ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Høyesterett ville ha råd fra EFTA-domstolen om havnearbeiderne kan bruke boikott for å presse fram en tariffavtale med Holship i Drammen. Det har Høyesterett fått, men til tross for at norske lover må følge EØS-avtalen, kommer ikke EFTA med noen konkrete konklusjoner.

Det sier Stein Evju, professor i arbeidsrett ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo til Transportarbeideren, etter at EFTA-domstolen i midten av april besvarte en forespørsel fra Høyesterett om boikott av Holship er i strid med EØS-avtalen for å få selskapet til å undertegne tariffavtalen til havnearbeiderne.

• Håper Høyesterett berger tariffavtalen

Konkluderer ikke

– EFTA-domstolen uttaler seg på et forholdsvis generelt nivå, og gir for så vidt anvisninger på vurderingstemaer, men EFTA-domstolen konkluderer ikke om det konkrete som er det Høyesterett må ta stilling til. Det går veldig klart igjennom hele EFTA-domstolens uttalelse at slik er utgangspunket og slik er bestemmelsen i EØS-avtalen å forstå. Om det er slik eller ikke, tilligger det den nasjonale domstolen å ta stilling til. Det er en lang rekke av uttalelser og spørsmål som må vurderes konkret innenfor den rammen av konkurranse- og etableringreglene som er temaet for uttalelsen og de spørsmålene Høyesterett stilte. Det er så mange konkrete spørsmål som må vurderes at det er vanskelig å si at uttalelsen går den ene eller andre veien, sier Evju.

• Holship-saken til Høyesterett

Ikke hjemlet i lovverket

Ifølge professoren er det første gang på tolv år at Høyesterett har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.

– Så vidt jeg kan erindre har det ikke forekommet i en arbeidsrettslig sak som denne tidligere, og jeg har heller ingen erindring om hvordan Høyesterett har forholdt seg til svar på egne spørsmål, sier han.

Transportarbeiderforbundets leder, Lars Morten Johnsen, hevdet da uttalelsen fra EFTA-domstolen kom, at Høyesterett ville bryte norske lover og regler dersom konklusjonen ble at boikott var ulovlig. Han har blant annet pekt på at Høyesteretts egen dom i Sola Havn-saken bekreftet at et slikt kampmiddel kunne brukes. Stein Evju mener imidlertid at det er vesentlig forskjell på den saken og Holship-saken.

– I Sola havn-saken ble ikke det EØS-rettslige i forhold til konkurranseregler et tema. Det er jo et tema nå, og det betyr at utgangspunktet for en vurdering er annerledes enn den gang. Fortrinnsretten er ikke hjemlet i norsk lov, men hadde den vært det, ville EØS-reglene hatt forrang over nasjonal lovgiving. I EØS-lovens paragraf 2 heter det at «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.», sier han.

• Transportarbeiderforbundet vant i lagmannsretten

Staten må svare

I Norge er det som kjent slik at ILO-konvensjonen som Norge ratifiserte i 1974, og som skal sikre havnearbeiderne fortrinnrett til lossing og lasting av skip, praktiseres gjennom tariffavtalene til havnearbeiderne. At Arbeidsretten gjennom to dommer har utvidet unntaksbestemmelsene så mye at havnearbeiderne og Transportarbeiderforbundet mener unntaket er blitt hovedregel, og dermed bryter med ILO 137, kan det ifølge Evju gjøres noe med.

- Hvis noen skulle mene at tariffavtalen slik Arbeidsretten har tolket den, nå ikke oppfyller kravene i ILO 137, er det to måter å ta dette opp på. Man kan ta det opp med departementet for å få svar på om staten ser tariffavtalen slik den er forstått, som et problem i forbindelse med statens forpliktelser overfor ILO. Den andre måten er å ta det opp i tarifforhandlingene. Enten må man forholde seg til rettens avgjørelse, eller så må man ta en kamp for å få en annen bestemmelse inn i tariffavtalene, avslutter Stein Evju.