Da lastebilsjåfør Marius Gundersen ikke klarte å løfte kaffekoppen fra dashbordet, skjønte han at noe var galt
Marius (48) fikk slag bak rattet. Sjekk om du kan være i faresonen og hvordan du oppdager faresignalene.
Langtransportsjåfør Marius Gundersen fikk slag i fjor vår. Han merker fremdeles at han er svakere i venstrearmen enn han var før han fikk slag.
Roy Ervin Solstad
res@lomedia.no
I 20 år kjørte Marius Gundersen lastebil. Hans siste jobb var langtransport mellom Rygge og Bodø for Toten Transport, og fem dager i uka var veien hans hjem.
Rett på sykehus
Det fikk en brå slutt i mars i fjor.
– Mens jeg satt og kjørte mista jeg plutselig kraften i halve kroppen, men det jeg reagerte mest på var at jeg ikke klarte å løfte kaffekoppen fra dashbordet, forteller 48-åringen som kommer fra Odnes, en halvtime rett vest for Gjøvik i retning Dokka.
Etter først å ha spurt om å låne blodtrykksmåler av en kollega, ber kollegaen ham i stedet om å ringe legen.
– Legen sendte meg rett på sykehuset. Der ble det konstatert slag, fortsetter han.
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Tre tidligere slag
Kanskje enda mer skremmende var det at røntgenbildene av Gundersen sitt hode som konkluderte med at han hadde fått slag gjennom en propp i en blodåre i hjernebarken, ikke bare viste ett slag.
– På bildene så de også tre gamle slag, og det verste er at når jeg tenker etter, så vet jeg i hvert fall om to av dem. Det er skremmende at vi ikke går til lege tidligere, men vi yrkessjåfører skal jo ikke være syke. Derfor overser vi ofte advarslene, sier han.
Da han selv fikk slag fungerte både sansene og hodet, men Gundersen innrømmer at han har vært veldig heldig.
Vil ikke tilbake som sjåfør
Jobben som sjåfør har han derimot ikke vendt tilbake til. Selv om han har fått tilbake sertifikatet for lastebil.
– Noen klarer å komme tilbake etter et slag etter seks måneder. Noen kommer tilbake etter tolv måneder, men det klarte ikke jeg. Jeg har ikke noe i en storbil å gjøre enda. Derfor sa jeg opp jobben min etter ett år som sykmeldt. Jeg er ikke i stand til å kjøre langtransport nå. Ikke når jeg blir så sliten i kroppen, sier han.
Ikke det at Gundersen har satt seg i sofaen og ventet på å bli bedre. I hans tilfelle er det snarere tvert i mot.
– Jeg tror aldri jeg har gått så mange turer som jeg har gjort det siste året. På rette strekninger kan jeg gå i timevis, men går jeg opp en bakke havner jeg i kjelleren med en gang. Det er også ganske vanlig. Uansett hvor godt trent man er, påpeker han.
«Raskere tilbake»
Eks-sjåføren beskriver seg som normalt godt trent før han fikk slag i fjor vår. Den treningen han har gjort i etterkant har kommet etter råd og vink fra oppfølgingsteamet for slagpasienter på Solås i Gjøvik, en underavdeling av rehabiliteringsinstitusjonen på Ottestad utenfor Hamar. Der får slagpasientene hjelp av både fysioterapeuter, leger og psykiatere.
– Jeg har blitt fulgt opp av noe som heter «Raskere tilbake». Det handler ikke om at man skal raskere tilbake i jobb, men raskere tilbake til livet. Slike tilbud er det dessverre ikke alle som har, men de er veldig bra, skryter han.
• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale
Sykdommen synes ikke
Utfordringen til Gundersen er at det ikke synes på ham at han har hatt slag. Han snakker artikulert og ansiktet er ikke lammet på den ene siden slik man kan se hos mange som har hatt slag.
– Det er helt tilfeldig hvordan dette slår ut. Noen blir lamme, spesielt i venstresiden. Jeg har vært heldig motorisk, selv om også jeg merker at jeg er svakere i venstresiden enn jeg var. Noen mister taleevnen, men som du hører har jeg beholdt både den og galgenhumoren min. Uten den ville dette vært et tungt år. Det verste er likevel at ungene ikke forstår at jeg ikke kan være med på like mye som før, siden jeg blir så fort sliten. Det vet jeg også at andre slagpasienter opplever, forteller han.
Trener opp hjernen
Han sliter også med korttidshukommelsen.
– Jeg må dobbeltsjekke alt jeg gjør, for jeg husker ikke å gjøre det eller glemmer at jeg har gjort det. Det kan være om jeg har skrudd av komfyren på kjøkkenet, eller om jeg husket å skru av lyset på badet enda jeg sa til meg selv at det måtte jeg huske på denne gangen. Samtidig har jeg plutselig begynt å huske ting som skjedde da jeg var ung i detaljer. Det husket jeg jo aldri før, ler han.
Tipset han fikk fra rehabiliteringsteamet var ikke bare å trene opp kroppen etter slaget. Også hjernen trengte trim.
– Man må jo bruke hjernen, så jeg har begynt å lese igjen det siste året, sier han og ramser opp den ene forfatteren etter den andre som han har saumfart skribleriene til.
Den manglende kortidshukommelsen gjør det også vanskelig å møte folk.
– Det er slitsomt å møte folk ute. Du ser frisk ut, men er ikke frisk. Du vet hva du vil si, men får ikke ut ordene, og du husker ikke folk du har kjent tidligere, fortsetter han.
• Disse yrkene får trene i arbeidstiden
Kollega fikk også slag
Siden slaget i mars i fjor har han vært innom sin gamle arbeidsplass på Toten Transport for å drikke kaffe og holde seg litt i miljøet. Da har selvsagt det å få slag blitt diskutert, og begynnelsen av april ble det enda mer aktuelt da en kollega også ble rammet av slag.
– Jeg er redd han ble rammet enda hardere enn meg, sier Gundersen stille.
Han synes det virker som det bare blir flere og flere som blir rammet.
– Derfor er det så viktig å få folk til å bli oppmerksomme på faresignalene. Har du fått en liten propp, men føler deg bedre etter tre-fire timer, må du likevel til lege så fort som mulig, sier han.
Se etter faresignalene
Derfor ber han dem som lurer på om de kan ha fått slag om å se deg i speilet for å sjekke om ansiktet er litt skjevere enn vanlig. Du kan også holde henda foran kroppen i ti sekunder med lukkede øyne. Om venstrehånda har falt litt, kan man være rammet. Det samme om man oppdager at man snakker snøvlete til tross for at man er edru.
– Dette er de første tegna, og da er det ingen grunn til å vente. Er du mindre heldig enn meg og har fått blødning, er det snakk om minutter, advarer han.
Etter slaget har han gått på en coctail av blodfortynnende medisiner hver dag.
– Det må jeg gjøre resten av livet, men det er bedre enn å risikere enda et slag, avslutter Marius Gundersen.
• Følg oss på Facebook
– Ikke tro at faren er over om du føler deg litt bedre etter det som kan ha vært et slag. Kom deg til legen uansett, sier Marius Gundersen.
Roy Ervin Solstad
Alkohol, røyking, stress, usunn mat og lite trening, kan utløse slag, mens trening, sunt kosthold og mindre av både stress, røyk og alkohol vil virke forebyggende.
Roy Ervin Solstad
Er du i faresonen?
De viktigste risikofaktorene for å få hjerneslag er:
• Høyt blodtrykk
• Røyking
• Høyt alkoholforbruk
• Hjertesykdom
• Diabetes
• P-pillebruk i kombinasjon med røyking (for yngre kvinner)
• En av åtte som har hatt drypp (blodforsyningen til hjernen stopper opp) får slag innen tre til seks måneder.
Kilde:
Landsforeningen for slagrammede
Slik kan du forebygge
Redusere påvirkningen av risikofaktorene ved for eksempel å:
• Spise mindre fett, sukker og salt
• Slutte å røyke
• Trene regelmessig
Kilde:
Landsforeningen for slagrammede
Slik kan du avsløre hjerneslag (FAST-regelen):
F = FJES:
Be personen smile eller le. Skjevt smil er symptom på slag.
A = ARM:
Be personen løfte begge hendene. Kan ikke armene holdes løftet, er det symptom på slag
S = SPRÅK:
Be personen si en enkel setning, som: «Sola skinner i dag». Finner vedkommende ikke ord, er det symptom på slag.
T = TALE:
Sjekk om personen snakker utydelig. Snøvling er symptom på slag.
Ved ett eller flere FAST-symptomer, ring 113.
Se også videoer på slagsymptomer.no
Fakta om hjerneslag
• 85-90 prosent av hjerneslagene oppstår som følge av blodpropp.
• Ti til tolv prosent oppstår som følge av at en blodåre i hjernen brister (hjerneblødning).
• Tre til fem prosent er hjernehinneblødninger som er akutt blødning fra pulsårer inne i skallen, men utenfor selve hjernen.
• Rammer ca. 15.000 personer i Norge hvert år.
• En tredel vil gjenvinne full eller tilnærmet full funksjon etter slag.
• Dødeligheten har sunket de siste tiår. Likevel dør en tredel.
• De fleste som får hjernelsag er eldre mennesker.
• Antall slag vil trolig øke med 50 prosent de neste 20 årene som følge av at andelen eldre i befolkningen øker.
Kilde: Landsforeningen for slagrammede