TRIVSEL PÅ JOBB: Joakim Hagen er opprørt over de feilproduserte humpene, som han mener SVV nesten overså.
Privatfoto
Bussjåfører vil ha fartsputer istedenfor fartshumper
Joakim kjører over 60.000 fartshumper i året - frykter ryggen blir ødelagt
Bussjåfør Joakim Hagen er redd fartshumper skal ta knekken på ryggen hans.
fride.gjedebo.gjertsen@lomedia.no
Den svenske rapporten «Bus Drivers’ Exposure To Mechanical Shocks Due To Speed Bumps» av Johan Granlund og Andres Brandt viser at risikoen for ryggskader øker betraktlig med antall passerte fartshumper.
– Jeg fyller 23 år nå i desember og kan ha 52 år igjen bak rattet etter dagens ordning. Jeg passerer grovt regnet rundt 60.000 fartshumper i året! Hvis denne svenske rapporten stemmer vil dette definitivt gi meg en mildt sagt jævlig avslutning på livet med ruinert rygg, forteller Joakim Hagen som selv er bussjåfør i Molde.
Ønsker fartsputer
Hagen sitter i Bransjerådet for buss, hvor de er enige om at dette problemet burde få mer oppmerksomhet. De mener at en kunnskapsmangel på dette området i etaten, både i byene og distriktene, gjør at det ikke tas nok på alvor.
– Hvorfor skal jeg godta at vegvesenet setter opp humper i hui og hast, når det setter meg og mine kollegers helse i fare? spør han retorisk.
Tidligere i år havnet Joakim Hagen i en diskusjon med Statens Vegvesen (SVV) da de fikk beskjed om at deler av ruten i Molde skulle freses, reasfalteres og få nye humper på de samme plassene. Han kontaktet SVV med et ønske om å bytte ut sirkelhumpene med fartsputer. Svaret fra SVV var at det var for sent å gjøre noen endringen denne gangen, men at sirkelhumpene ville bli byttet ut med modifiserte sirkelhumper. Den modifiserte sirkelhumpen ser ut som en vanlig hump, men har en mykere start og slutt som gjør bussens sammenstøt mildere.
FARTSPUTE: Illustrasjon av fartsputer fra håndboken om fartsdempere av Statens Vegvesen.
Håndboken for fartsdempere SVV
• Transport vil ikke gi seg, selv om det blir tap i Høyesterett
Viderefører ansvaret
– Samtidig i svaret skrev de «... men det forutsetter selvsagt at den blir riktig laget av entreprenøren.» Den setningen skremmer meg, for det gir meg følelsen av at de skyver fra seg ansvaret. Det er for mye på risk til å ikke ta dette seriøst, sier Hagen.
Resultatet var at entreprenøren bygde vanlige sirkelhumper og ikke modifiserte sirkelhumper slikt SVV hadde bestilt. Dette klagde Hagen inn etter tre uker og senere ble det sendt en stengevarsling av ruten til Nettbuss. Denne stengevarslingen ble sendt videre til SVV som ifølge Hagen satte jurister til å sjekke om bussjåførene hadde lov å gjennomføre slike foretak.
• Mamma skal lære polske sjåfører å kjøre lastebil i Norge
SVV ordner opp
Til slutt fant SVV ut at fartshumpene var feillagd. Siden det på dette tidspunktet var for sent å lage nye humper, ble de mildertidig frest til en roligere overgang, før det neste år vil komme nye. SVV reklamerte på arbeidet ovenfor entreprenøren.
– Problemet kan være at entreprenøren vet hvordan en vanlig sirkelhump ser ut og ikke tenker så mye på at det står modifisert foran, sier Hagen.
Statens vegvesen forteller at en slik type uttalelse, som Hagen fikk i mailen, simpelt forklarer at det kan skje feil hos de entreprenørene som leies inn. Det er er ikke en fraskrivelse av ansvar, SVV må fortsatt sørge for at sluttproduktet blir riktig.
– Arbeidene som utføres på våre anlegg og veier vi har ansvar for, gjennomføres av private entreprenører på oppdrag fra etaten. Feil og mangler i utførelsen kan selvsagt skje. Da er det Vegvesenets ansvar for å sørge for at sluttresultatet blir som fastlagt i kravspesifikasjonene, sier Kjell Bjørn Vinje, pressesjef i SVV.
HUMPER: Øverst er byggingen av en modifisert sirkelhump illustrert (ved 40km/t fartsgrense). Nederst er byggingen av en vanlig sirkelhump illustrert (ved 40kmt/t fartsgrense).
Håndboken for fartsdempere SVV
• Konkurransen fra utenlandske billigselskaper gjør norske lastebiler utrygge på vinterføre
Upraktisk for alle
Hagen forteller at grunnen til at fartsputer er bedre enn sirkelhumper for bussjåførene, er både at det blir en mindre hard bevegelser i bussen og at man ikke må senke farten alt for mye. De ligger som to klosser i veien, slik at store kjøretøy kan ha forhjulene på utsiden. Samtidig får de en bevegelse på de indre hjulene og må senke farten for å sikte seg inn. For personbiler vil det fungere som en vanlig hump.
– Med vanlig sirkelhump får vi et veldig brått og hardt slag i bussen, i tillegg må vi ned 15 til 25 km/t i fart. Det blir både ubehagelig for bussjåføren og passasjerene, men også de andre i trafikken som hindres av saktegående busser, sier Hagen.
• Krever minstelønn på lastebil i Norge
Oppfordre lokalt samarbeid
Peter Hansen, forbundssekretær i NTF med hovedansvar for bussbransjen, forklarer at vanlig sirkelhump kan bli valgt over den modifiserte fordi denne er mindre kostbar og enklere å produsere. Han forteller at det i utgangspunktet er slik at de som utfører veiplanleggingen skal rådføre seg med busselskaper, rutebilselskaper og tungtrafikken i tilknytning til de tiltakene som skal gjøres.
– Det kan jo hende vi må oppfordre lokale foreninger til å ta kontakt med fylkeskommunen for å sikre at man blir innvolvert i disse planprossesene, sier Hansen.
• Alenearbeidere er utsatt for mange farer
Trenger lokalt engasjement
Han mener det lokale engasjementet kan ha en positiv effekt, og oppfordrer de tillitsvalgte til å ta opp problemene så fort de oppdages.
Han har forståelse for at bussjåførene engasjerer seg i fartshumpene, siden de oftere møter på disse enn vanlige bilister.
– Jeg kan tenke meg at man kjenner det på kroppen når man kjører over de så mange ganger daglig. I tillegg er rutetidene ofte oppsatt med små marginer og da kan nye fartshumper føre til stress og trøbbel med rutetidene for sjåførene, sier Hansen.
• Nå kan du prøve en buss som kjører av seg selv
Nøye ved reklamasjon
Leder for asfaltseksjonen i SVV, Thor Asbjørn Lunaas, forteller at feilen med de nye fartshumpene ligger i at utførelsen ikke var nøyaktig nok. Altså en feil som ikke ligger i SVV sin utførelse av nyleggelse av fartshumpene. Han legger til at dette er en krevende jobb å utføre, hvor man må legge mye arbeid i å få den modifiserte sirkelhumpen rett. Grunnen til at Joakim Hagen kan ha synes det har gått sent, forklarer Lunaas med at oppmålingene må gjøres nøye når det gjelder en reklamasjon på arbeidet.
• Følg oss på Facebook
Sikrer myke trafikanter
Senioringeniør ved Planlegging og grunnervevseksjonen i SVV, Trang Nhat Thi Tran, skriver i en epost til Transportarbeideren at Vegdirektoratet har lite kjennskap til saken i Molde og understreker at de kun kan gi generelle fagsvar.
– Jeg kjenner ikke til tilsvarende feil ved bygging av modifisert sirkelhump andre steder i landet, men fartshumper er en av de mest effektive tiltakene for å senke farten på kjørende, noe som er spesielt viktig for trivsel og sikkerhet hos myke trafikanter som gående eller syklende, skriver hun.
Tran mener at den modifiserte sirkelhumpen er best humpen for buss, fordi den gir en mykere overgang, mens fartsputene som Hagen ønsker seg, gir mindre sikker fartsreduksjon og en del praktiske utfordringer.
– Tunge kjøretøy, MC og større personbiler har mulighet til å kjøre fort over fartsputene, og vedlikeholddsmessig viser det seg at de skarpe hjørnene slites raskt i både asfalt og betong. Siden fartsputer i betong er vanskelig å reparerer må de skiftes ut. Flere påpeker også problemer med brøyting og at bilister kjører midt i veien for å unngå fartsputene, skriver hun.
Tran er enig at det er viktig å involvere de som bruker veien så tidlig som mulig i planleggingen. Sammen med rådgivende ingeniører og forskningsmiljøer mener SVV at de har god kunnskap om fartsdempende tiltak. Det forskes både i inn- og utland på området og kunnskap og informasjon utveksles.
– Er det ønsker og uenighet knyttet til en spesiell vei eller løsning tar vi gjerne en runde på det, enten det er fagforeningen, busselskapet, kommunene, fylket eller andre aktører, skriver hun.
Fritt for ryggskader
Når det gjelder ryggskader knyttet til bruken av fartshumper, påpeker Tran at forskningen strides. Han henviser til en dansk utredning fra 2008 som skal vise at dette ikke er et problem om den modifiserte fartshumpen er riktig laget og fartsgrensen overholdes av sjåføren.
– Det bemerkes at stort sett alle humper, der det er mulig å passere humpen med buss og en fart på 30 km/t uten å skrape understellet, har lav risiko for uønskede helseeffekter på lang sikt, skriver Trang Nhat Thi Tran.
• Stortrives som skolebussjåfør i Setesdal
• Aisha får kjeft fra både somaliere og nordmenn
• Jan Erik varslet om grov korrupsjon på sin arbeidsplass - nå er han med i varslerutvalget
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard