ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

– Mange mener det siste var en større bedrift enn å gå til krig mot fagbevegelsen, sier Karlson Lingwood, forbundssekretær i det britiske transportarbeiderforbundet, RMT (Rail, Maritime & Transport).

Færre fagorganiserte

Da Margareth Thatcher overtok som statsminsiter i Storbritannia i 1979 startet hun og hennes konservative regjering en kamp mot fagforeningene. Målet var å redusere fagbevegelsens makt og å få redusert antall streiker. Den avgjørende kampen stod i 1984-85 da gruvearbeiderne gikk ut i streik i protest mot kutt i næringa. Det ble en blodig streik der tre ble drept, tusener skadd og gruvearbeiderforbundets midler beslaglagt etter at streiken ble kjent ulovlig. Etter et år i streik gikk de fleste gruvearbeiderne tilbake til jobb igjen, uten å ha fått gjennomslag. Året etter stod striden mellom aviseierne og typografene, men også der tapte fagbevegelsen.

Nå drøyt 30 år senere er konklusjonen at fagbevegelsen er blitt varig svekket.

– Det var langt flere fagorganiserte i Storbritannia på 70-tallet før Thatcher overtok enn det er i dag, sier Lingwood.

Det samme gjelder omfanget av tariffavtaler.

– For få år siden var 29 prosent av arbeiderne i Storbritannia dekket av tariffavtaler. Nå ligger tallet rundt tyve prosent: Det er kritisk for fagbevegelsen, understreker han.

• Slik viser britene sin kjærlighet til fagbevegelsen

– Døde ikke med Thatcher

Waliseren Lingwood har jobbet over 20 år til sjøs, men startet sin yrkeskarriere som havnearbeider. Han ble raskt involvert i fagforeningsarbeid på lokalt nivå, så sentralt, før han i 2012 ble valgt inn i styret i RMT. Siden januar i år har han vært fulltidsansatt forbundssekretær i RMT, eller National Union of Rail, Maritime and Transport Workers, som er det fulle navnet.

RMT har i dag rundt 80.000 medlemmer, deriblant mange bussjåfører og taxisjåfører i de svarte taxiene i byene London, Birmingham og Preston.

Utfordringen til RMT og andre fagforeninger i Storbritannia er det Lingwood kaller anti-fagforeningslover.

– Vi trenger minst 40 prosent organiserte for å kunne streike, og mange unge i dag er apatiske og bryr seg verken om politikk eller fagforeninger. Vi ser en hel generasjon som har mistet disse verdiene, for Thatcher sin ideologi døde ikke med henne, sier han og viser til New Labour

Det var en høyredreiningen i det britiske Arbeiderpartiet som startet med Neil Kinnock før det skjøt ordentlig fart med Tony Blair. Sistnevnte fikk blant annet Labour til å akseptere store deler av de reformene som Thatcher og senere John Major og de konservative hadde gjennomført i løpet av sin regjeringstid fra 1979 til 1997.

• D-dag for britisk stålindustri

Må jobbe smartere

Til tross for slike vanskeligheter, har ikke RMT noen planer om å legge seg ned for å dø. Det er fremdeles streiker i Storbritannia, og fagbevegelsen tapar langt fra alle slag.

– Vår suksess er avhengig av våre tillitsvalgte. Vi må være proaktive for å forhindre angrep på våre rettigheter, og proaktive tillitsvalgte gjør oss sterkere, sier han.

Slike tillitsvalgte får man ikke gratis.

– Det positivte med RMT er at vi har en klar strategi for å nå et mål. Vi kan ikke bare verve medlemmer, vi må også utdanne dem, slik at de kan ta kampen, sier han og viser til seieren for togrengjørerne på jernebanestasjonen Kings Cross i London.

• Fire myter om britisk jernbaneprivatisering

Lingwood mener at fagbevegelsen må bli flinkere til å sette press på arbeidsgiverne, og å bygge kampanjer som kan få stor støtte fra opinionen og vanlige folk.

– Sosiale medier gir oss en stor mulighet for å bygge slike kampanjer, og særlig for yngre medlemmer er det et viktig verktøy om det blir brukt riktig. Det gir oss anledning til å nå tusenvis av mennesker på kort tid med korrigering av løgner og feilinfo fra arberidsgiverne, påpeker han.

Det betyr imidlertid ikke at alt fagforeningsarbeid kan foregå via sosiale medier.

– Skal vi vinne kampen kan vi ikke bare jobbe hardere. Vi må også jobbe smartere. Samtidig er vi nødt til å få folk på møter. Vi må fremdeles ha debatter mellom folk, sier han.

• Et britisk nei til EU kan svekke europeisk fagbevegelse

Barberte hodet

Da Lingwood var i Norge nylig møtte han magne fagforeningskamerater, og fikk gå foran i 1. mai-toget i Oslo. Det ble en spesiell opplevelse.

– Jeg har visst veldig lite om norsk fagbevegelse, men har forstått at LO er en veldig sterk bevegelse, og at 1. mai var veldig godt organisert. Jeg møtte også havnearbeiderne i Oslo, og ønsker å lære mer om konflikten har med arbeidsgiverne, sier han.

Kanskje har han selv et og annet å lære bort om å få gjennomslag i de store mediene også. Da koreanske fagforeningsledere barberte av seg håret for å vise styrke i kampen mot privatisering av jernbanesektoren, ble det arrangert en støttedemonstrasjon utenfor den koreanske ambassaden i London.

– Jeg ville vise solidaritet og gjøre noe som skapte mediaoppmerksomhet. Så hodet mitt var kaldt, men hjertet banket varmt for fagforeningskameratene i Korea, avslutter Karlson Lingwood.