Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Denne våren har diskusjonen rundt hva som skal skje i havområdene 3utenfor Lofoten blusset opp igjen. En diskusjon som har hatt bølgedaler og –topper de siste 40 årene.

Allan Sande, professor i sosiologi ved Universitetet i Nordland, mener regionen vil stagnere om det ikke snart kommer en avgjørelse. Han håper politikerne fortsetter å følge den linja som har vært fulgt de siste 1 000 årene, og satser på kystkulturen.

– Hele nasjonen er bygd på ressursene i dette området. Lofoten har vært en pengemaskin og innovasjonsmaskin. Nasjonalinntektene har historisk sett vært fra skreifiske og tørrfisksalget, slår Sande fast.

Hollandsk syke

Han frykter at drømmen om et oljeeventyr skal utvikle seg til et mareritt. For selv om oljen har vært en gave til nasjonen Norge, er ikke de lokale utsiktene nødvendigvis det samme.

– Det siste oljefelt som er åpnet, Skarv-feltet, har skapt 350 arbeidsplasser, og det kostet 35 milliarder å åpne. Det er mye penger for få arbeidsplasser, sier Sande.

Han mener at man kan se noe av oljeeventyrets bakside på Sør-Vestlandet.

– Stavangerregionen holder på å drepe seg selv. Rederier får de ikke tak i mannskap til ferger og fiskebåter. Hurtigbåter blir innstilt på grunn av mannskapsmangel. Vi er i ferd med å bli avhengig av én næring. Det gjør oss sårbar både politisk og økonomisk. Vi klarer ikke å satse på nye vekstmuligheter og nye næringer, konkluderer Sande.

Turistmagnet

Sande, som selv har jobbet i oljeindustrien og vært NOPEF-medlem, mener oljeindustrien må begrenses. Både for at oljealderen skal forlenges, men ikke minst redusere skadevirkningene i økonomi og miljø. For Lofotens del argumenterer professoren for er realisering av planene om verdensarvstatus.

Han slår fast at potensialet er større lokalt med verdensarv kontra olje.

– For å få verdensarvstatus holder det å sende en søknad og sette opp et skilt. I Lofoten kan du få 500 arbeidsplasser ved å sende inn en søknad, sier Sande.

Han trekker fram Rocky Mountains i USA og Great Barrier Reef i Australia som et eksempel. Sistnevnte generer 30 milliarder på sin verdensarvstatus.

– Verdensarv skaper arbeidsplasser gjennom opplevelsesbasert turisme og forskning. På Vega har turistbesøket gått fra 6 000 til 30 000 siden verdensarvstatusen kom i 2004, sier Sande.

Ny politisk akse

Selv om petroleumsvirksomhet kommer til å bli et av de sentrale temaene i årets valgkamp, er Sande usikker på om det kommer noen avgjørelse med det første.

– Svakheten med parlamentarismen, er den sterke sektorstyringen. Ser vi bort fra forsvars- og utenrikspolitikken er det vanskelig å få til konsensuspolitikk i Norge. Med spørsmålet for eller mot oljeindustri i Lofoten har det blitt vanskeligere. De gamle blokkene er endret i dette spørsmålet. Høre-venstre-aksen er brutt her. Den nye aksen i dette spørsmålet går på tvers. Det er seks partier som går inn for vern og tre som går mot, sier Sande.

Han mener sektorstyringen gjør det vanskelig å få en lokal forankring.

– Det gir stor styringsevne i sektorene. Bakdelen er at det går ut over lokalstyret. Det ser vi særlig godt i saker som omhandler fisk og olje. Aktiviteten skjer lokalt, men det blir avgjort i rikspolitikken.