Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– LO vil miste innflytelse og bli parkert på sidelinja hvis LO-kongressen i mai vedtar å ta ut arbeidslivsdelen i EØS-avtalen, sier det mektige Fellesforbundets leder Arve Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

EØS-motstanderne i LO har mobilisert maksimalt etter at fagbevegelsen tapte kampen mot Arbeiderpartiet og innføringen av EUs vikarbyrådirektiv her i landet. Så langt har forbund som representerer halvparten av nær 900.000 LO-organiserte kommet med svært EØS-kritiske vedtak. Det har også Fagforbundet, LOs største forbund med over 300.000 medlemmer, gjort. Det mest sannsynlige kompromisset på kongressen, som ikke innebærer et nei til hele EØS-avtalen, kan bli å ta ut arbeidslivsspørsmål fra EØS-avtalen. Men mange i LO, inkludert ledelsen, vil jobbe hardt for å unngå dette.

– Kan ikke påvirke utenfor

– Du kan ikke påvirke det store flertallet i politikken hvis du stiller deg på yttersiden. Alle med et snev av faglig og politisk innsikt innser at det er umulig å ta arbeidslivsdelen, en av de fire frihetene, ut av EØS. Vi står i dag helt fritt til å bruke handlingsrommet i avtalen, som jo heller ikke har hindret oss i saker som differensiert arbeidsgiveravgift og vannkraft på norske hender, sier Bakke.

– Les også: NHO avfeier EØS-debatt

Han fastholder at EØS-striden som raser i LO nå er en fullstendig bortkastet sløsing med krefter på en EØS-sak som egentlig er for spesielt interesserte.

– Det kan bli et vedtak uten verdi i politikken og uten påvirkning på standpunktene til Ap, Høyre og Frp. SV, Rødt og Sp støtter EØS-motstanden, men den norske befolkningen skriker ikke akkurat etter disse partiene der de ligger og balanserer på sperregrensen, sier Bakke.

Han avviser imidlertid at EØS-striden har sprengkraft nok til at LO skal sprekke av den.

– Den største faren med EØS-debatten er at fagbevegelsen bruker kreftene feil. LO får dermed ikke gjort nok med de største utfordringene vi har, med alt fra privatisering til pensjonsspørsmål. Det blir også vanskeligere for de rødgrønne å vinne valget, spår Bakke.

– Ikke plagsomme

– Men er det ikke slik at EØS-kritikerne har et poeng i at Norge innfører EU-direktiver som i sum er arbeiderfiendtlige?

– Så langt har ikke direktivene reelt sett vært plagsomme, selv om noen av dem har hatt negativ innvirkning i land med andre systemer, som Sverige og Tyskland. Norge har den laveste ledigheten, den høyeste yrkesdeltakelsen og de beste sosiale ordningene i verden. Hadde vi hatt dette uten EØS, WTO, ILO og alle de andre internasjonale avtalene vi er med i? Vi har vært med på å få opp standarden i land vi konkurrerer med også. Arbeidstidsdirektivet var bra for Norge selv om det betydde lite her, sier Bakke, og sikter til at direktivet har medført harmonisering av arbeidstiden i Norge og land vi konkurrerer med.

– Les også: Jubler over EØS-opprør i LO

– Men du kommer ikke utenom at halve LO ser det annerledes?

– Slik jeg ser det, så er det flere ulike grupper som utgjør EØS-motstanden. Du har Nei til EU og Nei til EØS, som for så vidt kjører en ren linje. Men så er det en del som prøver seg på en variant fordi de ser at det ikke mulig å få et rent nei til EØS i LO. For disse er reforhandling av EØS-avtalen, for å ta ut arbeidslivsdelen, bare et første steg på veien mot nei til hele avtalen. Det er uredelig. Så har du andre igjen som mener EU-direktivene i for stor grad har berørt arbeidstakernes rettigheter. Så her er det mange ulike grupper med forskjellig ståsted. Mitt svar er at vi står fritt til å bruke handlingsrommet, sier Bakke.

I likhet med blant andre LO-leder Roar Flåthen håper Bakke at fagbevegelsen heller bruker kreftene på å unngå en regjering bestående av Frp og Høyre etter neste valg.

– Stortinget bestemmer

– Norsk lovgivning og regulering av arbeidsmarkedet blir bestemt i Stortinget. Slik har det vært, og slik vil det fortsatt være. Konfliktlinjen går ikke mellom Norge og Brüssel, men mellom venstre- og høyresiden i norsk politikk. Hvis ikke partene i arbeidslivet blir enige, så går gjerne en av partene til politikken for hjelp. Slik har det vært i 100 år. Det er Høyre og Frp, valgt av det norske demokratiet, som bestemmer konkurranseutsettingen i Oslo, og ikke Brüssel, sier Bakke.

– Arbeidsgiverne har forsøkt seg med søksmål rundt den norske allmenngjøringsordningen fordi de mener den er i strid med EØS-retten, men har tapt fullstendig, og de vil tape også når dette kommer opp i Høyesterett, spår Bakke. Allmenngjøring innenfor byggfag, verft og renhold sørger i dag for at alle i sektoren skal ha minstevilkår, uansett om de er organisert eller ikke. Bakke vil ha en sterkere og mer robust ordning som kan sørge for allmenngjøring til langt flere.

– Dette er den største utfordringen for fagbevegelsen nå, nemlig å få en enda mer bærekraftig regulering i det norske arbeidsmarkedet. Vi kan sikre alle et slikt minimumsgulv på lønn og arbeidsvilkår innenfor EØS-avtalen, som ikke er hinderet her, avrunder Bakke. (ANB)