– Oppklaringsprosenten vil øke kraftig, tror justisministeren.

Justisminister Knut Storberget (Ap) signerte torsdag avtalen mellom Norge og EU om å forsterke politisamarbeidet i Europa, den såkalte Prüm-avtalen.

Den innebærer at norske politimyndigheter får tilgang til opplysninger om DNA og fingeravtrykk i alle medlemsstatene. I tillegg får man tilgang til alle statenes kjøretøyregistre.

– Vi har jobbet med dette i tre år og er veldig glade for at vi har fått aksept for at Norge får tilslutning til avtalen, sier Storberget.

De andre medlemslandene vil samtidig få tilgang til norske registre.

– Dette er en revolusjon for politiet i hele Europa. Det vil bli mye enklere å oppklare kriminalitet, sier justisministeren.

Høyre: Norge somler

Høyre støtter Norges tilknytning til Prüm-avtalen, men mener det er liten grunn til å slå seg på brystet så lenge DNA-reformen i vårt eget land skrider så langsomt fram. Denne reformen trådte i kraft høsten 2008. Den innebærer at DNA-materiale fra kriminelle i mindre saker også kan registreres. Men arbeidet går altfor sakte, mener Høyre.

– Både analysetid og pris gjør at svært mange saker må henlegges fordi Rettsmedisinsk institutt gjør en for dårlig jobb, politidistriktene må vente på svar og at man ikke vil bruke private aktører, påpeker justispolitisk talsmann André Oktay Dahl overfor NTB.

Dette avviser Storberget kontant.

– Det er helt feil. Jeg har aldri forstått Høyres kritikk. Vi bruker over 100 millioner kroner årlig på dette arbeidet, og vi ligger ikke på etterskudd i forhold til EU, sier Storberget til NTB.

I september omfattet det norske DNA-registret nesten 17.000 personer, en økning på 40 prosent det siste året.

Sikrer personvernet

EU har heller ikke satt i verk Prüm-avtalen, blant annet fordi de mangler datautstyr, ifølge Storberget. Slik det ser ut nå, vil avtalen med Norge bli iverksatt i løpet av 2012.

Justisministeren forsikrer at det også er lagt inn sperrer i avtalen som skal sikre personvernet.

– EU ligger faktisk foran Norge på dette området, derfor har vi måttet stramme inn vårt lovverk hvis vi skulle være med i et samarbeid. Nå ligger det en ny politiregisterlov til behandling i Stortinget. Den omhandler blant annet hvordan politiet skal håndtere dataene som blir utvekslet, sier han.

Medlemsstatene kan søke fritt etter DNA-treff i hverandres registre. Men for å få identiteten til vedkommende, må man kontakte politiet i landet det gjelder. (ANB-NTB)