JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Ikke før har den politiske litteraturfestivalen Jernrosa slukket lysene – ja, alle plakatene er ikke engang fjernet fra bybildet, så braker det løs med 1. mai i Odda, en fysisk feiring for første gang siden 2019.

For industribyen innerst i Sørfjorden har stolte tradisjoner. Riktignok ble Smelteverket stengt for 19 år siden, men klokka 08.00 er det et lite knippe dresskledde menn i bevegelse mot Rådhuset og flaggstengene deromkring – både norske og rød flagg skal heises. De fire er enn så lenge de eneste som har stått opp i Odda. Men oppi i fjellene et sted, der snøen fortsatt ligger, hører vi saluttene – fast tradisjon det også.

FLAGGHEISING: Klokka 08.00 skal flagget opp.

Jan-Erik Østlie

I Odda kødder de ikke med arbeidernes festdag. Været er upåklagelig, ikke ei sky på himmelen – det eneste av skydotter det er mulig å få øye på er røyken fra Zinken, eller Boliden, der ute i fjorden. Arbeiderklassen i Odda går ikke bare i tog 1. mai, nemlig, de jobber også – både votter og vinter.

Lindeplassen

Det er på Lindeplassen, rett utafor det nedlagte Smelteverket, bare et steinkast fra LO-Huset, det meste skjer på 1. mai i Odda. Solidaritetsgudstjenesten går i kirka, sjølsagt – det skulle bare mangle – men på Lindeplassen spiller Odda Musikklag, her monteres flaggborgen for felles vandring til Rådhusplassen der det er kransenedlegging på minnesmerket over de 21 falne under andre verdenskrig.

Vi serveres dikt og ikke noe fanteri, før de frammøtte igjen toger tilbake til Lindeplassen. Ny krans på minnetavla etter den spanske borgerkrigen. Og mer kultur. Presis klokka 13.30 og fra medbrakt talerstol: Julie Lødrup, LOs førstesekretær og nyslått vinner av Jernrosas ærespris som hovedtaler.

Julie Lødrup, hovedtaler

Jan-Erik Østlie

Etter henne følger det som seg hør og bør på en sånn dag en mengde kortere appeller om likt og ulikt (se faktaboks). Klokka 15.00 buldrer nye salutter fra fjellsida og 1. mai-toget i Odda går fra Lindeplassen til Odda Sjukehus og tilbake igjen. Her må imidlertid Frifagbevegelses utskremte, men helt uthvilte og feberfrie, melde pass. Oslo kaller, det er lang vei hjem og mandag 2. mai er atter en arbeidsdag.

Arbeidsfolk et ikkje østers

Lødrup konsentrerte mye av sin hovedtale om kampen mot høyreekstremismen og ukrainakrigen. Om et Russland som nå representerer alt det arbeiderbevegelsen ikke gjør, ideer som fagbevegelsen skal bekjempe hver eneste dag.

Førstesekretær Lødrup fortalte videre at LO ønsker utenlandske arbeidere velkommen til Norge og norsk arbeidsliv, men på norske lønns- og arbeidsvilkår. Dessuten kom hun sjølsagt inn på sammenligningen mellom de to siste regjeringer, og var lite tvil om hvilken regjering LO foretrekker – den sittende.

– Solidariske fellesskap kan skape trygghet i en utrygg tid.

Arbeiderbevegelsen er et sånt fellesskap, sa Lødrup.

Eller som Lars Ove Seljestad sa det i et dikt og på sin måte:

– Arbeidsfolk et ikkje østers.

Lars Ove Seljestad leste dikt

Jan-Erik Østlie

1. mai på Lindeplassen

Jan-Erik Østlie

Kul t-skjorte.

Jan-Erik Østlie

Spaniaminnesmerket.

Jan-Erik Østlie

TRADISJONER: I Odda, ett av arbeiderbevegelsens mange Mekka, veit de hva de har å gjøre 1. mai.

Jan-Erik Østlie