JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FRUSTRERTE. Sabah de Gelibert (t.v.) och Magali Maazouz, jobber ved sykehuset i St Denis, utenfor Paris. De mener presidenten ikke aner hva slags forhold de jobber under.

FRUSTRERTE. Sabah de Gelibert (t.v.) och Magali Maazouz, jobber ved sykehuset i St Denis, utenfor Paris. De mener presidenten ikke aner hva slags forhold de jobber under.

Kristofer Sandberg

– Macron, dette orker vi ikke mer!

Veldig få er fagorganisert. Likevel streikes det over en lav sko i Frankrike. Nylig var det de offentlig ansatte som tok til gatene for å protestere mot politikken til president Emmanuel Macron.
2017110909310020171110115005

merete.jansen@lomedia.no

«Vi klarer ikke mer». «Tilbudet fra det offentlige er i ferd med å bryte sammen». Slik var gjennomgangstonen da flere hundre tusen streiket og demonstrerte over hele Frankrike 10. oktober.

For første gang på over ti år hadde alle de ni hovedorganisasjonene klart å samle seg bak felles faner.

De krevde økte lønninger og større respekt for den jobben som gjøres av offentlig ansatte. Dette skjedde like etter at Macron og regjeringen hans hadde foreslått å fryse lønningene til de statsansatte fra neste år og å gjeninnføre en karensdag.

Macron undertegnet omstridt arbeidsmarkedsreform

Først ut fra Place de la République toger som vanlig landets eldste og tradisjonelt sett sterkeste fagorganisasjon, CGT, med røtter i kommunismen.

Dette skjer få uker etter at foreningene lengst til venstre hadde arrangert egne opptog for å protestere mot endringene i arbeidsloven for privat sektor. Endringer som blant annet skal gjøre det enklere å ansette midlertidig og å sparke fast ansatte.

Til privat sektor

For noen er likevel privat sektor å foretrekke fremfor offentlige arbeidsplasser som er presset til det ugjenkjennelige. Sykepleier Catherine Glaz jobbet fem år på det største, statlige sykehuset i Paris, La Salpetrière. Nylig klarte hun ikke mer og søkte seg til en liten, privat institusjon:

– Antall pasienter per pleier ble i løpet av disse årene doblet. Vi måtte jobbe med pasienter fra flere ulike avdelinger, med ulike typer lidelser, så det var håpløst å få noen skikkelig oversikt over hva som feilte den enkelte.

GA OPP. Sykepleier Catherine Glaz orket ikke å fortsette i jobben ved landets største sykehus, bak henne her. Hun følte seg redusert til en robot som ikke kunne yte omsorg.

GA OPP. Sykepleier Catherine Glaz orket ikke å fortsette i jobben ved landets største sykehus, bak henne her. Hun følte seg redusert til en robot som ikke kunne yte omsorg.

Kristofer Sandberg

Glaz følte at hun fungerte mindre og mindre som en omsorgsperson, og stadig mer som en robot som bare gikk rundt og delte ut piller og tok blodprøver.

– Hvis noen gråt, var det ikke rom for å trøste dem!

Et annet problem var ifølge Glaz at det var blitt umulig å planlegge livet sitt fordi man hele tiden ble satt opp andre vakter på svært kort varsel. Dette får man ikke engang ekstra betalt for.

– Men det er ikke først og fremst dét dette handler om. Det handler om grunnen til at vi har valgt dette yrket. Ønsket om å gjøre en god jobb for pasientene.

Levende mennesker

I demonstrasjonen som beveger seg rolig via den historisk viktige plassen Bastillen mot Place de la Nation, møter vi sykepleierne Maazouz Magali og Sabah de Gelibert som fortsatt jobber for staten.

– Pasientene får ikke den pleien de har krav på. Ofte gjøres det feil fordi man har for mye å gjøre. De må skjønne at dette handler om levende mennesker, ikke bygninger eller dokumenter, sier Magali.

– Hva bør Macron gjøre?

– Gå av! Eller så kan han ta av seg penskjorten og komme og hjelpe oss – se hvordan vi faktisk har det!

Øynene gløder og det gestikuleres vilt hver gang vi spør hvorfor folk deltar i makeringen. Men stemningen er likevel rolig der tusener etter tusener rusler langsomt forbi, midt på de brede boulevardene. Langs løypen er det rikelig med servering av nystekt kebab og sterkt krydrede pølser, og fra rullende varebiler utstyrt med bar i baklukene, kan de kjøpe seg et glass vin for én euro.

Flere saker

Fransk jernbane privatiseres i små biter
Offentlig ansatte må tåle å kalles for latsabber og unnasluntrere
Politibilen ble inndratt, den neste skuddsikre vesten må han kanskje betale selv

STORT OPPMØTE. Alexis Lacroix henger opp en fane langs ruten der flere titusener snart skal passere i protest mot regjeringen til Emmanuel Macron.

STORT OPPMØTE. Alexis Lacroix henger opp en fane langs ruten der flere titusener snart skal passere i protest mot regjeringen til Emmanuel Macron.

Kristofer Sandberg

Streiker ofte

Frankrike er kjent for de mange streikene sine. Det er ikke bare en myte at franskmenn ofte legger ned arbeidet, i fjor skjedde det 801 ganger, ifølge nettstedet cestlagreve.fr.

Altså mer en to ganger per dag.

Like godt kjent er det ikke, at Frankrike er ett av landene i Europa med lavest fagorganisering. Bare Estland og Latvia ligger lavere innenfor EU.

De franske tallene varierer fra åtte til 12 prosent, alt etter hvilken statistikk man lener seg på. Til sammenlikning er organisasjonsgraden rundt 50 prosent i Norge og nesten 85 på Island, ifølge tall fra forskningsstiftelsen FAFO.

Franske fagforeninger hadde sin glanstid på 50-tallet, da nesten 30 prosent av arbeidstakerne var organisert.

Lokal misnøye

De færreste streikene i Frankrike rammer særlig mange. I de fleste tilfellene dreier det seg om lokal misnøye som fører til at man stenger én avdeling i en kommuneadministrasjon, for eksempel det lokale biblioteket.

– Årsaken til konflikten ligger ofte i lengden på arbeidstiden eller dårlige arbeidsforhold, sier Francois Livartowski som jobber med mobilisering til aksjoner i den store hovedorganisasjonen CGT.

Det har i flere tiår vært mulig å gjøre lokale tilpasninger i avtalene om årlig timetall. Men nå vil regjeringen at alle offentlig ansatte skal arbeide 1607 timer.

– De tvinger dette inn, blant annet ved å fjerne avtalte feriedager. I noen tilfeller mister ansatte så mye som 10 til 12 fridager. Da streiker de selvfølgelig, slår Livartowski tørt fast.

MOBILISERER. Francois Livartowski i landets eldste hovedorganisasjon, CGT, er ansvarlig for å mobilisere i forbindelse med arbeids
konflikter.

MOBILISERER. Francois Livartowski i landets eldste hovedorganisasjon, CGT, er ansvarlig for å mobilisere i forbindelse med arbeids konflikter.

Merete Jansen

Uorganiserte deltar

Når så mange kan streike så ofte, skyldes det at dette er en individuell, grunnlovsfestet rettighet. Det spiller ingen rolle om man er fagorganisert eller ikke.

– De gangene store folkemengder har tatt til gatene for å protestere, har det vært vel så mye på tross av fagforeningene som på grunn av dem, sier Jean-Marie Pernot. Han er forsker ved Institut de recherches Economiques et sosiales (Ires) og har skrevet bok om fransk fagbevegelse.

En av de største markeringene så man i 2010. Ifølge de høyeste anslagene, var det rundt 3 millioner mennesker som protesterte mot daværende president Nicolas Sarkozys forsøk på å liberalisere arbeidslivet. Folket og arbeidstakerorganisasjonene klarte sammen å bremse endringene kraftig. Enda større suksess hadde de i 2006, da de klarte å avverge et forslag om å kunne ansette ungdom på dårligere betingelser for å få flere ut i jobb.

Mye løping i trapper

Like stor er ikke markeringen 10. oktober, som først og fremst gjelder offentlig ansatte. Men engasjementet er sterkt, blant annet hos postansatte som har sett stillingene forsvinne i takt med at antall brev går ned. Xavier Bousignac jobber som postbud i en velstående del av Paris, der det blant annet har vært en kraftig økning i antall rekommanderte sendinger og andre leveranser som skal frem til døren til den enkelte. Dermed blir det mange turer opp i etasjene - og ned igjen. Noen ganger med heis, andre ganger til fots, men uansett tar det mer tid enn å fylle postkassene i inngangspartiet.

FOR MYE JOBB. Thierry Chaise (t.v.) tillitsvalgt for postbudene i Paris i fagforeningen FO, synes at kollega Xavier Bousignac har fått altfor mye jobb lagt til ruten sin i bydel 17.

FOR MYE JOBB. Thierry Chaise (t.v.) tillitsvalgt for postbudene i Paris i fagforeningen FO, synes at kollega Xavier Bousignac har fått altfor mye jobb lagt til ruten sin i bydel 17.

Kristofer Sandberg

– Dette har ikke ledelsen tatt høyde for i det hele tatt, beklager tillitsvalgt i La Poste, Thierry Chaise.

Han er tilsluttet fagorganisasjonen Force Ouvrière (FO) og marsjerer bak de røde og hvite fanene nedover Boulevard du Temple.

– Hvert annet år går vi gjennom omorganiseringer der vi mister mellom 10 og 15 stillinger. Ledelsen viser til at antallet brev har gått ned, og så slår de sammen ruter, slik at disse blir lengre. Men fordi dør-til-dør har økt, beveger postbudene seg nå dobbelt så mye oppover i etasjene.

– Hvis vi skal fortsette å få stadig flere oppgaver, og til samme lønn, kommer det en dag til å eksplodere, sier Xavier Bousignac.

Styrken i en felles fiende

Fremst i opptoget 10. oktober finner vi lederne for fagforeningenes avdelinger for offentlig sektor. De politiske og ideologiske skillelinjene er store, og de er slett ikke alltid på talefot. CFDT ønsket blant annet ikke å delta i de store markeringene mot endringer i arbeidsloven noen uker før. De har tradisjon for å være mer orientert mot forhandlinger og mindre konfronterende enn konkurrentene. Men i dag har de alle en felles fiende og et felles mål.

TILSVARER LO STAT. Mylène Jacquot, generalsekretær i avdeling for offentlig ansatte i hovedorganisasjonen CFDT.

TILSVARER LO STAT. Mylène Jacquot, generalsekretær i avdeling for offentlig ansatte i hovedorganisasjonen CFDT.

Merete Jansen

– Jeg håper virkelig at presidenten legger merke til det store oppmøtet, sier Mylène Jacquot, generalsekretær i en avdeling av CFDT som best kan sammenliknes med LO Stat. Kledd i organisasjonens lett gjenkjennelige oransje farge går hun skulder til skulder med lederne i de åtte andre fagorganisasjonene. Det at president Emmanuel Macron ikke har holdt løftet han ga i valgkampen, om å øke kjøpekraften for de offentlig ansatte, er dråpen som har fått begeret til å renne over for den ellers så forhandlingsvillige kvinnen. Til NTL-magasinet sier hun at hun tross alt er håpefull.

– Vi har kommet med flere innspill til regjeringen. De lytter. Jeg tror de har forstått.

Mange blir utbrent

Like store optimister er ikke alle som følger i en to timer lang rekke bak henne.

– Vi har allerede mistet en av fire ansatte, klager Joanna som jobber for Handelskammeret og ikke vil oppgi noe etternavn.

Gilles Brocard jobber i den franske statsbanken, Banque de France, men er egentlig mer opptatt av Macrons angrep på rettighetene til ansatte i privat sektor enn det som angår ham selv:

– Endringene i arbeidsloven fratar fagforeningene mye av innflytelsen i de små og mellomstore bedriftene. Nå får man anledning til å lage avtaler direkte med de ansatte i stedet for å gå via fagforeningene. Når bedriftsavtalene overstyrer bransjeavtalene, som igjen overstyrer loven, gjør til slutt alle som de vil!

Gilles Brocard og kona Sophie ser tydelige tegn til at det går nedoverbakke også i offentlig sektor.

– Man kutter hele tiden stillinger for å utnytte arbeidskraften maksimalt. Folk ender opp med å bli utbrent, det har jeg selv erfaring med. En katastrofe! slår han fast.

UTBRENT. Gilles og Sophie Brocard. Han jobber for Banque de France, den franske statsbanken, og er en av mange som har «møtt veggen» de siste årene.

UTBRENT. Gilles og Sophie Brocard. Han jobber for Banque de France, den franske statsbanken, og er en av mange som har «møtt veggen» de siste årene.

Kristofer Sandberg

Økende gap

Emmanuelle, som helst bare vil være på fornavn, underviser i filosofi på videregående skole i ett av forstedene med flest innvandrere. Hun sier de mangler det meste, både når det gjelder materiell, lærere og annet personell.

– Vi må tydeligvis lage mye bråk for å bli hørt, konstaterer hun.

Sammen med lærerne går en rekke elever. De har selv gjennomført gjentatte streiker denne høsten, der de helt eller delvis har klart å sperre inngangen til skolene.

Selv har filosofilæreren tatt til gatene først og fremst for å protestere mot presidenten, og er ikke like opptatt av at kjøpekraften har blitt gradvis dårligere gjennom en årrekke. 14 prosents nedgang siden 2000, ifølge hovedorganisasjonen CGT, andre opererer med tall som ligger noe lavere.

Mange av velgerne som hadde forhåpninger til Macron er blitt skuffet. I opptoget ser man mange plakater som anklager presidenten for å stå på sjefenes side og ikke bry seg om de ansatte.

– Han er de rikes president. Han bare øker gapet mellom fattige og rike, mener Emmanuelle.

{"325589":{"type":"m","url":"/image-3.325589.1bf8dbb9a7","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"325595":{"type":"l","url":"/image-3.325595.b5877573c6","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"325694":{"type":"l","url":"/image-3.325694.a9511212d0","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"326588":{"type":"s","url":"/image-3.326588.9b94f46408","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"327413":{"type":"s","url":"/image-3.327413.f2845cd4a8","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"327417":{"type":"s","url":"/image-3.327417.16aa102a62","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"119","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","shadow":true},"fb":[{"type":"f2","title":"Derfor streiker de","closed":false,"place":"• Macron undertegnet omstridt arbeidsmar"},{"type":"f4","title":"Streik i Frankrike","closed":false,"place":"Lokal misnøye "},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg håper virkelig at presidenten legger merke til det store oppmøtet.","place":"Mange blir utbrent"},{"title":"Årsaken til streiken ligger ofte i lengden på arbeidstiden eller dårlige arbeidsforhold.","place":"Uorganiserte deltar "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Derfor streiker de

• Lønningene i det offentlige har vært frosset i mange år, noe de mener har ført til redusert kjøpekraft.

• Regjeringen vil gjeninnføre karensdag ved sykefravær.

• 160 000 stillinger skal fjernes.

• Lønnstrekk som finansierer sosiale ordninger, økes med 1,7 prosent for offentlig ansatte. De er lovet kompensasjon, men det er usikkert hva dette innebærer.

• I privat sektor vil regjeringen redusere fagforeningenes innflytelse.

• Det skal bli lettere å si opp ansatte, spesielt de som motsetter seg endringer i arbeidsforholdet.

• Det skal bli lettere å ansette midlertidig.

Streik i Frankrike

• På topp over streikende nasjoner i Europa, troner Kypros. Frankrike ligger på andreplass, viser statistikk fra årene 2009-2013.

• I Frankrike har man en grunnlovsfestet, indivduell rett til å streike.

• Noen yrker er unntatt fra streikeretten, blant annet nasjonalt politi og fengselsansatte.

• Fagorganiserte kan la være å delta i en streik om de ikke ønsker det.

• Uorganiserte kan streike og demonstrere.

• «Streik mens man jobber» er et annet alternativ. Man jobber som normalt, men markerer med en lapp på klærne at man er i streik.

• Fagforeningene har ingen streikekasse, så de streikende får liten eller ingen erstatning for tapt lønn.

Jeg håper virkelig at presidenten legger merke til det store oppmøtet.

Mylène Jacquot, generalsekretær i avdeling for offentlig ansatte i CFDT

Årsaken til streiken ligger ofte i lengden på arbeidstiden eller dårlige arbeidsforhold.

Francois Livartowski, fagforeningen CGT.

{"325589":{"type":"m","url":"/image-3.325589.1bf8dbb9a7","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"325595":{"type":"l","url":"/image-3.325595.b5877573c6","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"325694":{"type":"l","url":"/image-3.325694.a9511212d0","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"326588":{"type":"s","url":"/image-3.326588.9b94f46408","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"327413":{"type":"s","url":"/image-3.327413.f2845cd4a8","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"327417":{"type":"s","url":"/image-3.327417.16aa102a62","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"119","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","shadow":true},"fb":[{"type":"f2","title":"Derfor streiker de","closed":false,"place":"• Macron undertegnet omstridt arbeidsmar"},{"type":"f4","title":"Streik i Frankrike","closed":false,"place":"Lokal misnøye "},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg håper virkelig at presidenten legger merke til det store oppmøtet.","place":"Mange blir utbrent"},{"title":"Årsaken til streiken ligger ofte i lengden på arbeidstiden eller dårlige arbeidsforhold.","place":"Uorganiserte deltar "},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}