Analyse: Sliterne fikk passet sitt påskrevet

ANALYSE AV MAY BERG, JOURNALIST I NTL-MAGASINET

may.berg@lomedia.no

«Regjeringens politikk er at Forsvaret skal fokusere på sin kjernevirksomhet, og renhold tilhører ikke kjernevirksomheten», uttalte avdelingsdirektør Frode Halgunset i Forsvarsdepartementet fra vitneboksen i Oslo tingrett torsdag. Han leder departementets avdeling for økonomistyring.

På venstre flanke for vitneboksen, hvor den høyvokste mannen i svart dress står, sitter to rader med renholdere. På tilhørerbenken bak Halgunset har enda noen flere tatt plass.

Ni av 11 er kvinner opp mot 60 år, flere av dem har vasket for Forsvaret og siden Forsvarsbygg i mer enn 20 år, et par opp mot 30 år. Helsa er ikke den beste for mange av dem, etter et langt arbeidsliv i en fysisk krevende jobb. To er menn i slutten av 40-åra.

Det denne gruppen har til felles, er at de nektet å bli overført til ISS da privatiseringen av renholdet i Forsvaret ble gjennomført i fjor vår. De brukte sin rett til å reservere seg, og gjennom sitt forbund NTL krevde de at arbeidsgiver skulle finne annet arbeid til dem.

52 renholdere var i gruppen som reserverte seg. Samtlige ble oppsagt kort tid etter. 11 har gått videre med saken, og stevnet arbeidsgiver for usaklig oppsigelse. Rettssaken er grunnen til at de ikke for lengst er ute av Forsvarsbygg.

• Millioner i pensjon står på spill for de oppsagte renholderne

Ingen fikk jobb

Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet mener å ha oppfylt alle sine forpliktelser overfor renholderne til punkt og prikke gjennom virksomhetsoverdragelsen, som sikret alle jobb i ISS i minst ett år. De som valgte å reservere seg mot tilbudet, ble vurdert opp mot ledige stillinger i Forsvarsbygg som var aktuelle på tidspunktet de ble overtallige. Ingen fikk jobb. Dermed ble de oppsagt. Punktum finale.

«Vår vurdering var at om noen valgte å reservere seg, så ville de bli overtallige. Det ville i liten grad være mulig å finne annet arbeid, og det ville dermed gå mot oppsigelse», sa Halgunset i vitnemålet.

I tingretten ble det viktig for lederne fra Forsvarsbygg å forsvare hvorfor det ikke var mulig å finne annet arbeid til en eneste av renholderne.

Snakke ned egne ansatte

Statens prosessfullmektig Siri Kristiansen forsøkte gjennom vitneutspørringen å bygge opp en mur av argumenter mot at de 11 er verdige en jobb i Forsvarsbygg. Det ble ikke pent.

Vi har gjennom vitneutspørringen hørt ledere i Forsvarsbygg direkte snakke ned evnene og kompetansen til egne ansatte, hvorav mange av dem har brukt det meste av sitt yrkesliv i Forsvarets tjeneste. Det hører med til historien at renholdet var den delen av Forsvarsbyggs virksomhet som brukerne var mest fornøyd med.

• Tom Enoksen (48): – Det har vært en påkjenning å få høre at man er ubrukelig

«For svak»

Med renholdet ute av Forsvarsbygg, har ledige stillinger i Bolig og kvarter vært nærliggende oppgaver som de overtallige kunne settes til. Dette er oppgaver som NTL-magasinet tidligere har fått beskrevet som en mellomting mellom vaktmester og resepsjonist, men som Forsvarsbygg i den senere tid har løftet kravene til i den grad at man krever bachelor-utdanning av søkere. Lederen av Bolig og kvarter sentralt i Forsvarsbygg la igjen et inntrykk i retten av at bolig- og kvarterforvalterne måtte ha så høy kompetanse at hun selv ikke ville ha nådd opp som søker til en slik stilling.

En av eiendomssjefene i Forsvarsbygg la mer vekt på de manglende personlige egenskapene hos en renholdsleder til å fylle den samme stillingen, og beskrev henne som «for svak til å ta eierskap til stillingen».

En NTL-tillitsvalgt og kollega av den samme renholdslederen mente at stillingen som bolig- og kvarterforvalter burde være enklere enn å være leder for 20 renholdere med personal- og budsjettansvar for millioner i en travel hverdag.

• Hovedtillitsvalgt: – Forsvarsbygg kunne strukket seg mye lenger for å finne løsninger for renholderne

Mye på spill

Renholdere tilhører en klassisk lavlønnsgruppe, de er sliterne som de færreste av oss misunner å kunne gå av ved 62 års alder. I retten er det dokumentert hva som står på spill: for de fleste av dem handler det om å tape pluss/minus en million kroner i pensjon. Ikke nok med det, de må i tillegg jobbe fra to til fem år lengre før de kan gå av.

• Renholder Mary Fossen (61) fikk sparken og mistet AFP. Nå taper hun 900 000 i pensjon

En gruppe på 60 damer som hadde passert 60 slapp unna med et nødskrik. Etter mye larm valgte regjeringen og Forsvarsdepartementet å skjerme disse fra ISS, og la dem jobbe sine siste år i Forsvaret. En barmhjertig gest fra regjeringen, ifølge Forsvarsdepartementet.

LO-advokatene Alexander Cascio og Imran Haider mener at Forsvarsbygg ikke har oppfylt omplasseringsplikten i tilstrekkelig grad, og heller ikke har gjort gode nok individuelle vurderinger på deres vegne. Forsvarsbygg har ifølge LO-advokatene ikke gjort en god nok avveining av interessene til den enkelte overtallige opp mot hensynet til arbeidsgiver før man gikk til oppsigelse.

At det har vært brutale utslag for den enkelte, har kommet godt fram i retten. En av saksøkerne manglet noen få måneder i ansiennitet på å komme med i gruppen 60+ som ble skjermet. En annen hadde lang nok ansiennitet, men var født ni måneder for seint til å bli skjermet. Det tyder enten på at man ikke så på hvordan det slo ut for den enkelte, eller at man mente det var greit nok.

Inntrykket man sitter igjen med etter å ha hørt på statens argumentasjon gjennom rettssaken er tydelig:

Den tiden da man hadde handlingsrom til å omplassere ansatte er forbi, og det er ikke en del av den sittende regjeringens politikk.

Les også:

Kommentar september 2015: – Hvorfor herjer dere med renholderne?