JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jobbsko

Betennelser i bein og hofter var vanlige plager for bioingeniørene. Så startet de et eget jobbsko-prosjekt

Etter at bioingeniørene ved Nordlandssykehuset byttet ut crocs og joggesko med arbeidssko, er det slutt på fraværsmeldinger som skyldes harde gulv.
FLERE SKO: Berit Joakimsen (f.v.) som har på seg den mest populære skomodellen. Den er fra 2014. Dordi Anne Noem og Tove Hvassing har på de nyeste modellene med henholdsvis svart og oransje såle.

FLERE SKO: Berit Joakimsen (f.v.) som har på seg den mest populære skomodellen. Den er fra 2014. Dordi Anne Noem og Tove Hvassing har på de nyeste modellene med henholdsvis svart og oransje såle.

Morten Hansen

20.02.2020
12:42
20.02.2020 14:08

katharina@lomedia.no

Allerede som nyutdannet bioingeniør stusset Tove Hvassing ved Nordlandssykehuset over at hun fikk tildelt jobbklær, men at hun kunne gå med hvilke som helst sko.

Som bioingeniører flest travet hun rundt på harde gulv i sju-åtte timer hver dag. I løpet av en uke, ble det en god del kilometer.

– Mange hadde ryggplager, det hadde også jeg i perioder, sier Hvassing.

Fikk pris

I 2007 flyttet laboratoriene ved Nordlandssykehuset inn i nye lokaler. Da ble det enda verre. Avstandene ble lengre og betonggulv med hardt underlag, gjorde at enda flere ansatte fikk vondt i beina.

p

– Det var helt fantastisk å se hva folk gikk i. Joggesko og sandaler var et vanlig syn, og mange klagde på at de hadde vondt i beina, sier hun.

Flere ansatte var sykemeldte med beinhinnebetennelse og betennelser i hofta eller under hælen. Sykehuset kjøpte inn dempende matter, og stoler hvor en kunne regulere høyden, men plagene gikk ikke over.

Hvassing var blitt enhetsleder og satt mer på kontor enn før. Men hun var like irritert over at skotøy ikke var en del av standardutrustningen. Til slutt fikk hun og daværende verneombud Dordi Anne Noem på plass finansieringen til et mindre skoprosjekt og inngikk et samarbeid med den svenske skoleverandøren Arbesko, en norsk forhandler Tools Bodø og en fysioterapeut.

Ansatte med flest plager deltok i prosjektet. Noen fikk sko og andre trengte sko og individuelt tilpassede såler. Allerede etter få måneder så de tydelige forbedringer.

– Av ansatte med flest plager var nedgangen på 48 prosent, sier Noem.

Prosjektet fikk oppmerksomhet. I 2016 delte Helse Nord RHF Forbedringsprisen til prosjektet. De fikk 250.000 kroner som gikk til innkjøp av arbeidssko til flere ansatte.

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

Solide sko

Riktig fottøy førte til friskere folk.

p

– Vi har ikke hatt en eneste fraværsmelding med klager på harde gulv og heller ikke noe sykefravær som skyldes betennelse under hæl eller på grunn av beinhinnebetennelse. Vi har ansatte som sier at de ikke hadde vært i jobb i dag om det ikke hadde vært for de nye skoene, sier Hvassing.

Hva som er en god arbeidssko avhenger av arbeidsoppgaver, underlag og hvor mye en person går og står. På et laboratorie trengs solide, stødige sko med veldig god demping for å døyve støtene mot hardt underlag. Sålen bør være fast for å få et godt feste. En stiv hælkappe er også best for å holde hælen i ro. En egnet laboratoriesko bør omslutte foten tett, snøring som kan strammes, er derfor å foretrekke.

Populært

I mannsdominerte yrker, som industri- og håndverksbedrifter, er skotøy en del av utrustningen betalt av arbeidsgiver. Dordi Anne Noem mener at sko som jobbutrustning er knyttet til kjønn.

– Hadde det vært en hovedvekt at mannfolk på laboratoriet, ville nok sko være en del av utrustningen. Ansatte ved teknisk avdeling ved sykehuset har i sin avtale at de får sko, sier Noem.

– Arbeidssko burde absolutt være arbeidsgivers ansvar. Vi kunne spart inn ganske mye utgifter på sykemeldinger, sier Noem.

p

Prosjektet har fått en god del oppmerksomhet. Hvassing og Noem har snakket om helsegevinsten på konferanser og institusjoner i Norge, Finland, Danmark, Island, Nederland og Sverige. Et sykehjem i Arendal har tatt en blåkopi av prosjektet.

I dag får ansatte ved Laboratoriemedisinsk avdeling ved Nordlandssykehuset tilbud om arbeidssko. De kan velge mellom elleve-tolv modeller. Når skoene er utslitte etter to-tre år, får ansatte nye. Et par koster mellom 1000 og 2000 kroner.

Hvassing har også erfart fordelene ved riktig arbeidssko.

– Før hadde jeg ryggplager et par tre ganger i året. Etter at jeg fikk nye sko i 2014, har det bare vært så ille en gang, sier hun.

Serie - Min jobbsko:

Kolleger med høy vrist, får vondt av postbud-skoene. Alle burde få jobbsko som passer, mener Tore Jan
Da Børge var fersk i jobben, gikk han for billige vernesko. Det ble dyrt
Nicolai skal stå i blod og urin. Men nye jobbsko får fengselsbetjenten sjelden

Generelle råd til valg av sko

Skoene bør være romslige nok: Ikke bruk for smale sko som klemmer føttene fra siden eller i tåpartiet.

Hælen bør ikke være høyere enn 1,5–2 centimeter.

Tåpartiet bør være så høyt at det ikke klemmer på tærne.

Hælkappen bør være stødig for å unngå at foten vrikker.

Skift sko flere ganger om dagen.

Bruk sko av materialer som puster: Skinn eller lær de beste alternativene.

Ha gjerne snøring eller borrelås på skoen, for da er det lettere å regulere den om man blir hoven i føttene.

Bruk sokker av ull, bomull eller lin. Dette er materiale som puster, og som dermed fjerner fuktigheten fra føttene.

Kilde: Nasjonal digital læringsarena

Arbeidssko burde absolutt være arbeidsgivers ansvar

tidligere verneombud Dordi Anne Noem