JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jan-Erik Østlie

Bjørn (78) var Arne Treholts faste maratonmakker i New York. Nå er han aktuell med bok om sin tid som diplomat

Mens han jobbet i FN i New York, var han Arne Treholts faste maratonmakker. Da han sluttet i utenrikstjenesten etter 43 år, bestemte NTL-medlem Bjørn Skogmo seg for å skrive bok om alt han har vært med på.
2019042510480020190426094945

nina.hanssen@lomedia.no

Med faste skritt og fast blikk kommer han mot meg. Vi har avtalt et lunsjmøte i Oslo for å snakke om boka «Visjonen om en bedre organisert verden. Fremskritt og motkrefter», som Skogmo nylig utgav. Den har han nå brukt fem år på å skrive.

Stolt tar han frem den blytunge boka på hele 752 sider. Men selv om stoffet handler om storpolitikk og spillet bak, er boka skrevet i en enkel og personlig stil.

– Det er mange ord, så jeg anbefaler at du bruker den som et oppslagsverk eller referanseverk. Det er best å lese små kapitler om hendelser som du er interessert i, sier han og smiler bredt.

ph

Diplomat

Skogmo er en stillfaren kar som ikke liker så mye oppmerksomhet rundt sin egen person. Men han er klar og skarp i sine analyser både om fortiden og nåtiden.

Diplomaten som opprinnelig kom fra Spillum i Namsos kommune og som selv har gjort en klassereise, liker best å trekke frem andre og tone seg selv ned. I boka sier han at når han ser seg tilbake, så føler han seg nærmest som en Forrest Gump fra Namdalen - som tilfeldig havner i diplomatiet uten at han helt skjønner hvordan og hvorfor det skjer.

– Hvis noen hadde fortalt mor og far at jeg skulle bli ambassadør i Genève og Paris, arbeide for FN i New York og bli assisterende utenriksråd, ville de si at deres sønn var i ferd med å bli stormannsgal, forteller han og ler litt.

– Da jeg skulle velge utdanning, var jeg usikker. Jeg startet og sluttet med statsvitenskap, men så tok jeg også fransk og engelsk, forteller han.

Saken fortsetter under bildet.

Frydenlunds utenrikspolitiske visjoner er en rød tråd i Skogmos nye bok om tiden i diplomatiet.

Frydenlunds utenrikspolitiske visjoner er en rød tråd i Skogmos nye bok om tiden i diplomatiet.

Jan-Erik Østlie

Bok om egen karriere

Den unge gutten fra Trøndelag hadde et godt hode og gikk ut med toppkarakterer. Så kom han rett inn på UDs aspirantkull. Den første utenriksposten var på ambassaden i Ankara i 1971.

Da han sluttet i UD i 2012, hadde han ikke planer om å skrive bok.

– Jeg drev og ryddet i kjeller og skap og merket at jeg ikke klarte å kaste alle papirer fra et langt yrkesliv. Og da jeg ble spurt av UD om å holde et kåseri med et tilbakeblikk på arbeidet med FN-spørsmål, måtte jeg bare starte skrivinga. Det gjorde jeg ut fra tre motiv. Det første er sysselsettingsmotivet. Det var tøft å gå fra en givende og meningsfylt jobb, til plutselig ikke å gjøre noe. Den andre grunnen var Knut Frydenlund, som var en mentor og læremester. Jeg så en mulighet til å betale litt tilbake ved å bidra til at hans visjon ikke blir glemt. For det tredje presset min tidligere kollega Åslaug Haga meg om å bidra til norsk multilateral politikks historie, som ikke er skrevet, forteller han.

Tidligere har Skogmo utgitt en bok om FNs fredsbevarende styrker UNIFIL i Libanon på et amerikansk forlag, men denne gangen har bakspilleren valgt å dele egne erfaringer fra sitt yrkesaktive liv.

Knut Frydenlunds visjon

Skogmo er sosialdemokrat i hjertet og har alltid vært LO-medlem. Han har i år gjort seg fortjent til NTLs 50-årsnål. Og da det aldri før har blitt skrevet bøker om Frydenlunds utenrikspolitiske visjon, bestemte Skogmo seg for at dette skulle være den røde tråden i hans egen fortelling.

Med den nye boka ønsker Skogmo å løfte fram Knut Frydenlunds visjon om en bedre organisert verden. Den ble første gang luftet i talen «Lille land, Hva nå?», som Frydenlund holdt for 50 år siden.

Skogmo var Frydenlunds sekretær i UD fra 1974 til 1979 - og samarbeidet senere nært med Thorvald Stoltenberg om oppfølgingen av visjonen. I tillegg arbeidet han for Gro Harlem Brundtland om oppfølging av Verdenskommisjonen om Miljø og Utvikling fra 1989 til 1992 både på Statsministerens Kontor og i Stortinget.

ph

Skogmo har også tjenestegjort i fremste rekke på det multinasjonale området og viet mesteparten av sin karriere til nettopp Frydenlunds visjon.

– Frydenlund hadde ikke ambisjoner om at Norge kunne redde verden alene, men så for seg en skritt-for-skritt-utvikling av internasjonalt samarbeid på områder enkeltland ikke kan håndtere alene. Han ville forhindre at det bare blir de sterkestes rett som rår. Frydenlunds visjon var forankret i arbeiderbevegelsens solidaritetsbegrep - som handler om at vi har et ansvar for å kjempe mot urett, undertrykking og store ulikheter, sier han.

For Skogmo var det viktig å konkretisere visjonen og å forankre dette i Stortinget, slik at det ble norsk utenrikspolitikk ut av det. Han var med på å skrive mange stortingsmeldinger i sin tid som diplomat.

Norsk suksesshistorie

Forfatteren mener norsk utenrikspolitikk gjennom etterkrigstiden har vært en suksesshistorie, og at landet i dag er høyt respektert.

Skogmos interesse for globale endringsprosesser og multilateralt samarbeid førte han i 1979 til Norges faste delegasjon til FN i New York. Dette var en tid da Norge var medlem av FNs sikkerhetsråd.

Her begynte han å løpe maraton sammen med Arne Treholt. Han løp New York maraton hele fire ganger med beste tid på 03:15.

Senere ble trønderen også en nøkkelperson for å følge opp Verdenskommisjonen om miljø og utvikling da han jobbet på statsministerens kontor for Gro Harlem Brundtland.

– Når jeg ser tilbake på 90-tallet, bidro vi med mye. Jan Egeland var en pioner for å styrke samarbeidet mellom FNs humanitære system og frivillige organisasjoner. Vi var i front med bærekraftig utvikling og vi var aktive i FNs fredsbevarende operasjoner i en ny tid, sier han.

Skogmo skriver om den sjelegranskningen som fant sted i FN-systemet etter massakrene i Srebrenica og folkemordet i Rwanda og mener at FN litt for ofte blir utpekt som syndebukk, der hvor medlemslandene burde tatt et større ansvar.

Han forteller om prosessen foran valget av Gro Harlem Brundtland som generaldirektør i Verdens Helsorganisasjon og om oppfølgingen, som har gjort Norge til et ledende land innen global helse, blant annet gjennom Jens Stoltenbergs vaksinesatsing.

Den prosessen han var med på som antagelig har reddet fleste menneskeliv, var veien mot et totalforbud mot antipersonellminer. Det ble fremforhandlet under diplomatkonferansen i Folkets Hus i Oslo i 1997, der han selv var generalsekretær og hvor Norsk Folkehjelp var en viktig aktør - både i forberedelsene og i oppfølgingen.

Jonas-effekten

Han forteller også om tiden som ambassadør i Genève og Paris.

– Jeg var ambassadør i Paris i perioden 2005-2008. Norge er et mindre land i Frankrike enn i FN-miljøet i Genève og det var krevende å måtte konkurrere med 130 andre ambassader i Paris om oppmerksomheten. Men med vår fransktalende utenriksminister Jonas Gahr Støre ble vi lagt merke til også her. Vi kalte det Jonas-effekten, ler han.

ph

Skogmo mener Norge hele tiden har vært en pådriver i arbeidet for FNs viktigste mandat, nemlig å bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Men også på flere områder i arbeidet for bærekraftig utvikling og i arbeidet for å begrense menneskeskapte utslipp som fører til klimaendringer.

Skogmo mener den norske modellen fortsatt står støtt, selv om arbeidslivet er langt tøffere i verden i dag.

Saken fortsetter under bildet.

Skogmo er en stillfaren kar som ikke liker så mye oppmerksomhet rundt sin egen person.

Skogmo er en stillfaren kar som ikke liker så mye oppmerksomhet rundt sin egen person.

Jan-Erik Østlie

Internasjonalt samarbeid viktigere enn noen gang

Skogmo synes det er minst like åpenbart som i 1969 at vi trenger en bedre organisert verden.

– Et land som Norge er mer enn noensinne avhengig av internasjonalt samarbeid om oppgaver vi ikke klarer å løse alene. For et land som Norge, vil multilateralismen alltid være et sentralt instrument for å sikre oss tilgang og innflytelse på beslutninger som berører våre interesser, sier han.

FN-systemet, med sine mer enn 30 organisasjoner, er fortsatt sentralt for å forhandle fram adferdsregler mellom stater og normer for hvordan stater kan behandle sine egne borgere.

Skogmo mener at verden er annerledes i dag enn da han trådte inn i utenrikstjenesten.

– Det er klare tegn til økt nasjonalisme, bilateralisme og proteksjonisme. Amerikanerne under Donald Trump har helt eller delvis trukket seg ut av multilaterale avtaler på klima og handelsområdene og fra FN-organer som Unesco, Menneskerettighetsrådet og UNRWA. Og høyrepopulistiske nasjonalistiske strømninger med autoritære trekk søker å frigjøre seg fra de forpliktelser som ligger i internasjonale samarbeidsvedtak.

ph

Dette bekymrer Skogmo.

– Økt politisk polarisering og fremvekst av konspirasjonskulturer gjør det mer krevende å få gjennomslag for vitenskapelige og dokumenterte fakta om globale utviklingstrekk. Det er på ingen måte gitt at slike urovekkende trender vil snu med det første, sier han.

Norges forhold til USA

Noen stor tilhenger av USAs sittende president er han ikke. Samtidig mener Skogmo at Norges utenrikspolitiske forhold til USA fortsatt vil være sentralt.

– Det kan godt være at uforutsigbarheten i Trumps politikk er bevist strategi som har stor effekt, men jeg tror Norges forhold til USA må avgjøres fra sak til sak, sier han.

– At USA stiller seg utenfor viktige internasjonale vedtatte normer som havrett, klima og etablerte kjøreregler for verdenshandelen, svekker amerikansk troverdighet også på andre områder. Høyreorienterte krefter i USA fortsetter sin motstand mot forpliktende internasjonalt samarbeid og FN, og dermed som motkrefter til visjonene om en bedre organisert verden.

Ros til Erna

Og han synes Solbergs regjering fører en bra utenrikspolitikk.

– Jeg synes statsminister Erna Solberg har gjort mye bra for å følge opp FNs bærekrafts mål og etableringen av et internasjonalt høynivå-panel for bærekraftig havøkonomi er veldig bra, sier han.

Og selv om situasjonen er ganske anspent i verden, så mener Skogmo at det gjelder aldri å gi opp troen på at det nytter og at vi kan gjøre en forskjell.

– Det handler om å skape seg et handlingsrom i alle situasjoner og finne likesinnede land som vi kan samarbeide med, sier han.

Han minner om at FN i 2015 vedtok 17 globale bærekraftmål for 2030, samt felles mål for veien for en mer organisert verden.

– Norge bør fortsatt være en kritisk venn av FN. Samtidig må være på vakt mot den kritikk som fremsettes mot verdensorganisasjonen av ideologiske grunner, på grunn av motstand mot fellesskaplige løsninger og mellomstatlig samarbeid, avslutter han.

Sagt om boka:

«Veldig interessant lesning. Et utfyllende og viktig innblikk i utviklingen av norske visjoner og om regjeringers og diplomaters innsats for en bedre verden.» (Gro Harlem Brundtland)

«Med et levende språk og mange verdifulle anekdoter tegnes bildet av en utenrikspolitikk med vekt på samarbeid og konfliktforebygging som skiftende regjeringer har utviklet og som Norge kan være stolt av.» (Jan Egeland)