JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Svenske tilstander i skole og velferd:

Den svenske LO-lederen advarer Norge: – Gjør ikke den samme feilen vi har gjort i Sverige!

LO-leder Karl-Petter Thorwaldsson er overrasket over at Høyre og Fremskrittspartiet ser til Sverige og Stockholm når det gjelder konkurranseutsetting av velferdstjenester.
BUDSKAP: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener det er viktig å lære av erfaringene til sin svenske kollega Karl-Petter Thorwaldsson når det gjelder utviklingen i svensk skole og velferdssamfunnet.

BUDSKAP: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener det er viktig å lære av erfaringene til sin svenske kollega Karl-Petter Thorwaldsson når det gjelder utviklingen i svensk skole og velferdssamfunnet.

Sissel M. Rasmussen

sym@lomedia.no

– Da har de ikke lest mye om erfaringene. Selv ikke de borgerlige partiene i Stockholm mener at utviklingen har vært bra.

Skolen skrekkeksempel

Mens mye av debatten om konkurranseutsetting og privatisering i Norge dreier seg om barnehage og velferdstjenester, så er det spesielt skolen den svenske LO-lederen trekker fram som eksempel på hvor ille det kan gå når kommersialiseringen fører til at profitt er viktigere enn kvalitet på tilbudet.

p

– Det har blitt en katastrofe for svensk skole. Resultatene har rast ifølge internasjonale målinger, sier Thorwaldsson til FriFagbevegelse.

Han bruker begrepet «betygsinflasjon» for å illustrere hvordan de private skolene har gitt stadig høyere karakterer, mens kunnskapsnivået til elevene i realiteten har blitt lavere. Denne inflasjonen i høye karakterer ved friskolene har vært et grep for å lokke til seg elever. Erfaringene til universitet og høyskoler er derimot at elevene har store kunnskapshull, noe som bekreftes av internasjonale målinger, forteller Thorwaldsson.

I dag er rundt 15 prosent av grunnskolene drevet i privat regi, mens én av fire av de videregående er såkalte friskoler.

25 år med privatisering

Det var etter valgseieren i 1991 at den nye svenske borgerlige regjeringen gjennomførte noe de kalte en «valgfrihetsrevolusjon». Det begynte med en friskolereform i 1992 som etter hvert gjorde det mulig for skolene å få dekket hundre prosent av utgiftene, men de har da ikke lov til å ta egenandeler. Dette er noe endret av senere sosialdemokratiske regjeringer.

– Det er derimot lov å ta ut fortjeneste, som trolig det eneste landet i verden, påpeker den svenske LO-lederen.

Han er svært kritisk til det tilbudet elevene ved mange av skolene får, både når det gjelder kvaliteten på det faglige innholdet og de fysiske skolebygningene. I svensk skole stilles det også store krav til at foreldrene skal bidra blant annet i forbindelse med lekser. Det betyr at barn med ressurssterke foreldre klarer seg klart best.

p

Svensk LO ønsker derfor at det innføres en form for heldagsskole hvor leksene blir gjort på skolen med hjelp, for å utjevne noe av de sosiale skillene i samfunnet.

Lov om valgfrihet

Det var først i 2007 at en ny borgerlig regjering satte i gang arbeidet med det som skulle bli «Lagen om valfrihetssystem (LOV)» som åpnet for konkurranseutsetting og fritt brukervalg. Nå ble det langt enklere for kommunene å innføre fritt brukervalg innenfor helse-, omsorgs- og sosialtjenester.

I Stockholm har privatiseringen gått lengst. Det er også den byen som bruker mest penger på helse og omsorg, men som ifølge LO-lederen også oppnår de dårligste resultatene. Det er fritt fram å etablere tilbud, men det skjer i all hovedsak der hvor de mest ressurssterke menneskene bor.

– Resultatet er ekstremt mye velferdstilbud til relativt friske rike eldre mennesker, sier Thorwaldsson.

Ikke mulig å reversere

Svensk LO mener at det ikke skal være lov å ta ut profitt fra helse, skole og omsorg. Men Thorwaldsson erkjenner at det ikke lenger er mulig å reversere ordninger som sikrer brukerne valgfrihet. Civita skriver i sitt notat «Svenske tilstander – loven om valgfrihetssystem» at «Socialdemokraterna i Sverige langt på vei har akseptert at valgfrihet og private aktører er, og vil være, en del av den svenske velferden, selv om de lokalt går til valg på å avvikle ordningen med fritt brukervalg».

Samtidig mener svensk LO at det er behov for et stort velferdsløft. Beregninger som er foretatt viser at det må brukes minst 30 milliarder kroner mer årlig på velferdstilbudet for å komme opp på et tilfredsstillende nivå. LO-lederen understreker at det helt avgjørende at de pengene ikke havner i lomma på private eiere, men resulterer i bedre velferdstilbud og en bedre skole.

Bekymret norsk LO-leder

Erfaringene de siste 25 årene i Sverige er på mange områder urovekkende, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. I Granavolden-plattformen slås det fast at den norske borgerlige regjeringen vil utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene etter den svenske modellen (LOV).

– Vi må ikke komme i den samme situasjonen som i Sverige. Derfor er dette kommunevalget så viktig; det er så mye som står på spill. Vi må lære av de erfaringene man har gjort i Sverige når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting, understreker den norske LO-lederen.

Og Karl-Petter Thorwaldsson er like klar i sitt budskap til norske velgere.

– Gjør ikke den samme feilen vi har gjort i Sverige!

Sammen med første nestleder Therese Guovelin, er han på et todagers besøk hos sine norske kolleger for å se på felles utfordringer. Og ett av temaene han gjerne vil diskutere er hvordan fagbevegelsen kan bidra med tilbud til sine medlemmer når det offentlige svikter.

ADVARER: Fritt brukervalg og privatisering lar seg ikke reversere etter noen år, erkjenner den svenske LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson.

ADVARER: Fritt brukervalg og privatisering lar seg ikke reversere etter noen år, erkjenner den svenske LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson.

Sissel M. Rasmussen

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse