Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Det første Egil André Aas gjorde da han kom hjem som nyvalgt leder i LO Stat, foruten å ta inn blomstene som blomsterbudet hadde satt utenfor huset hans på Jessheim, var å være bestefar.

Kona dro på julebord. Hans yngste datter dro på russetreff. Aas skulle ha en rolig helg med sitt første barnebarn.

Dette ble sannsynligvis hans siste rolige helg på en god stund.

Aas forventer at hans første tid som leder i den største hovedsammenslutningen for ansatte i stat og halvstatlig sektor blir hektisk.

– Jeg vil fort opp å gå. Vi i ledergruppa skal fordele ansvar oss imellom. Så må vi finne ut hvordan vi i LO Stat, lokalt og sentralt, best mulig kan følge opp retningen som er gitt i handlingsprogrammet. Deretter er det bare å brette opp ermene og sette i gang, sier Aas.

• Egil André Aas er LO Stats nye leder

Er spent

Det er en stor overgang fra å være en forbundsleder i et relativt lite forbund i staten – Norges Offisersforbund har snaut 6 000 medlemmer – til å lede LO Stat, med sine snaut 100 000 medlemmer i offentlig sektor og Spekter-bedrifter.

– Jeg regner ikke med å få det roligere, smiler Aas.

Han innrømmer at han er spent på hva som venter ham.

– Selv om jeg har vært såpass nært Tone (Rønoldtangen, tidligere LO Stat-leder, red. anm.) at jeg vet hva som forventes, er det likevel noe nytt jeg skal gjøre. Den største forskjellen blir nok at dette er en lederjobb som er mer overordnet. Som forbundsleder må man også ta tak i de sakene som gjelder enkeltpersoner i forbundet. Som LO Stat-leder blir det mindre av det. Det er de overordnede spørsmålene som blir dominerende, sier Aas.

I KONGENS KLÆR: Det er lenge siden Egil André Aas hadde uniform som arbeidsantrekk. Da han ble valgt som leder av Norges Offisersforbund, tok han på seg hæruniformen til ære for fotografen.

Sissel M. Rasmussen

Trenger en Spekter-leksjon

Han trekker fram nytt lønnssystem i staten, pensjon – både i staten og i Spekter, og oppsplitting og privatisering av statlige virksomheter, som noen av de sakene som vil prege arbeidsdagen til ham og de andre ansatte i LO Stat i tiden framover.

– Jeg har god oversikt over det som skjer i staten, mens Spekter er litt mer ukjent terreng. Jeg er likevel ikke helt blank. Jeg har sittet i LO Stats arbeidsutvalg og styre, så noe innsikt over hva som er utfordringene har jeg. Pensjon og det som nå skjer i jernbanesektoren, er noe som er veldig aktuelt. Men jeg må nok få Eivind Gran til å gi meg en leksjon på området, smiler Aas.

• LO Stat vil snu trenden med svekkede rettigheter for arbeidstakerne

Offentlig sektor styres av ideologi

Han fastslår at etter tre år med privatisering, økonomiske kutt, og det han oppfatter som nedsnakking av offentlig sektor, er det mye å ta fatt i.

– Jeg synes inntrykket av en offentlig sektor som ikke gjør noe, har blusset opp igjen. Det at man ymter frampå at offentlige ansatte har så mye dødtid og er lite effektive. At man tror arbeidet i offentlig sektor bare kan settes ut til private, for da blir alt så mye bedre. En av LO Stats oppgaver blir å forklare, både opinionen og internt i LO, at det ikke er sånn, sier Aas.

Han mener LO Stat må bruke tid på å få fram at en sterk offentlig sektor er viktig for at også det private skal kunne gjøre en god jobb.

– Jeg er overasket over at vi i Norge fortsatt bruker New Public Management-tenkningen, når de fleste andre landene har forlatt den. Jeg opplever at det er ideologien som styrer mer enn fornuften. Omstilling og privatisering skal gjennomføres – koste hva det koste vil. Det kuttes med ostehøvelen, istedenfor å spørre hva man ønsker at offentlig sektor skal gjøre, sier Aas.

Trenger mer samarbeid

Han mener dette bør bekymre flere enn bare LO Stat og forbundene i hovedsammenslutningen. Aas fastslår at det mer enn noen gang er viktig med samarbeid.

– Først og fremst må vi samarbeide mer internt. Ta hotellstreiken tidligere i år som eksempel. Når de andre forbundene engasjerte seg og støttet Fellesforbundet, ble det et veldig sterkt press. Jeg synes det er en spennende måte å jobbe på. Jeg vil aktivt prøve å dra med flere. Vi må ha LO sentralt på banen. Jeg vet de gjør mye, men kanskje jobber vi for mye hver for oss, spør Aas.

Han er heller ikke redd for å snakke med de andre hovedsammenslutningene utenfor LO.

– Det er jo ikke kun LO Stat som opplever det vi gjør nå. Jeg ser ikke noe hinder i veien for et større samarbeid med de andre hovedsammenslutningene i staten. Vi har alle interesse av å stå sterkere.

Men først og fremst er han en tilhenger av mer samarbeid mellom forbundene og LO Stat.

– Merkevaren LO Stat er blitt litt borte. Vi har en tanke om at det er forbundene som skal fronte sakene. Kanskje burde også LO Stat mer på banen? Jeg tror det. Enten at LO Stat går foran, eller at vi blir flinkere til å tilrettelegge og koordinere. Så er jeg selvfølgelig klar over at det er forskjell på hvor mye hjelp de forskjellige forbundene trenger. Noen vil ha mer hjelp, mens andre vil gjøre jobben alene. Det skal vi ha respekt for. Men dette vil jeg finne mer ut av. Det er mange jeg må ha noen gode samtaler med i tiden framover, sier Aas.

Bjørn A. Grimstad

Være hjemme, når jeg er hjemme

Tilbake i huset på Jessheim:

Bestefar Aas innrømmer glatt at han skulle vært flinkere til å være mer av det; bestefar. Litt mer familiemann. Flinkere til å legge bort jobben når han er hjemme.

– Det er jo veldig moro, og ikke minst tidkrevende, å være tillitsvalgt. Jeg må nok innrømme at jeg jobber mye, som veldig mange andre, når jeg er hjemme. Spesielt etter at man fikk smarttelefon, blir det lett til at man er på hele tiden. Det er noe jeg har som et forsett framover, at jeg skal bli flinkere til å koble meg fra. Være hjemme, når jeg er hjemme. Det er viktig både for de jeg har rundt meg, og meg selv, sier Aas.

Savner hav og fjell

Han konstaterer at et toppverv i fagbevegelsen lett blir altoppslukende. Og skal noe prioriteres bort, blir det fort til at det er på det private plan prioriteringene blir tatt hardest. Friluftsmannen Aas har ikke vært på sin årlige rypejakt i år.

Det kan fort bli til at skreifisket utenfor Myre i Vesterålen til vinteren heller ikke blir noe av.

– Jeg eier en gammel sjark med onkelen min. Sist vinter fikk jeg en tur på havet. Kommende vinter kan det bli knapt med tid. Hvis forhandlingene om et nytt lønnssystem i staten ender opp med å bli veldig omfattende, og går på overtid, får onkel dra ut alene. Sånn er det bare, konstaterer Aas.

Han vet han vil komme til å savne det. 50-åringen flyttet fra Myre før han var fylt 20. Han trodde hav og fjell var noe han ikke kom til å savne.

Han tok feil.

– Jo eldre jeg blir, jo mer savner jeg det. Å være på havet og på fjellet er utrolig viktig for meg. Det er her jeg lader batteriene. Å gå på tur med fiskestanga eller hagla er fantastisk. Det er egentlig ikke så viktig om jeg får fisk eller skutt fugl, selv om det selvfølgelig er stas. Det er turen som er det viktigste. Det samme gjelder å være på havet. Det er en viktig del av meg, fastslår Aas.