KOMMER MED MELDING: Kommunal. og moderniseringsminister Monica Mæland er fornøyd med at det er flertall for regionreformen. 19. oktober legger hun fram stortingsmeldingen om hvilke nye oppgaver til fylkeskommunene skal få.
Martin Guttormsen Slørdal
Enighet om regionreformen – oppgavene som overføres til fylkene legges fram 19. oktober
Enigheten om regionreformen i Stortinget kan ende med at Troms og Finnmark blir tvangssammenslått.
Regjeringen har fått med seg KrF, som sikrer flertall i Stortinget for den nye regionreformen og oppgaveoverføring fra staten til fylkene. Fra 1. januar 2020 skal det være 11 fylker i Norge, slår kommunalminister Monica Mæland fast (H).
Motstanden mot sammenslåing har vært aller størst i nord, der 87 prosent av finnmarkingene i en folkeavstemning stemte nei til sammenslåing med Troms.
Vil i mål
I nær framtid vil kommunalministeren innkalle fellesnemndene i Troms og Finnmark for å avklare prosessen videre. I august ble møtet med fellesnemnda ikke noe av på grunn av usikkerheten rundt regionreformen. Finnmark utnevnte ikke engang medlemmer til nemnda, som skal forberede og gjennomføre sammenslåingen med Troms.
– Jeg regner med at alle vil forholde seg til vedtak fattet i Stortinget. Vi har nå fått en viktig avklaring, slik at vi kan komme i mål med regionreformen, sier Mæland til NTB.
Hvis motstanden i Finnmark fortsetter, kan det ende med tvangssammenslåing av Troms og Finnmark. Men fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) i Finnmark har ikke gitt opp håpet om å snu tvangssammenslåingen.
– Vi holder fast ved vårt primærstandpunkt om at Finnmark må være et eget fylke. Nå må vi snu alle steiner, ta tiden til hjelp og se hva vi kan gjøre fram mot Stortingets behandling, sier varaordføreren.
Fornøyd KrF
Bråket i nord førte til at også sammenslåingen av Østfold, Buskerud og Akershus til regionen Viken ble stilt i bero da fellesnemnda la ned sitt arbeid tidligere i høst. Mens et sammenslått Troms og Finnmark blir landets minste fylke målt i antallet innbyggere, så blir Viken det største, med hele 1,2 millioner innbyggere.
19. oktober kommer kommunalministeren med sin melding til Stortinget.
KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad betegner reformen som det største distriktsløftet i nyere tid.
– Vi i KrF er veldig glad for at det er enighet om en betydelig oppgaveoverføring, og at strukturen som det gamle og det nåværende Stortinget har vedtatt, nå står fast, sier Ropstad.
– Arroganse
Det som regjeringspartiene og KrF kaller et historisk distriktsløft, karakteriserer Sp-lederen som et av de største sentraliseringstiltakene vi har sett i Norge noen gang.
– Nå skal landet sentraliseres. At KrF er med på dette, er nesten utrolig, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
SV og Rødt reagerer på at regionreformen ble avgjort mellom KrF og regjeringen på bakrommet.
– Fraværet av demokrati skriker mot oss. Nå igjen har det lille flertall som sto bak tvangssammenslåingene, vedtatt oppgavefordeling uten at hele Stortinget får delta i den prosessen, sier leder av kommunalkomiteen, Karin Andersen (SV).
Hun får støtte fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
– Først ble kartet tegnet opp i blinde, før man visste hvilke oppgaver de nye fylkene skulle få. Når dette til slutt avgjøres i det skjulte, går det fra vondt til verre. Jeg synes det er feigt og udemokratisk.
Flytter makt
Det viktigste med regionreformen er å sørge for gevinster i form av effektivisering og avbyråkratisering, ifølge Frps Kari Kjønaas Kjos.
– Frps primærstandpunkt om å fjerne fylkeskommunen står fast. At vi nå går fra 19 til 11 regioner, anser vi som et steg i riktig retning. Hensikten er å flytte makt nærmere der folk bor, sa hun.
Venstres André Skjelstad beskriver regionreformen som en demokratireform.
– Vi har kommet til enighet om å overføre oppgaver og nye arbeidsplasser til de nye regionene. Dette er den største utvidelsen av fylkeskommunenes ansvar siden de ble opprettet, sa han.
• KS-lederen ber politikerne ta seg sammen og gjennomføre regionreformen de har vedtatt
Oppgaver i nye regioner
• Nordområdene: Finnmark og Troms får større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken.
• Integrering: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering, men flere av oppgavene overføres til fylkene. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.
• Kompetanse Norge opprettholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå.
• Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene.
• Alle oppgaver i dagens fylkesmannsembete innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, overføres til fylkeskommunen.
• Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene (allerede vedtatt av Stortinget).
• Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket overføres fra stat til fylkeskommune.
• Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge til fylkeskommunene.
• Ikke-statlige flyplasser: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.
• Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker
• Utvikling av fiskehavner: Ansvaret flyttes fra stat til fylker
• Tilrettelegging av bredbåndsutbygging overtas av fylkene
• Drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar
• Forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsvedtak, samt ansvar for kystskogbruk og satsing på «økologiske foregangsfylker», overføres fra Fylkesmannen til fylkene.
• Naturvernoppgaver overføres fra staten til fylkene, bl.a. vern av matjord, nasjonale kulturminner.
• Dagens regionale kulturminneforvaltning vil få tilført flere oppgaver som i dag sorterer under Riksantikvaren.
• Det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020
• Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som nasjonal ordning.
• Tilskudd til friskliv, mestring og læring samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet og midler i program for folkehelsearbeid overføres fra staten til fylkeskommunene.
Skal utredes:
• Kulturinstitusjoner. Det varsles et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver, men det er ikke tatt endelig stilling f.eks. hvilke institusjoner som i dag er statlig finansiert, som eventuelt skal overføres til fylkene. Hagen-utvalgets forslag om dette skal vurderes i den kommende kulturmeldingen.
• Barnevernet skal fortsatt være statlig, gjennom Bufetat, men det skal utredes videre om også barnevernet kan forvaltes av fylkeskommunen.
• Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering av dette.
• I avtalen fremgår det at det er viktig at regionreformen på sikt skal gi stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk. Men fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å håndtere sammenslåingsprosessen.
(Kilder: NTB, Aftenposten)
(NTB)
Oppgaver i nye regioner
• Nordområdene: Finnmark og Troms får større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken.
• Integrering: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering, men flere av oppgavene overføres til fylkene. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.
• Kompetanse Norge opprettholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå.
• Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene.
• Alle oppgaver i dagens fylkesmannsembete innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, overføres til fylkeskommunen.
• Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene (allerede vedtatt av Stortinget).
• Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket overføres fra stat til fylkeskommune.
• Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge til fylkeskommunene.
• Ikke-statlige flyplasser: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.
• Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker
• Utvikling av fiskehavner: Ansvaret flyttes fra stat til fylker
• Tilrettelegging av bredbåndsutbygging overtas av fylkene
• Drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar
• Forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsvedtak, samt ansvar for kystskogbruk og satsing på «økologiske foregangsfylker», overføres fra Fylkesmannen til fylkene.
• Naturvernoppgaver overføres fra staten til fylkene, bl.a. vern av matjord, nasjonale kulturminner.
• Dagens regionale kulturminneforvaltning vil få tilført flere oppgaver som i dag sorterer under Riksantikvaren.
• Det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020
• Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som nasjonal ordning.
• Tilskudd til friskliv, mestring og læring samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet og midler i program for folkehelsearbeid overføres fra staten til fylkeskommunene.
Skal utredes:
• Kulturinstitusjoner. Det varsles et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver, men det er ikke tatt endelig stilling f.eks. hvilke institusjoner som i dag er statlig finansiert, som eventuelt skal overføres til fylkene. Hagen-utvalgets forslag om dette skal vurderes i den kommende kulturmeldingen.
• Barnevernet skal fortsatt være statlig, gjennom Bufetat, men det skal utredes videre om også barnevernet kan forvaltes av fylkeskommunen.
• Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering av dette.
• I avtalen fremgår det at det er viktig at regionreformen på sikt skal gi stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk. Men fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å håndtere sammenslåingsprosessen.
(Kilder: NTB, Aftenposten)
(NTB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer