Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det er bare å legge seg flat for hennes røde streker og bemerkninger. Både under en samtale, og i etterkant, kan språklig slendrian og dårlige formuleringer bli slått hardt ned på.

Professor og prorektor ved Universitetet i Oslo, Ruth Vatvedt Fjeld, er ekspert på nordisk språkvitenskap med spesialisering i leksikografi, semantikk og moderne norsk språk.

Det er få i Norge som kan mer om språk og om hvordan språket bør utformes enn professoren, som også er tidligere lektor ved Norsk Journalisthøgskole og mangeårige

språkkonsulent i NRK.

Hvilket glasstak?

Hun bryr seg høylytt når hun mener språket blir brukt feil. Som da NHO-sjef Kristin Skogen Lund, rett etter nyttår, uttalte i Aftenposten at det er en myte at det finnes et glasstak som gjør at kvinner ikke når toppen, at de stenges ute av gutteklubben grei og må jobbe dobbelt så hardt for å bli tatt seriøst.

– Det blir feil å bruke en metafor som «glasstak » og å prate om usynlige barrierer for kvinner i 2014. Det er reelle hindringer som gjør at kvinner ikke når opp, sier Vatvedt Fjeld.

– De fleste av oss kjenner den tidligere SV-politikeren Berit Ås’ teori om hersketeknikker og kan gjenkjenne dem.

Prorektoren prater mye og raskt, og påpeker at det er en myte at kvinner snakker mer enn menn.

Det stemmer ikke. Forskning viser at menn prater mye mer enn kvinner, særlig i det offentlige rom.

Menns tette nettverk

Professoren mener menn har tette nettverk hvor de snakker sammen, jobber og markerer seg for hverandre, og posisjonerer seg bevisst for å få de viktigste stillingene.

Hun mener det blir for lettvint å si at kvinner mangler vilje til å yte det som kreves i lederstillinger. Problemet er snarere at de ofte ikke er klar over hvor viktig slik posisjonering

er, og at de derfor blir oversett eller tilsidesatt.

– Hvis man som kvinne skal komme seg opp og frem, så hjelper det å være søt og snill – og å kunne flørte litt. Fortsatt er det jo flest middelaldrende menn som foretar ansettelser, sier Fjeld.

Feil å generalisere

– Kristin Skogen Lund er helt sikkert flink. Det har hun for så vidt dokumentert med den posisjonen hun har nå, men så har hun også hatt mange gode forutsetninger for å komme seg inn i en lederstilling. Det blir feil av henne å generalisere ut fra seg selv, og si at kvinner ikke gidder å bli ledere. Da mener jeg hun er selvsentrert, sier Vatvedt Fjeld, uten filter.

Hun minner om at likestillingen ikke har kommet av seg selv. Det har vært en lang kamp, og den bør dagens kvinner ikke glemme.

– Jeg er bekymret for at likestillingsarbeidet i Norge får et tilbakeslag.

Ja takk!

Selv sier hun sjelden nei til utfordringer, og da åpner dørene seg. CV-en hennes er på seks sider.

Hun har skrevet flere lærebøker om språk og språkbruk og har gitt ut egne ordbøker. Hun har hatt faglige tillitsverv, både nasjonalt og internasjonalt.

Ofte er hun invitert som gjesteforeleser og hun har bidratt i flere bøker og vitenskapelige artikler.

Hun har vært leder for Norsk forening for språkvitenskap og Bymålslaget og er fortsatt styremedlem i european Association of Lexicography, en internasjonal forening for forskning på ord og ordbøker. I tillegg var hun medredaktør av Nordisk leksikografisk ordbok og deltar i det løpende redigeringsarbeidet av flere ordboksprosjekter ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Og altså, hun er en av landets fremste eksperter på banneord, er med i et nordisk bannenettverk, og var med på å revidere språket i Bibelen som kom ut i nyversjon i 2011.

Halve menneskeheten

Selv om Fjeld ikke ønsker å uttale seg om partipolitikk, liker hun dårlig signaler fra politikere som ønsker å endre likestillingsloven og slå den sammen med diskrimineringslovverket.

– Det er som å sette kvinner, funksjonshemmede og andre med problemer i samme bås, og jeg liker det ikke. Å sette kvinner i bås med utsatte grupper, er å mene at halvparten av menneskeheten har problemer, og det er litt drøyt.

Da hun begynte å jobbe med leksikografi og ordbøker i Norge, ble hun overrasket over at kvinneperspektivet var så neglisjert.

– Ordbøkene bar preg av at de var laget av menn og tok utgangspunkt i menns verden. Det var ekstremt mye å endre fra 1986 og utover 90-tallet, sier hun, og det er fortsatt mye ugjort der.

Kvinnene forsvinner

Det er fortsatt vanskelig for kvinner og nå frem. Da Fjeld startet som stipendiat ved Universitetet i Oslo i 1985, var det få kvinner der.

Da hun ble professor i språkvitenskap i 1998, var rundt 8 prosent av professorene ved Universitetet i Oslo kvinner. Kvinneandelen har siden økt til 29 prosent, men bare

14 prosent av kvinnene har professorat med lederansvar, og dermed høyere lønn. Samtidig er de fleste universitetsstudenter og doktorgradsstipendiater nå kvinner.

– Det er viktig å finne ut hva som gjør at kvinnene forsvinner underveis til toppstillingene. Ikke fordi det er kvinner som helst skal ha lederjobbene, men fordi man i slike posisjoner kan sette dagsorden, ta vare på kvinnelige verdier og bedre kvinners kår, ikke bare her hjemme, men også globalt.

Foreløpig siste oppdrag Fjeld har sagt ja til, er å lede arbeidet for en ny handlingsplan for likestilling ved Universitetet i Oslo. Hovedmålet er å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger.

– Det er fortsatt en stor jobb å gjøre.