ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Hun visste at dette var sjansen hun hadde. «Husk at du skal bli lagt merke til», hadde forbundslederen sagt til henne før hun gikk på talerstolen. Og sånn gikk det til at Janne Lisesdatter Håkonsen viste fingeren til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen utenfor Stortinget i juni, under demonstrasjonen mot jernbanereformen.

Hun gikk ikke verbalt tom, men var dypt frustrert over at ordene ikke nådde fram til mannen. Fingeren ble møtt med jubel og avsky, men kjedelig – det har ikke fortsettelsen blitt.

• Jernbaneforbundet: – Togkonkurranse kan svekke sikkerheten

Undertøysaktivisten

Jenta fra Moss var en svipptur innom Oslo på 90-tallet. På et gatehjørne sto noen damer og delte ut løpesedler mot en kjent kleskjedes avkledning av kvinner i undertøysreklamen. Hvem husker vel ikke Pamela Anderson og Anna Nicole Smith som lå smurt utover alle vegger? Flammen ble umiddelbart tent i tenåringen fra Østfold. Trolig blusset det litt fra før av, etter feministiske besteforeldre og kommunistiske oldeforeldre. Hun fant ut at det var mulig å protestere og engasjere, og ble snart med i radikale miljøer, fra Ungdom Mot narkotika og kvinnebevegelse til Rød Ungdom og antirasisme-arbeid tilknytta Blitz.

Hun hadde allerede mange års erfaring med å skape bevegelse da hun entret fagbevegelsen for knappe tre år siden, som ferdigutdannet lokomotivfører. I forbundet har hun vært etterlengtet, får vi høre.

• Private tog gir 19 farer for norsk jernbane

Rått parti

Tilbake til 15. juni, da alle tog sto i tre timer og det utenfor Stortinget var taler, kaos og ikke minst fingerstunt.

– I månedsvis hadde vi forberedt oss, vi prøvde virkelig å forklare konsekvensene av reformen med alt vi hadde, med mobilisering, argumenter og artikler. Men en dyktig politiker med et svært apparat rundt seg er rått parti. Og vips! kunne regjeringa demontere arbeidsplassene våre, knipser Håkonsen ut i lufta.

Journalistene hektet seg på lokføreren som sto der med NSB-lua – ikke i hånda, vel å merke – og hun har i ettertid fått mer taletid enn hun kunne drømme om. Her må en vel kunne ymte frampå om en ny talerkomet i fagbevegelsen, for hvem var det legene ringte da de trengte solidaritet i offentligheten etter avblåst streik?

• Lokførarane trappar opp togstreiken (21.10)

Fellesskap på prøve

Vi møter henne i en svart hjørneskinnssofa i gangen til Lokomotivpersonalets Forening i Oslo, oppe i etasjene på bussterminalen. Rundt henne svirrer folk med gule streikevester, de har glød i ansiktet og kaffekopp i hånda. En vegg er tapetsert med avisutklipp, på tavla står en kampsalve. Nå får de testet fellesskapet gjennom denne svære dugnaden og, jo, folk stiller opp, streiken booster samholdet. Det at forbundet organiserer så godt som alle landets lokførere er i seg selv en maktfaktor.

Ikke siden 1920 har de vært i lovlig streik, og den gang handlet det om lønn.

– En mann sa til meg at dette er første gangen han er skikkelig stolt over å representere forbundet. Det er godt for folk å få vise meninger via fysisk motstand, sier Håkonsen.

Kanskje kan streiken være en bestått test for samhold nå som NSB splittes opp og jernbanen privatiseres. For hva skjer med forbundet?

– Vi må bruke mye tid på å få på plass dugelige tillitsvalgte i de ulike selskapene, fortsetter hun.

• Lokførarane har Noregs sterkaste streikevåpen

Ingen evig troskap til NSB

Streiken er en konsekvens av framtidas konkurranse, mener Håkonsen. Lokførerne krever at utdanningen deres avtalefestes, et krav NSB så langt ikke har gått med på. Men ordene «Vår fagkunnskap, din sikkerhet» kan ikke NSB-ledelsen nekte å forholde seg til, for den rødmalte setningen skriker fra et banner på forbundets balkong og ut mot Schweigaardsgate, der mange fra toppledelsen passerer til og fra jobben daglig. Banneret har Håkonsens barn på åtte og ti hjulpet til med å lage.

– Ansatte sverger ikke evig troskap til NSB. Vi går til dem som tilbyr best arbeidstid, lønn og sikkerhet, sier Håkonsen.

Passasjerene har ikke vært spesielt sure, ifølge Håkonsen. Det går visst heller et rykte om at enkelte i NSB-ledelsen har gitt de streikende diskrete klapp på skuldra.

• Derfor streiker lokførerne

Pinglete LO

I sju år var hun sveiser i en familiebedrift før hun ble drevet av lyst til å gå videre. Håkonsen byttet den skitne kjeledressen med strigla uniform, men bredere kjennskap til arbeidslivet gjør henne ikke nødvendigvis lysere til sinns, og LO er langt fra der de bør være, mener hun.

– Ledelsen er for ordentlig og for pinglete. Hvorfor så veldig lite motstand før regjeringa klarte å banke gjennom endringene i arbeidsmiljøloven i fjor? Energimontørene streiker fordi de krever å opprettholde minstekravet i den forrige loven! Og hvor er LO i havnearbeidernes kamp for tariffavtaler?

At de har vært tydelig og tilstede for lokførerne er ikke nok, mener hun.

– LO skal være et kamporgan for tiden vi går inn i, og sånn er det ikke nå, sier Håkonsen, som mener toppen burde vært besatt av flere aktivister.

– Hva med deg selv?

– Nei, jeg vil ikke sitte på et høyt kontor, men være på grasrota, tett på det vanlige arbeidslivet, fortsetter hun.

• Over 100 millioner til konsulenter når jernbanen blir privatisert

Legene ville ha henne

Og så var det legene som gikk til kamp for medbestemmelse over egen arbeidstid. Legeforeningen – Akademikerne – ba henne om å holde appell på en markering rett etter at regjeringa avblåste streiken deres. Håkonsen sa gladelig ja, og snakket villig vekk om en arbeidsgiverside som fjerner seg mer og mer fra den norske modellen og det tradisjonsrike samarbeidet mellom likeverdige parter. Håkonsen tror Norge får se mer av sånne litt merkelige konstellasjoner i framtiden.

– Vi kan enes om at arbeidsgiverne går for langt, sier hun, før hun på tampen går over til litt lønnssnakk.

– Som vanlig arbeidstaker skal det liksom være skittent å snakke om høyere lønn, mens de på toppen bare får mer og mer. Forskjellene øker, og dette synes ingen er skittent eller en uting.

Ordene smeller innstendig i veggene. Stemmen er rolig, men etterlater ingen tvil. Folk i gule vester streifer forbi henne og nikker bekreftende.

– Jeg er ikke laget for å moderere meg, det får noen andre gjøre, sier Janne Lisesdatter Håkonsen.

• Her er Frp-statsrådens nye tog-selskaper