JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fra venstre: Lena Grønstad, Roy Arne Skjellhaug og Ove Sindre Lund, Klaus Lintho

Fra venstre: Lena Grønstad, Roy Arne Skjellhaug og Ove Sindre Lund, Klaus Lintho

Fredrik Olastuen/Håkon Eltvik/Morten Hansen/Sverre Chr. Jarild

Hva skal konsulenten, fengselsbetjenten, postbudet og konduktøren leve av når de blir pensjonister?

Fire LO-medlemmer lufter sine tanker om hva de skal leve av når de ikke lenger er yrkesaktive.
2018020510130020180206143222

Med bare fem år i statens tjeneste, er det allerede tydelig for Lena Grønstad (32) at hun ikke kan belage seg på noen lukrativ fremtid som pensjonist. Men det som bekymrer henne aller mest, er at stadig flere ser ut til å mene at pensjon ikke er fellesskapets ansvar.

Får Anniken Hauglie det som hun vil, blir det store forandringer i pensjonen til 800.000 nordmenn

Vi møter henne i Hamar tingrett, der hun har jobbet som førstekonsulent siden høsten 2015. Tidligere var hun drøye to år på det lokale Nav-kontoret, bare avbrutt av en barnefødsel.

Foreløpig trives tobarnsmoren så godt at hun ikke ser for seg noen fremtid et annet sted. Men hvor lenge skal hun holde det gående før hun kan trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen?

– Drømmen er selvfølgelig å kunne gå av tidlig. Men det spørs om det blir mulig, da.

Lena Grønstad, førstekonsulent i Hamar tingrett

Lena Grønstad, førstekonsulent i Hamar tingrett

Fredrik Olastuen

Jobbe lenger

Den siste store pensjonsreformen, som har vært virksom siden 2011, brakte med seg store endringer i folketrygden.

Viktigst er pensjonsopptjening fra alle år man har jobbet og levealdersjustering i folketrygden. Det siste innebærer at alderspensjonen blir justert etter hvor lenge hvert årskull er forventet å leve. Denne endringen har ført til at arbeidstakere i offentlig sektor må jobbe stadig lenger for å oppnå 66 prosent av sluttlønn i pensjon, den såkalte bruttogarantien.

Diskusjonen de siste årene har dreid seg om å bytte ut bruttogarantien med en «påslagsordning». I denne bygges pensjonsbeholdningen opp krone for krone, etter samme mønster som i folketrygden.

I bunn ligger folketrygden, så kommer AFP og offentlig tjenestepensjon på toppen. Alle år skal telle med i opptjeningen, og det vil derfor lønne seg å arbeide lenger med denne modellen.

Arbeidstakernes organisasjoner har fryktet at den nye ordningen kan slå dårlig ut for de med de tyngste jobbene og de laveste lønningene – som av helsemessige årsaker gjerne trenger å slutte tidligere.

• Les mer: Lena (32) skjønner allerede nå at pensjonen fra staten ikke blir spesielt lukurativ

Spent på hva som skjer med levealderjusteringene

Pensjon var et stort pluss da Klaus Lintho valgte en jobb i staten. Nå er han spent på hva som skjer.

Småbarnsfar og student Klaus Lintho (29) ligner de fleste 29-åringer. Han går ikke rundt og bekymrer seg for egen pensjon. Men når det er sagt, er den kommende fengselsbetjenten raskt ute med å si at han er glad for at han utdanner seg til en jobb i det offentlige.

– Medlemskap i Statens pensjonskasse var ikke utslagsgivende for valg av yrke, men et veldig pluss, sier Lintho.

Klaus Lintho, student ved KRUS i praksis i Halden fengsel

Klaus Lintho, student ved KRUS i praksis i Halden fengsel

Sverre Chr. Jarild

Ifølge dagens regelverk kan fengselsbetjenter eller fengselsførstebetjenter gå av med full pensjon når de fyller 60 år. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) var med på å kjempe fram særaldersgrensa i 2001. De argumenterte for at det er belastende å jobbe med innsatte i et miljø med vold og trusler, noe som bare har økt de siste årene. Særaldersgrensa er tema i pensjonsforhandlingene i vår.

– Vi akseptere ikke at særaldersgrensa fjernes og kommer til jobbe knallhardt for å beholde dagens ordning, sier nestleder Asle Aase i NFF.

Det er lenge til 29-åringen kan gå av med pensjon. Lintho ser ikke bort fra at han må jobbe lenger.

– Vi lever og holder oss friskere lengre. Jeg er forberedt på at jeg må jobbe lenger, og det er greit så lenge jeg kan. Men jeg har respekt for de som velger å gå av når de fyller 60 år, sier studenten.

Høverstad: – Nesten alle i offentlig sektor kan få en svært dårlig pensjon

AFP redder postansatte

AFP har vært en redning for postansatte siden 90-tallet. Nå trenger de ordningen mer enn noensinne, i følge Håvard Sivertsen, forbundssekretær i Postkom.

Roy Arne Skjellhaug, postbud og tillitsvalgt

Roy Arne Skjellhaug, postbud og tillitsvalgt

Håkon Eltvik

En evaluering av AFP-ordningen ble lagt fram i desember av LO og NHO. Den viser at ordningen har lykkes i å få folk til å stå lenger i jobb, men også at det er «hull» i ordningen som gjør at omtrent en av fire arbeidstakere faller utenfor.

LO er opptatt av å tette disse «hullene», mens NHO frykter at det kan bli en kostbar affære. Evalueringen viser også ordningen er kraftig underfinansiert, og at levealdersjusteringen etter hvert vil føre til at pensjonen reduseres til under halvparten av sluttlønna.

Det er ventet at AFP-ordningen vil bli et av de viktigste spørsmålene i vårens tariffoppgjør. Regjeringen legger AFP-ordningen i fanget til partene.

– Vi viderefører statens bidrag til AFP-ordningen. Så er det opp til partene om ordningen skal opprettholdes, sier Frps arbeidspolitiske talsperson, Erlend Wiborg.

For Postkom har AFP-ordningen aldri vært viktigere enn nå.

– Posten har tusenvis av godt voksne ansatte hvis arbeidsoppgaver nå snart blir borte. AFP er den eneste måten en del av dem kan reddes over i en verdig pensjon, sier forbundssekretær Håvard Sivertsen i Postkom.

Så mange som 3000 postbud kan bli overflødige, flertallet over 50, hvis regjeringen bestemmer seg for å redusere postombæringen til annenhver dag.

• Les mer: AFP-ordningen redder postansatte over i verdig pensjon

Konduktør i NSB

Før jul ble det klart at ansatte i NSB og NSB Gjøvikbanen sa fra seg pensjonen i Statens pensjonskasse og fikk en innskuddspensjon i bytte. De eldste arbeidstakerne beholdt sin gamle
statspensjon.

– Vi hadde på en måte ikke noe valg. Ordningen i Statens pensjonskasse (SPK) ble for dyr for NSB i den konkurransesituasjonen som har oppstått. Etter jernbanereformen skal vi konkurrere mot andre. Det er vanskelig hvis vi har en pensjon som koster NSB mye mer enn konkurrentenes, sier Ove Sindre Lund, hovedtillitsvalgt for konduktørene i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

SIKRET MEDLEMMENE GOD PENSJON: Ove Sindre Lund, hovedtillitsvalgt for konduktørene i NSB, synes de har fått framforandlet en god pensjonsordning. Han mener de ansatte nå har bidratt til å styrke NSB, når de skal konkurere om togstrekningene som er lagt ut på anbud.

SIKRET MEDLEMMENE GOD PENSJON: Ove Sindre Lund, hovedtillitsvalgt for konduktørene i NSB, synes de har fått framforandlet en god pensjonsordning. Han mener de ansatte nå har bidratt til å styrke NSB, når de skal konkurere om togstrekningene som er lagt ut på anbud.

Morten Hansen

Beholder gammel ordning

Han har vært med på å forhandle fram den nye avtalen, som fikk tilslutning av 96,4 prosent av medlemmene i en uravstemning.

Den nye pensjonen til de ansatte er en innskuddspensjon med privat avtalefestet pensjon (AFP). Men for å sikre alle medlemmene muligheten til å gå av med AFP, har regjeringen stilt økonomiske garantier. Dermed vil alle ansatte som fyller 55 år før 31. desember 2018 og som er eldre, beholde ordningen i Statens pensjonskasse resten av sin levetid. De har en individuell rett til å beholde samme rettighet ved eventuell overføring til et privat selskap som følge av anbudspakkene.

– Vi har lukket ordningen for de eldste medlemmene. De har også beholdt rettighetene til en særaldersgrense på 65 år (i realiteten 62 år for kjørende personale, på grunn av 85-årsregelen, journ.anm.). Den mister de som blir omfattet av den nye ordningen, sier Lund.

NJF hadde håpet å få ordningen til å gjelde fra og med de som fylte 52 år. Det lot seg ikke gjøre.

– Det hadde vært åpning for å gjøre det, men det fikk vi ikke regjeringen med på. Likevel mener jeg vi har fått en god avtale.

Et godt utgangspunkt

Siden pensjon er en del av tariffavtalen, kunne NJF sagt nei til den nye ordningen, og fortsatt som før. Det tror ikke Lund hadde vært en god løsning.

– Det hadde nok ikke gått direkte ut over arbeidsplassene. Siden vi ved et tapt anbud vil bli en del av en virksomhetsoverdragelse, hadde vi nok beholdt jobbene. Men et privat selskap kan ikke ha pensjonen i SPK. Da måtte vi ha forhandlet fram en helt ny avtale. Jeg er ganske sikker på at vi ikke hadde fått en så god innskuddsordning som nå. Nå beholder vi i alle fall den nye ordningen ut tariffperioden. Og når vi skal i gang med nye forhandlinger, er det greit å ha denne avtalen som utgangspunkt, sier Lund.

• Les mer: Statspensjonen ble for dyr for NSB, som skal konkurrere med andre

NSB: Ny innskuddspensjon

Gjelder for 1964-kullet og yngre

Innskudd på 5,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekt på 0 G – 7,1 G

Innskudd på 15 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekt på 7,1 G – 12 G

Privat AFP

Uførepensjon på nivå med dagens
uførepensjon i SPK

Det er ingen særaldersgrense i ny tjenestepensjonsordning, men den enkelte vil ha mulighet til å gå av med privat AFP-pensjon fra 62 år

Det er satt av 58 millioner kroner til å kompensere pensjonstap for ansatte over 62 år med særaldersgrense i dagens pensjonsordning i SPK, og som av helsemessige årsaker ikke kan stå i yrket fram til 65 års alder. Alle over 65 år som har et pensjonstap, kan søke om kompensasjon

Ny tjenestepensjonsordning innarbeides i overenskomsten ved tariffoppgjøret i 2018 og vil også gjelde hvis NSB etablerer nye datterselskaper innen togvirksomhet i Norge.

Avtalefestet pensjon

Etablert etter tariffoppgjøret mellom LO og NHO i 1988. Staten er med på å delfinansiere ordningen.

Det er bare de som er omfattet av en tariffavtale som har rett til AFP.

Var en tidligpensjonsordning fram til 2010 som gjaldt fra 62 år og fram til folketrygdens pensjonsalder på 67 år. Nå er AFP til et tillegg til alderspensjonen.

Jo tidligere man går av, jo lavere vil det årlige beløpet bli, siden det da skal fordeles på flere år. Tillegget gis livet ut og kan fritt kombineres med lønnsinntekt og pensjon fra folketrygden.

Alle offentlig ansatte i stat og kommune har AFP.

Offentlig ansatte kan ikke jobbe ubegrenset ved siden av pensjon. De får fradrag i pensjon dersom inntekten overstiger et gitt beløp.

Kilde: NTB/ANB

Særaldersgrense

Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år.

Dersom jobben medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, kan aldersgrensen for stillingen være lavere.

For en fengselsbetjent er aldersgrensen 63 år

Kilde: spk.no/seniorpolitikk.no

Statsansatt: Slik kan pensjonen bli

Om hun går av ved 62 år:

Gammel ordning: 252 000 kroner
Foreslått ordning: 217 500 kroner

Om hun går av ved 70 år:

Gammel ordning: 325 500 kroner
Foreslått ordning: 333 000 kroner

Forutsetninger:

Antatt startlønn 410 000 og lønnen øker jevnt til frem til sluttlønn 500 000, noe som gir en snittlønn for hele karrieren på 455 000.

Den foreslåtte ordningen baserer seg på regjeringens forslag fra desember 2015, med sparesats på 5 prosent. Alle summer er i dagens kroneverdi.

Beregningen er utført av Lillevold & Partners

Kanskje vi unge må rope høyre for at de skal tenke mer på oss?

Lena Grønstad, førstekonsulent

Min generasjon er vant til å tenke at ting kommer av seg selv. Vi må nok bli mer bevisste på hva som venter oss i andre enden av arbeidslivet, og vi må kjempe for de godene vi har tatt for gitt.

Lena Grønstad, førstekonsulent

Jeg vet ikke om et eneste postbud her i Oslo som står i jobb etter 62.

Roy Arne Skjellhaug, postbud

Et privat selskap kan ikke ha pensjonen i Statens pensjonskasse

Ove sindre Lund, konduktør