UENIGE: LO Stat-leder Tone Rønoldtangen vil bevare dagens lov, statsråd Jan Tore Sanner vil gjøre det enklere både å ansette og si opp statstjenestemenn. 18. desember overleverer et eget utvalg innstillinger til nåværende tjenestemannslov - til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Ole Palmstrøm
Rapport om tjenestemannsloven kommer 18.desember
Hva skjer med tjenestemannsloven?
LO Stat vil bevare dagens lov, mens statsråd Jan Tore Sanner vil gjøre det enklere både å ansette og si opp statstjenestemenn.
anne.siri.rena@lomedia.no
18. desember legger et regjeringsutnevnt utvalg fram sin rapport om endringer i tjenestemannsloven.
– Det verste som kan skje er at Stortinget vedtar en utvannet lov, sier LO Stats leder Tone Rønoldtangen.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har tatt til orde for enklere ansettelses- og oppsigelsesprosesser, mens NTLs standpunkt er at staten som arbeidsgiver har et stort mulighetsrom og at det derfor ikke har vært behov for en gjennomgang av loven fra 1983.
Les også: Ti ting du bør vite om tjenestemannsloven
Særpreget må bli
Når en revidering likevel blir gjort, er det ifølge LO Stat særlig to momenter som er viktige:
• at statsansatte ikke skal miste rettigheter og
• at hensynet til særpreget ved statlig virksomhet ivaretas.
Dette særpreget innebærer blant annet at staten er politisk styrt, at de ansatte har både en lojalitets- og en ytringsplikt, og at statens formål ikke er profitt.
LO Stat-leder Tone Rønoldtangen forventer nå at utvalget lar være å harmonisere bestemmelsene i tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven bare for «prinsippets skyld», blant annet ved å lempe på det noe sterkere stillingsvernet.
– Det verste som kan skje, er at Stortinget vedtar en «utvannet» lov, der embetsmennenes rettigheter videreføres, mens tjenestemennenes særpreg er visket bort, sier Rønoldtangen.
Hun benytter samtidig anledningen til å rose LO Stat-sekretær Randi Stensaker, som sitter i utvalget.
– Hun gjør en fremragende jobb med å fremme vårt og medlemmenes syn. I hvilken grad hun når fram vet vi ikke før rapporten er ferdig, sier Rønoldtangen.
Reprise fra Bondeviks tid
For ti år siden ville Bondevik II-regjeringen oppheve tjenestemannsloven. Lovendringene gikk i betydelig favør av arbeidsgiverne:
Høyre og FrP ville fjerne ventelønnen, gjøre det enklere å si opp ansatte i staten og ta fra tjenestemennene fortrinnsretten til nye stillinger i staten. I tillegg ønsket de ved ansettelser at tillitsvalgte ikke skulle være med på å plukke ut intervjukandidater, delta på intervjuer og velge hvem som skal få jobben.
Med lovendringene skulle arbeidsgiver få rett til å ansette uten reell innflytelse fra tillitsvalgte. Som i dag, kalte Bondevik-regjeringen det for harmonisering mellom reglene i staten og ordningen i det private.
Korrupsjonsfritt
– Prosessen med å ansette folk i staten er omstendelig, og staten kan i verste fall kan gå glipp av gode søkere, sa Jan Tore Sanner til Dagbladet i vinter.
NTL-leder John Leirvaag svarte frifagbevegelse.no at det er fullt mulig å tilsette effektivt også innenfor dagens regelverk.
– Dagens regler med kollegiale råd og trinnvis tilsettingsprosess sikrer at kvalifikasjonsprinsippet i staten følges. Videre er det korrupsjonsforebyggende og bidrar til å forhindre uheldige lojalitetsbånd mellom leder og ansatt, sa NTL-lederen da.
Han trakk også fram stillingsvernet:
– Det er viktig at ansatte ikke skal bli truet til lojalitet gjennom et oppsigelsesspøkelse.
Arbeidsforskningsinstituttets rapport
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) undersøkte tidligere i år hvordan tjenestemannsloven praktiseres i de statlige virksomhetene. Rapporten ble laget på oppdrag fra regjeringa, som del av vurderingen av loven.
AFI samlet data fra HR-ledere, fagledere, tillitsvalgte og ansattrepresentanter. Det generelle bildet viste at tjenestemannsloven fungerer bra for de fleste statlige virksomheter.
– Enkelte uttrykker misnøye, men når utgangspunktet er spørsmål om fornying, mener jeg det er en overraskende stor andel som sier de er fornøyde med dagens lovverk, kommenterte Ann Cecilie Bergene, rapportforfatter og forskningsleder ved AFI.
STÅR SEG: NTLs nestleder Kjersti Barsok sier at dagens tjenestemannslov står seg godt, og at handlingsrommet i den ikke er fullt ut utnyttet.
Sissel M. Rasmussen
Loven står seg
– Før regjeringa foreslår endring av loven, bør den sørge for at den faktisk brukes som forutsatt, sa NTL-nestleder Kjersti Barsok da den nevnte rapporten kom.
Rapporten viser behov for opplæring av statlige ledere – de som skal forvalte lovverket – men at endringer i selve tjenestemannsloven ikke behøves, var Barsoks konklusjon.
Skolering av ledere er noe NTL har etterspurt i lang tid, ifølge nestlederen.
Rapporten peker på bruk av midlertidige tilsettinger som en omgåelsesstrategi knyttet til både stillingsvern og det såkalte kvalifikasjonsprinsippet i offentlig sektor – at den best kvalifiserte skal tilsettes.
– Dette er svært uheldig og bør bekymre regjeringa. Dette støtter opp under kravet vårt om bedre lederopplæring, sa Barsok den gang.
Les også: – Ikke reparer noe som ikke er ødelagt
Store forskjeller
Sett i europeisk sammenheng er den norske tjenestemannsloven en av de mer liberale lovene for statlige ansatte – selv om stillingsvernet også her er sterkere enn for øvrige arbeidstakere, ifølge forbundssekretær Torstein Brechan i NTL. Et forhøyet stillingsvern for statlige ansatte er normen i Europa, og i så måte er Sverige et annerledesland, forklarer Brechan. Regjeringa har i mandatet til utvalget bedt dem se både til Sverige og Danmark i utredningsarbeidet.
I Sverige er stillingsvernet med noen få unntak likt for ansatte i private virksomheter, kommunal og statlig tjeneste. For Danmarks del inngår langt færre arbeidstakere i tjenestemannslovgivningen enn i Norge.
– Det er betydelige forskjeller mellom de skandinaviske landenes lovgivninger, sier Brechan.
Ikke se til naboen
Brechan i NTL mener regjeringa i stor grad ser til Sverige, og at dét altså ikke er noen god idé på dette området.
– I Sverige har virksomhetene en formalisert uavhengighet fra politisk ledelse. Dette henger blant annet sammen med det særegne svenske grunnlovsforbudet mot ministerstyre. I Norge er det motsatt, grunnloven sikrer ministeransvaret over forvaltningen, inkludert de ansatte som jobber i virksomhetene, forklarer Brechan.
Svensker på besøk
I vår var jurister fra det svenske Arbetsgivarverket i Oslo for å fortelle det norske utvalget som utreder tjenestemannsloven, om svensk lovgivning.
Arbetsgivarverket er en profesjonalisert arbeidsgiverorganisasjon for de statlige arbeidsgiverne, en funksjon som i Norge ivaretas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Stillingsvernet for offentlig ansatte i Sverige ble likestilt med øvrige arbeidstakeres vern da den svenske loven for tjenestemenn ble endret i 1994.
Motparten
Når NTL-magasinet senere besøker Arbetsgivarverket i Stockholm, vil de ikke selv uttale seg noe særlig om hvorvidt den svenske lovgivningen er god eller dårlig. Årlig kommer det inn vel 1000 klager på statlige ansettelsesprosesser til statens egen klagenemnd. Av disse endres rundt 25 klagesaker, det vil si 2,5 prosent.
– Det er ikke mye, sier Karl Pfeifer, sjefsjurist i Arbetsgivarverket.
– Hvilket forhold har dere til fagforeningene?
– Vi ønsker å ha gode og sterke motparter å forhandle med. Jeg synes det fungerer bra og i løpet av de snart 20 årene jeg har vært ansatt her, har det bare vært små konflikter, sier Pfeifer.
Midlertidig til livs
Den norske tjenestemannsloven åpner opp for flere midlertidige ansatte enn arbeidsmiljøloven, selv om fast ansettelse er hovedregelen. NTL fastslår i et notat at dette er et problem, da især knyttet til universitets- og høgskolesektoren. Å komme denne midlertidigheten til livs, bør ha førsteprioritet, mener forbundet.
MIDLERTIDIG: Å bli gående i midlertidige stillinger i det svenske statsapparatet er for enkelt. Dette bør begrenses, mener jurist Veera Littmarck i ST, Sveriges største forbund for statlig ansatte.
Anne Siri Renå
Også i Sverige er midlertidighet svært utbredt i staten, noe både Arbetsgivarverket og ST, Sveriges største fagforening for statlig ansatte, påpeker.
– I staten er det lettere å bli gående fra den ene midlertidige stillingen til den neste, enn i privat sektor, sier ST-jurist Veera Littmarck.
Uansett hva som har blitt sagt om loven hittil – 18. desember ligger det norske utvalgets rapport på bordet.
Tjenestemannsloven:
En lov om statens tjenestemenn av 4. mars 1983.
Inneholder blant annet regler om offentlig kunngjøring av ledige stillinger, og om tilsetting, tilsettings- og innstillingsråd.
Gir også nærmere regler om oppsigelse og avskjed, og om suspensjon og ordensstraffer.
Fylkeskommunale og kommunale, samt private, ansettelsesforhold reguleres normalt av arbeidsmiljøloven.
Regjeringa ønsker en harmonisering med tjenestemannsloven.
Kilde: Store norske leksikon.
Tjenestemannsloven:
En lov om statens tjenestemenn av 4. mars 1983.
Inneholder blant annet regler om offentlig kunngjøring av ledige stillinger, og om tilsetting, tilsettings- og innstillingsråd.
Gir også nærmere regler om oppsigelse og avskjed, og om suspensjon og ordensstraffer.
Fylkeskommunale og kommunale, samt private, ansettelsesforhold reguleres normalt av arbeidsmiljøloven.
Regjeringa ønsker en harmonisering med tjenestemannsloven.
Kilde: Store norske leksikon.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin