JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I år er det 60 år siden Norge vedtok lik lønn for likt arbeid: Hvorfor får vi ikke tettet lønnsgapet mellom kjønnene?

For heltids- og deltidsansatte samlet er kvinners lønn 87,1 prosent av menns i dag. Men hvorfor oppstår disse likelønnsforskjellene? Og hva slags politiske løsninger trengs for at å oppnå likelønn?
GJENGANGER: Kravet om likelønn er fast innslag i 1. mai-toget. Dette bildet er fra 2010 da kvinner tjente 85 prosent av det menn tjente i arbeidslivet generelt.

GJENGANGER: Kravet om likelønn er fast innslag i 1. mai-toget. Dette bildet er fra 2010 da kvinner tjente 85 prosent av det menn tjente i arbeidslivet generelt.

Eirik Dahl Viggen

nina.hanssen@lomedia.no

I 1959 ble det bestemt at kvinner ikke lenger skulle ha lavere lønn enn menn, men fortsatt er det et gap mellom kvinner og menn. Fersk statistikk fra SSB at kvinner fortsatt henger betydelig etter sine mannlige kolleger i lønnsutviklinga.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

En av de som har forsket mye på lønnsforskjellene mellom kjønn er Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning. Hun mener det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig forklaring på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge i dag.

To krav blir ekstra viktige for LO Stat i statsoppgjøret

– Våre beregninger viser at nesten halvparten av lønnsgapet kan forklares av at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet som har ulikt lønnsnivå. Menn jobber i yrker og bransjer som betaler bedre i snitt, sier hun.

Arbeidstid kan også være en viktig faktor bak forskjeller i månedslønn.

Etablering av familie

Men det er ikke alt som er like enkelt å forklare. Enkelte faktorer er ikke lett å få grep om i statistikk som type preferanser, muligheter, evner og andre ting.

– Det finnes flere teorier om hva dette kan være, men det er ikke så lett å tallfeste hva dette består i og eventuelt hvor mye som forklarer hva, sier hun.

ph

Misje Østbakken tror også familieetablering kan påvirke kvinners karriereutvikling.

– Internasjonal forskning viser at kvinners lønnsutvikling stagnerer når de får barn, samt at vi vet at mødre har større sjanse for å bytte fra privat til offentlig sektor og at de har lavere sannsynlighet for å ha lederstillinger enn fedre de første årene etter fødsel. Dette bidrar til å forsterke, eller i alle fall opprettholde, forskjellene, tror hun.

Saken fortsetter under bildet.

Størst forskjell på toppen

Misje Østbakken mener også at det er et viktig poeng at høytlønte kvinner har 20 prosent lavere lønn enn menn, mens de ser at forskjellen blant lavtlønte kvinner og lavtlønte menn er på seks prosent.

Hvis du er godt betalt og mann, er sjansen større for at du får innflytelse på jobben, viser undersøkelse

– Dette forteller oss at det som skjer på toppen av lønnsstigen og toppen av arbeidsmarkedet, er viktig for likelønnsutviklingen. Blant annet mener hun de har sett tegn til at lønnsveksten blant høytlønte menn har bidratt til å opprettholde den gjennomsnittlige forskjellen.

Endringer krever politisk vilje

– Hvilke løsninger vil gi likelønn?

– Det er et godt spørsmål. Det å jobbe for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked vil bidra til å redusere det overordnede lønnsgapet, men det ville ikke bidra til å redusere lønnsforskjellen mellom grupper med like lang utdanning, som for eksempel sykepleiere og ingeniører, sier hun.

– Mest sannsynlig vil det kreve både politisk vilje til å løfte lønnsnivået de store kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor, og vilje i bedriftene lokalt til å kartlegge og sette i gang tiltak for å redusere forskjellene på bedriftsnivå, mener Misje Østbakken.

Hun tror ikke vi vil kunne oppnå likelønn av å kun gi lavlønnstillegg til kvinnedominerte grupper i lønnsoppgjørene uten å gjøre noe med forskjellene på toppen.

Også Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, mener at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan være en forklaring, men at det fortsatt er mye uforklart og at vi trenger mer forskning for å gi grundigere svar.

ph

Teigen tror det er viktig å skille mellom likelønnsdebatt og lavtlønnsdebatt.

– Jeg mener det er et sterkt behov for mer informasjon og forskning på stillingskoder, arbeidsoppgaver og andre kriterier som bestemmer lønnen og ikke bare se på gjennomsnittlig timelønn, sier hun.

Mødrestraff

Forskeren Helga Eggebø fra Nordlandsforskning satt i likestillingsutvalget som ble ledet av professor Hege Skjeie.

Hun bekrefter at selv om langt flere kvinner er i arbeid i dag er det fortsatt flest menn i toppstillinger og at vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked.

– Dette kalles gjerne «Det nordiske likestillingsparadokset» og viser at det likestilte Norge kanskje ikke er så likestilt likevel, sier hun.

ph

Også hun forklarer lønnsforskjellen med at de jobber i ulike sektorer, næringer og yrker, og at kvinnedominerte yrker ofte er dårligere betalt.

– Dessuten er gapet enda større når man sammenligner menn og kvinner som har barn: Da har mødrene en timelønn som er på 83 prosent av pappaene. Hun sier at dette internasjonalt blir gjerne kalt «motherhood penalty» eller mødrestraff, forteller hun.

Saken fortsetter under bildet.

Likestillingens vikeplikt

Ifølge Eggebø må ofte likestilling vike til fordel for andre hensyn. Det kaller hun likestillingens vikeplikt. I likestillingsutvalget foreslo Eggebø og de andre flere tiltak som ennå ikke er iverksatt. Blant annet trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet på lik linje med IA-avtalen.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO mener likelønnsutfordringene må løses både tariffpolitisk og politisk. Hun er glad for at LOs representantskap i år sier klart ifra at utjevningen mellom menn og kvinner går altfor tregt. FO har nylig engasjert CORE til å lage en kunnskapsstatus og analyse av likelønnsspørsmålet. Blant annet ønsker LO-forbundet at forskerne ser på både lønn og samlet inntekt der også kapitalinntekt og trygdeytelser er med.

Likelønnsforskning

Disse områdene skal Core se nærmere på etter oppdrag fra FO:

1. Oversikt over menn og kvinners generelle økonomiske situasjon. Det vil si forskjeller mellom kvinner og menn i lønn og samlet inntekt.

2. En analyse av kjønnsbaserte lønnsforskjeller og lønnsforskjeller mellom yrkesgrupper, basert på yrker som krever fireårig bachelorutdanning. 3. For det tredje vil de gi en vurdering av lønnsforskjellene i lys av diskusjoner om «feilvalg» eller verdsettingsdiskriminering. Hva slags problem er likelønnsutfordringer på arbeidsmarkedet forstått som uttrykk for i sentrale utredninger?

4. Belyse LOs rolle som aktør i likelønnsarbeidet. Forskere i Core vil sammenligne LOs uttalelser i policy-dokumenter om likelønn med kravene LO stiller i lønnsoppgjørene.

5. Dersom mulig vil prosjektet se på forholdet mellom lavlønns- og likelønnsproblematikk, slik det diskuteres i policy-dokumentene og i forskningslitteraturen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Likelønnsforskning

Disse områdene skal Core se nærmere på etter oppdrag fra FO:

1. Oversikt over menn og kvinners generelle økonomiske situasjon. Det vil si forskjeller mellom kvinner og menn i lønn og samlet inntekt.

2. En analyse av kjønnsbaserte lønnsforskjeller og lønnsforskjeller mellom yrkesgrupper, basert på yrker som krever fireårig bachelorutdanning. 3. For det tredje vil de gi en vurdering av lønnsforskjellene i lys av diskusjoner om «feilvalg» eller verdsettingsdiskriminering. Hva slags problem er likelønnsutfordringer på arbeidsmarkedet forstått som uttrykk for i sentrale utredninger?

4. Belyse LOs rolle som aktør i likelønnsarbeidet. Forskere i Core vil sammenligne LOs uttalelser i policy-dokumenter om likelønn med kravene LO stiller i lønnsoppgjørene.

5. Dersom mulig vil prosjektet se på forholdet mellom lavlønns- og likelønnsproblematikk, slik det diskuteres i policy-dokumentene og i forskningslitteraturen.