MORTEN HANSEN" />
LO Stats toppledelse er klar for tarfiffoppgjøret 2017

LO Stats toppledelse er klar for tarfiffoppgjøret 2017

Ole Palmstrøm

I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne

I fjor måtte de fleste ta til takke med reallønnsnedgang. Slik blir det ikke i år, men det blir heller ikke fete tillegg, spår LO Stats forhandlere Egil André Aas, Eivind Gran og Lise Olsen.
2017032412190020170426164659

morten@lomedia.no,

ole.palmstrom@lomedia.no

katharina.dale.hakonsen@lomedia.no

oystein.brathen@lomedia.no

may.berg@lomedia.no

30. mars starter lønnsoppgjøret i staten. Uka etter blåses Spekter-oppgjøret i gang med A-delsforhandlinger.

Selv om ingen styrer mot en gjentakelse av fjorårets reallønnsnedgang, er det ingen i LO Stat som har tro på de store lønnstilleggene.

– Vi fikk en overraskelse i fjor når det gjaldt prisveksten. Det er ingen ønsket situasjon. Men arbeidsgiverne argumenterer fortsatt for moderasjon, sier Eivind Gran, nestleder i LO Stat og forhandlingsleder for Spekter-området.

Heller ikke i staten er det forventninger om store tillegg.

– Ulempen vår er at deler av industrien går veldig bra, mens andre sliter skikkelig, sier Egil André Aas, som i november ble valgt til leder av LO Stat.

• SE GRAF: REALLØNNSVEKSTEN 1971 - 2016

Rammen fra frontfaget

Både i staten og i Spekter starter forhandlingene etter at oppgjøret i industrien, det som også kalles for frontfaget, er avsluttet.

Frontfaget er en mal for hvordan størrelsen på resten av oppgjørene i Norge skal se ut. Det gjør ikke nødvendigvis forhandlingene for de andre partene i arbeidslivet enklere.

– Utfordringen for LO Stat, både i Spekter og i staten, er at man skal forhandle etter et frontfagsresultat som ikke alltid har stemt med det som viser seg å bli det endelige resultatet. Den anslåtte rammen i frontfaget, den gjennomsnittlige lønnsveksten i industrien, har tidligere hatt en tendens til å bli lavere enn det endelige resultat, forklarer Lise Olsen, nestleder i LO Stat.

Hun påpeker likevel at NHO har blitt flinkere til å fastsette rammen.

– NHO har også blitt flinkere til å påse at den lokale lønnsdannelsen ikke overstiger det man er blitt enige om, sier Olsen.

Utfordringen for LO Stat, […], er at man skal forhandle etter et frontfags­resultat som ikke alltid har stemt med det som viser seg å bli det ­endelige resultatet.

Lise Olsen, nestleder i LO Stat.

Et greit utgangspunkt

Frontfaget blir av enkelte kritisert for å fungere som et absolutt tak for hva lønnsveksten skal være – uansett virksomhet, sektor eller næring.

LO Stat er ikke enige i kritikken. De mener frontfagsmodellen er et gode – så lenge den blir fulgt av alle partene i arbeidslivet.

– Jeg føler meg bekvem med frontfaget. Det er et greit utgangspunkt for statlig sektor. Problemet i spekterområdet er at ramma i frontfaget blir fasiten – uavhengig av hvordan økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikt i den enkelte virksomheten er, sier Aas.

Problemet i spekterområdet er at ramma i frontfaget blir fasiten – uavhengig av økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikt i den enkelte virksomheten er.

LO Stat-leder Egil André Aas

Problematiske lederlønninger

I tillegg er det de små, men prinsipielt viktige, bruddene som arbeidstakersiden stadig møter på.

– Det er det som truer frontfagsmodellen er ikke at noen går foran og setter en mal fordi de er konkurranseutsatt mot utlandet. Det som gjør det vanskelig å argumentere for modellen overfor våre medlemmer, er at enkelte til stadighet går ut over rammene vi har avtalt. Da snakker jeg spesielt om ledersjiktet. Det er en utfordring for våre medlemmers lojalitet til modellen, sier Gran, og trekker fram NSB-direktørens lønnsvekst på nær åtte prosent i fjor.

Selv om ledertrioen i LO Stat mener det er blitt færre som tar ut lønnsøkninger som er mye større enn resten av arbeidslivet, dukker det fortsatt opp enkeltsaker som gjør det vanskeligere å argumentere for moderasjon.

– Hvis dette utvikler seg, vil det bli en utfordring for oss i forhold til frontfagsmodellen. Arbeidsgiversiden må ha mer styring med dette, fastslår Aas.

Mer lokalt – større forskjeller

Selv om årets oppgjør kun omhandler penger – og potten det skal forhandles om er relativt liten, er det noen skjær i sjøen. I staten pågår diskusjonen om et nytt lønnssystem. I Spekter er det områdeinndeling og oppsplitting av jernbanesektoren som ligger som et bakteppe.

Under fjorårets tariffoppgjør gikk staten bort fra det som har vært normen de siste 60 årene – én tariffavtale i staten. Isteden ble det inngått én avtale for LO, YS og Unio, og én avtale for Akademikerne. Foreløpig har LO Stats forhandlingsledere ikke den fulle oversikten over hvilke følger det har fått.

– Ut fra den informasjonen vi sitter på, har også Akademikerne fordelt de lokale tilleggene jevnt ut. Men på sikt er jeg overbevist om at det er en modell som vil skape større forskjeller. Hvis bare halvparten blir tilgodesett lokalt, er det nødvendigvis noen som vil bli tapere, sier Aas.

Grafikk: Ole Palmstrøm

Må vente på fakta

Det er en av grunnene til at han mener staten må vente med å gjøre nye endringer i lønnssystemet. Aas slår fast at både arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene må få den fulle oversikten før nye endringer blir gjort.

– Vi gjorde noen store endringer på lønns- og forhandlingssystemet i fjor. Vi har ikke det helhetlige bildet over hvilke konsekvenser det har fått. Da er det risikosport å gjøre større forandringer nå. Jeg er av den oppfatning av at vi først må finne ut hvordan det vi har gjort fungerer, før vi går videre og gjør noe mer, sier Aas.

Aas oppfordrer arbeidsgiversiden til å ha is i magen til alle fakta ligger på bordet.

– Ut fra det vi nå ser, er det så mange områder man ikke har kontroll på. Å bevege seg mot Akademikernes løsning, med mer lokal lønnsdannelse, kan skape kaos. Jeg vil anbefale arbeidsgiver til å ligge på været, til vi har fått oversikten. Hovedutfordringen er at vi ikke har det reelle bildet av det vi gjorde i fjor, sier Aas.

Han påpeker at lønnssystemet i staten er komplekst.

– Endringer et sted, kan få uante konsekvenser et helt annet sted, konstaterer Aas.

Friske penger

I spekterområdet vil det i år stort sett bli snakk om penger. Tidligere i år ble det klart at arbeidsgiverorganisasjonen Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, har fått et lønnstillegg på 2,7 prosent – det samme som Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår årets lønnsvekst vil ligge på. Med et overheng på kun 0,6 prosent, den lønnsveksten som de ansatte i spekterbedriftene tar med seg fra i fjor, betyr det at det er en god del friske penger å forhandle om.

– Dette er det første oppgjøret på mange år hvor vi ikke skal forhandle om pensjon. Det gjør forhandlingene litt enklere – når vi kun skal snakke om penger, sier Olsen.

Områdetrøbbel

Det betyr ikke at Gran og Olsen får lite å gjøre framover. Endringer i områdeinndelingen i Spekter skaper hodebry, i tillegg til at oppsplittingen av jernbanesektoren fører til at mange nye avtaler må inngås.

– Fjorårets mekling i område 9 tydeliggjorde at området er blitt for stort. Når det må være fire-fem meklere på jobb i fem døgn for å bli ferdige i et avtaleområde, er det for stort, sier Gran.

Han fastslår at diskusjonen om dette med Spekter vil bli kronglete.

– Vi kommer ikke til å kjede oss, selv om det bare er et mellomoppgjør, konstaterer Gran.

ENQUETE: – Hva tror du om årets lønnsoppgjør?

Jørgen Melve, tillitsvalgt ved UiB

Jørgen Melve, tillitsvalgt ved UiB

Eivind Senneset

NTL-eren: – Nytt lønnssystem viktigst

– For NTLs del er det lønnssystemet i staten som blir den store saken i årets oppgjør, sier Jørgen Melve, NTLs hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Bergen.

– Det var ikke lett å forutse at inflasjonen skulle skape så stor reallønnsnedgang i fjor. Det er selvsagt en kjedelig situasjon. I årets oppgjør må vi se bakover for å få en pekepinn om hva vi skal ha i år, sier Melve.

Han ser helst at det meste av lønnsveksten i årets mellomoppgjør, gjerne alt, kommer i form av sentrale tillegg.

– Rammen som fastsettes i frontfaget bør ligge et stykke over forventet inflasjon. For NTLs del er det lønnssystemet i staten som er den store saken i år. Kronetillegget som skal deles ut i staten blir ganske lite uansett.

Melve ser ikke veldig lyst på statens planer om å gjennomføre en reform av lønnssystemet i staten i årets mellomoppgjør.

– Jeg synes det virker som en useriøs tanke fra statens side. Utredningen som er gjort er på et overfladisk modellplan. Det er relativt kompliserte spørsmål som vil dukke opp med en gang man setter seg til forhandlingsbordet, og relativt lite kan gjøres før man setter seg ned og forhandler, sier Melve.

Han er opptatt av å beholde et lønnssystem med sentrale forhandlinger, sentrale justeringer når det trengs, og til nød lokale forhandlinger for å tekkes andre arbeidstakerorganisasjoner.

Vi skal sikre at alle er med på lønnsutviklingen. Det gjør vi ved sentrale forhandlinger, der mesteparten av pengene fordeles som generelle tillegg på lønnstabellen.

Forbundsleder John Leirvaag, NTL

NFF'erne: – Ikke særlig optimistiske

– Jeg tror ikke det er noe særlig å hente i årets oppgjør. Mange folk fikk et bra løft i fjor, spesielt de som var nyutdannet. Alle vil ha mer, men realistisk sett kan det bli et nulloppgjør, sier Karlsson, og legger til:

– Neste år er det hovedoppgjør, og da jobbes det mot å utjevne forskjellene som fins.

- Jeg tror ikke det er noe særlig mer å hente i årets oppgjør.
Andre Karlsson, fengselsbetjent i Ringerike fengsel

- Jeg tror ikke det er noe særlig mer å hente i årets oppgjør. Andre Karlsson, fengselsbetjent i Ringerike fengsel

Jan-Erik Østlie

Han får støtte fra Marina Sørensen, fengselsbetjent ved Hustad fengsel:

– Vi har ikke så store forventninger til årets oppgjør. Det har vært regionale forskjeller. I oppgjøret i fjor fikk vi utjevnet ut lønnsramme 39 noe slik at det er mindre forskjeller enn det var, sier hun.

Sørensen er opptatt av at de ikke skal henge etter politiet.

– Politiet har fått større lønnsøkning totalt sett de siste fem til ti årene. Vi blir hengende etter. Jeg håper vi kommer godt ut av det i år, men jeg har ikke helt trua. Signalene vi har fått tyder på et magert oppgjør.

NFF mener det er viktig å videreføre hovedtariffavtalen i staten, men også at det gjøres noen justeringer for å vedlikeholde lønnsrammene.

Forbundsleder Rita Bråten, NFF

Postkom'eren: – Lønningene må øke

Det er den klare beskjeden fra Postkom-tillitsvalgt Gunnar Magne Eilertsen på Sortland i Vesterålen.

Han får støtte av sine kollegaer rundt spiserombordet på sorteringssentralen.

MER Å RUTTE MED PÅ SORTLAND: Gunnar Magne Eilertsen vil ikke ha et nytt lønnsoppgjør som gjør at han får mindre å rutte med. Det er et krav som Rita Wahl (f.v.), Jøran Hansen, Kolbjørn Novstad, Marita Male og Benedicte Mathiassen stiller seg bak.

MER Å RUTTE MED PÅ SORTLAND: Gunnar Magne Eilertsen vil ikke ha et nytt lønnsoppgjør som gjør at han får mindre å rutte med. Det er et krav som Rita Wahl (f.v.), Jøran Hansen, Kolbjørn Novstad, Marita Male og Benedicte Mathiassen stiller seg bak.

Morten Hansen

De er ferdige med å sortere posten til hele Vesterålen. Nå skal postkassene i Sortland fylles. Det er færre brev som kjøres ut – men antallet postkasser er blitt flere.

– Det kreves at vi skal bli stadig mere effektive. Vi blir stadig færre ansatte, og selv om postmengden synker får hver enkelt av oss mer å gjøre. Sånn sett bør vi ikke få mindre å rutte med i år også, sier Eilertsen.

De postansatte på Sortland mener fjorårets reallønnsnedgang merkes forskjellig, alt etter livssituasjon man er i.

– Jeg vil tro at småbarnsfamiliene merker det best. Kanskje spesielt de som har eneansvar for barn, sier Rita Wahl.

Samtidig som prisene steg mer enn lønna i fjor, forsvant muligheten til å tjene litt ekstra.

– Før hadde vi mulighet til å ta en lørdagsvakt, hvis man ønsket å jobbe litt ekstra. Etter at Posten mistet omdelingen av lørdagsavisene, har vi ikke den muligheten, sier Benedicte Mathiassen.

I år vil hun og kollegaene hennes at lønna stiger like mye som prisene – minst.

Hvis vi ikke kommer ut med en bedret kjøpekraft for de med lavest lønn, har vi ikke gjort jobben vår.

Forbundsleder Odd Chr. Øverland, Postkom

NJF'erne: – I år må det bli lavlønnsprofil

– Vi må få mer enn prisstigningen i vår. Tidligere har vi hatt bra oppgjør. Nå må vi få en økning de neste årene også, sier Tanya Maria Sjøberg.

Tanya Maria Sjøberg og Karen Kjørum, Entur landsforening, NJF.

Tanya Maria Sjøberg og Karen Kjørum, Entur landsforening, NJF.

Bjørn Asle Grimstad

Hun og kollega Karen Kjørum er ansatt i nyetablerte Entur AS, skilt ut fra NSB-konsernet sist høst. Begge har 20 års erfaring fra kundesenteret i Lillehammer der de selger billetter og svarer på telefoner fra reisende som trenger veiledning med kjøp på nett eller automater. I framtida skal de betjene alle selskaper som vinner kontrakter på persontrafikk med tog. De er organisert i Entur landsforening i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

Forbundet har store utfordringer i årets mellomoppgjør. En rekke selskaper er skilt ut fra NSB. Entur AS er heleid av Samferdselsdepartementet, og medlem i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Vi har vært igjennom store omveltninger med jernbanereformen og må få mer informasjon. I oppgjøret må vi få vår del at utbyttet, sier Kjørum.

Kollega Axel Fjeld, som jobber innen billettsalg på Bergen stasjon, er enig.

– Ledere i de nye selskapene hentes fra NSB og går kraftig opp i lønn. Vi i salg er en lavlønnsgruppe innen jernbanen. Moderate oppgjør er ikke en fordel for oss. Det må kraftigere lut til. I år må det bli lavlønnsprofil, sier Axel Fjeld.

Jernbaneforbundet kan ikke akseptere å videreføre nedgangen i kjøpekraften, det har vi ikke fullmakt til fra medlemmene.

Forbundsleder Jane B. Sæthre, NJF

Ole Palmstrøm