JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Økonom Lars Gunnesdal har skrevet pamfletten TTIP og TiSA på 1-2-3. Den avsluttes sånn: «Regjeringen synes å ønske seg et konkurransesamfunn, der «mer handel» og «færre handelshindringer» er mål i seg selv. Derfor er det viktig at motstanderne fortsetter å mobilisere til kamp mot avtalene. Hvis ikke risikerer vi at den demokratiske styringen over alt fra miljøhensyn og arbeiderrettigheter til utdanning og helse ofres på frihandelens alter.»

• Les også: Dette må du vite om TTIP og TISA

Handelshindringer harmoniseres

Gunnesdal forteller til NNN-arbeideren at pamfletten er blitt til fordi dette er et viktig tema med stor interesse i mange av fagbevegelsens forbund. Det er store avtaler som kan få langsiktige konsekvenser. Ingen av de to avtalene er ferdigforhandlet, og det er knyttet mye hemmelighold til forhandlingene.

− Hva er det verste disse avtalene realistisk sett kan inneholde når de foreligger?

− Når det gjelder TTIP-forhandlingene mellom EU og USA, er det verdt å merke seg at EU har et mye bedre regelverk på mange områder enn det USA har, et regelverk EU neppe vil gi fra seg sånn uten videre. Samtidig er det lite trolig at sluttresultatet vil bringe USA opp på et europeisk nivå. Det vil nok bli liggende et sted midt imellom. Det ideologiske bakteppe er at handelshindringer skal harmoniseres, men alle blir neppe fjernet over natta. På sikt er dette skummelt, da vi vet at avtalen legger opp til at næringslivet skal ha en sterk innflytelse også på utformingen av framtidig regelverk, sier Gunnesdal.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Fisk og landbruk

Gunnesdal har vanskelig for å finne noe positivt i disse forhandlingene, men understreker at i den grad dette vil skape mer vekst og mer handel mellom landene, er det bra. Rapportene som hevder at TTIP vil føre til vekst, er derimot av tvilsom karakter.

− Vi veit ikke helt hva konsekvensene blir, men mye tyder på at den magre økonomiske veksten vil koste mer enn den smaker. Et annet spørsmål er om disse avtalene får normal demokratisk behandling, om de for eksempel blir sendt på høringer til relevante organisasjoner. Det ser ikke sånn ut.

− Hva kan avtalene betyr for norsk matindustri, landbruk og fiske?

− Hvis EU og USA handler mer med hverandre, vil markedet for norsk fisk bli mindre. Men norske fiskeksportører ser jo ut til raskt å finne alternative markeder når de tradisjonelle svikter. Når det gjelder jordbruk, må vi kanskje gi noe. Men sjøl om Bonde- og småbrukarlagets påstand om at hele det europeiske jordbruket vil bli rasert er gjengitt i pamfletten, er nok dette en overdrivelse. Økt konkurranse fra amerikanske jordbruksprodukter må vi likevel forvente.

− USA har mye lavere standarder når det gjelder matsikkerhet enn Europa – tror du vi kan få amerikanske tilstander?

− Nei, men at det på enkelte områder vil skje en tilnærming til amerikanske standarder ligger jo i sakens natur. Det er ingen vits å forhandle om alt blir som før. Derfor vil nok en viss samkjøring finne sted.

SKEPTISK: Lars Gunnesdal i Manifest Analyse tror ikke TTIP- og TiSA-avtalen nødvendigvis gagner norske handelsinteresser.

Jan-Erik Østlie

Interessen er økende

Pamfletten ble lansert på Kulturhuset i Oslo 11. januar for et fullt hus. Interessen for temaet ser ut til å være voksende. Spørsmålet mange stiller seg er hva fagbevegelsen kan gjøre på nåværende tidspunkt.

− Det er viktig at mange LO-forbund og deres tillitsvalgte skolerer seg. Å lage uttalelser med krav til hva som ikke kan godtas i TTIP og TiSA, sånn LO sentralt har gjort, er nyttig. En høynet bevissthet om dette kan også formidles gjennom demonstrasjoner på gater og torg. Langsiktig lobbyvirksomhet opp mot politikere og politiske partiet kan også gjøres, sier Gunnesdal.

− Veit vi noe om hva som kan bli konsekvensene for opparbeidede arbeidstakerrettigheter?

− Det er ikke utenkelig at gode og trygge arbeidsforhold kan bli sett på som handelshindringer. Og fordyrende arbeidsmiljølovgivning er neppe ønskelig.

• Få nyhetsbrevet vårt her:

Regjering og Arbeiderpartiet defensive

Flere har pekt på det store hemmeligholdet rundt forhandlingene som en trussel mot en demokratisk prosess og med fare for at det overføres stor makt fra politikere og folkevalgte til næringslivet og multinasjonale storkonserner.

− Hos oss er det en sterk tradisjon for å trekke inn flere parter i diskusjonene rundt disse spørsmålene, i EU og USA er det ikke sånn. Her har næringslivet langt sterkere innflytelse på politikken. Næringslivet forsøker i disse forhandlingene å etablere regler der de sjøl kan gå til søksmål mot stater om de ikke får det som de vil. Mulighetsrommet for politikk kan da bli redusert dramatisk, forteller Gunnesdal.

− Er den norske regjeringen for defensiv?

− Ja, regjeringen er i en halleluja-modus og vil vente med å gi kommentarer til resultatet foreligger.

− Senterpartiets Liv Signe Navarsete mente på Kulturhuset at Arbeiderpartiet også er for defensive – er du enig?

− Jeg syns Arbeiderpartiet i denne saken har en litt underlig tiltro til regjeringen.

− Fins det i det hele tatt land som er offensive og kritiske?

− Venstreopposisjonen i EU-parlamentet lager en del støy. Syriza, det største partiet i den greske regjeringen har gått til valg på at de ikke vil underskrive en TTIP-avtale, sier Gunnesdal som syns det er vanskelig å spekulere i om den norske regjeringen veit mer enn det norske folket om hva som foregår i TTIP-forhandlingene.

• Les også: Dette vil ikke regjeringen ha debatt om

Demokratiet kan bli skadelidende

− For til syvende og sist er vel disse avtaleforhandlingene et politisk spørsmål Gunnesdal?

− Ja, og de vil påvirke mye mer enn bare handelen mellom stater. Næringslivet ønsker seg nok så lite politikk inn i dette som mulig. Så her er det interessekamp. Demokrati er noe langt mer enn å bli diktert hva vi skal gjøre gjennom byråkratiske avtaler, sier Lars Gunnesdal.

• Les også: Forbundsledere krever åpne TISA-forhandlinger