MAY BERG

may@lomedia.no

Den langstrakte, okergule trebygningen med fasade mot Munkegata i Trondheim er Nordens største trepalé og kongelig residens i trønderhovedstaden. Når ikke kongen er til stede, er det Torstein Rønning, driftsleder og ansatt i Statsbygg, som sjefer over den til sammen 4000 kvadratmeter store bygningen.

65-åringen møter NTL-magasinet med et fast håndtrykk på trappa ved kjøkkeninngangen, i mørkeblå arbeidsklær og skyggelue.

Inne i hallen er det inngang til kontoret hans den ene veien og den andre veien til hovedkjøkkenet og til spiserom for håndverkerne som stadig er i sving i huset. Denne mer prosaiske delen av Stiftsgården vender inn mot gården.

SØNDRE TRAPPEHALL: En trappehall i hver ende av huset forbinder de to etasjene. Det vakre rekkverket er ådret, en teknikk ikke mange malere behersker lenger.

Ole Palmstrøm

Den runden Rønning skal ta med NTL-magasinet på, går gjennom alle de praktfullt utstyrte rommene i første etasje som, og deler av andre etasje, hvor blant andre Josef Terboven har satt sine spor.

– Jobben min består i å holde huset i best mulig stand. Instruksen spenner fra å plukke søppel fra fortauene etter en festhelg i byen, til å ta imot kongen når han kommer på besøk, sier Rønning, trondheimsgutt, inne i sitt 47. år i statens tjeneste.

11 av disse årene har han vært driftsleder i Stiftsgården.

DISKRESJON: - Vi skal være der når de kongelige har bruk for oss. Ellers skal de være i fred, sier driftsleder Torstein Rønning.

Ole Palmstrøm

Uniform og rød løper

Når kongen ankommer Stiftsgården på uoffisielle besøk, er det dobbeltspent uniform med gullknapper som gjelder. Da stopper bilen med kongefølget ved inngangen til søndre trappehall. Inne i hallen står Rønning klar til å håndhilse på kongen og dronningen og ønske velkommen.

Mer pomp og prakt er det ved offisielle besøk. Da rulles den røde løperen ut foran hovedinngangen mot Munkegata.

Man går ikke inn og ut av hovedinngangen til hverdags. Da må det være et praktisk ærend, som å måke snø fra trappa.

Langt mindre vil en driftsleder la seg fotografere foran hovedinngangen.

Statsbygg skal ikke stikke seg fram. Stiftsgården er kongelig domene

TREPALÉ: Stiftsgården i Trondheim er Nord-Europas største trepalé.

Ole Palmstrøm

Brannsikring og varmestyring

Men den daglige driften av Stiftsgården handler for det meste om andre ting enn å gå de kongelige til hånde. Det dreier seg blant annet om å administrere håndverkere, rydde snø og strø fortau, klippe plenen og holde alt i prikkfri orden. Driften utgjør en halv stilling. I tillegg har Rønning ansvaret for Munkholmen i Trondheimfjorden og et par andre av Statsbyggs eiendommer i Trondheim sentrum.

Restaurering og brannsikring har vært en hovedoppgave de seneste årene. I tett samarbeid med Riksantikvaren.

Det er avdekket 22 lag med maling på fasaden.

Ole Palmstrøm

– Vi utbedrer råteskader, maler og pusser opp gården, bit for bit, etter hva vi har hatt budsjett til. Vi har brukt mye penger på brannsikring, og vi har nå et toppmoderne brannnslukkingsanalegg med over tusen slokkepunkter. Huset har også fått installert moderne varmestyring. Nå kan jeg styre varmen fra en iPhone, i stedet for å skru av og på et hundretalls ovner, sier Rønning.

Selskapsværelser på rekke og rad

Rønning innleder omvisningen i den store spisesalen som om sommeren er dekket på med tallerkner og glass til ære for turistene, og som er i bruk ved større, offisielle arrangementer.

I dag er det bare hvit duk, en kunstig blomsterdekorasjon og plastappelsiner i en skål som pryder langbordet under de gedigne lysekronene. Veggmaleriene i spisesalen har hentet motiver fra London, Venezia og fra ruinene av den syriske byen Palmyra.

SPISESALEN: Det sies at veggmaleriene ble laget for å gi gjestene noe å snakke om under 20 retters middager.

Ole Palmstrøm

– Etter sigende skulle veggmaleriene gi gjestene samtaleemner når de satt til bords gjennom middager med 20 retter, fortellerer Rønning, og tar oss videre fra rom til rom, gjennom det kinesiske kabinettet med sine originale vegg- og takmalerier og dronning Mauds vakre møbler. Til tronsalen med de to fornemme, røde tronstolene som har vært brukt til kroninger og signinger siden kong Karl Johans dager. Videre til blomsterværelset med møbler prydet med bladgull, og til kursalen, som brukes til kongelige mottakelser.

TRONSALEN: Her er Norges konger kronet, eller signet, siden Karl Johans dager.

Ole Palmstrøm

Selskapsværelsene er atskilt av doble fyllingsdører, og når alle står åpne, kan man se tvers igjennom alle sju rommene som ligger ut mot Munkegata. Vinduene har gammeldagse, blåste vindusglass. I adventstida dras rullegardinene opp, grankranser med røde sløyfer henges i vinduene og lysene står på i alle rom for å bidra til julestemning i byen.

58 METER: Sju selskapsrom på rekke og rad langs den 58 meter lange fasaden mot Munkegata.

Ole Palmstrøm

– Tenk hvor mørkt det var i en by på sent 1700-tall, og hvilket skue det måtte være når det var tilstelninger her i Stiftsgården, sier Rønning.

Stiftsgården fikk elektrisk lys til kroningen i 1906. Hundrevis av lyspærer i alle lysekronene skiftes en gang i året.

Forberedelsene til større arrangementer i Stiftsgården begynner et par måneder i forveien.

Ole Palmstrøm

– Da starter det med støvtørking og forsiktig vasking. Golvene maskinvaskes med grønnsåpe. Noen hundre lengder med gardiner tas ned og vaskes. Like før besøket pusses gull, sølv og messing. Et hus som dette samler mye bystøv, konstaterer Rønning.

«Anonymt til stede»

Til sommeren skal kongeparet ut på sin 25 års signingsferd. Da kommer de innom Stiftsgården.

– Da er det bare å stryke uniformen og være til stede. Vi er tre ansatte i Statsbygg som skifter på å være her 24 timer i døgnet når de kongelige er på besøk, forteller Rønning, som flytter inn i vaktmesterleiligheten i huset når det er kongebesøk.

Vegg- og takdekorasjonene i det kinesiske kabinettet er originale fra tidlig 1800-tall, og møblert med dronning Mauds møbler.

Ole Palmstrøm

De er brannvernledere og ivaretar sikkerheten i huset, og står ellers til disposisjon om det skulle være noe, om tv’en streiker eller dronningen vil henge opp et bilde. Eller om noen i det kongelige følget trenger en håndsrekning. Når alle har lagt seg, går de en runde, slukker lys, lukker og låser.

– Vi skal være anonymt til stede, står det i instruksen min. Vi skal være der om de har bruk for oss, og ellers la dem være i fred.

PALMYRA: Et av motivene i spisalen er fra ruinene i Palmyra, verdensarvminnet som sannsynligvis er ødelagt i løpet av den syriske borgerkrigen.

Ole Palmstrøm

I søndre trappehall tar vi trappen opp til andre etasje, opp til det som var adjutantens kontor. Her står fortsatt skrivebordet som rikskommisær Josef Terboven bestilte av en trøndersk snekker, da han tok rommet i bruk som kontor her under 2. verdenskrig. Vår omvisning slutter når vi har sett kongens kontor og dronning Mauds rom. Neste dør fører inn til de kongelige gemakkene, kongefamiliens private leilighet.

Lang og tro tjeneste

Rønning var 19 år gammel da han begynte i Norges geologiske undersøkelse, NGU, i 1969. Når dette leses, har han fylt 66, og planlegger å gå av med pensjon om et par år.

Han har avtjent sine år som NTL-tillitsvalgt, blant annet som styreleder i NTL Statsbygg Midt-Norge og som hovedverneombud i Statsbygg. Diplomet for lang og tro tjeneste i staten henger på veggen på kontoret.

Julekortet han får fra kongeparet hvert år tyder på at jobben hans som kongelig vaktmester blir verdsatt også fra den kanten.

KONGENS MANN: – Jeg har ikke angret en dag på at jeg begynte i denne jobben, sier Torstein Rønning, Statsbyggs driftsleder for Stiftsgården, kongelig residens i Trondheim.

Ole Palmstrøm