KONFLIKTFORSTERKENDE: NTNU-tillitsvalgt Sturla Søpstad er sterkt kritisk til faktaundersøkelser, og har selv vært inne i saker som har blitt så spisset at det har vært umulig å gjenopprette arbeidsmiljøet.
Ole Palmstrøm
NTL vil skrote faktaundersøkelser: – Lite fokus på å løse konflikter
Faktaundersøkelser, en metode som brukes i forbindelse med konflikter på arbeidsplassen, bidrar oftere til å forsterke konfliktene enn til å løse dem. Det mener to tillitsvalgte som har erfaring med slike undersøkelser.
baj@lomedia.no
Ved bruk av politiets etterforsknings- og avhørsmetoder ender konflikter på jobben i «mini-domstoler» der arbeidsgiveren opptrer både som jury, dommer og bøddel, hevder forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova. I den ferske boken «Faktaundersøkelser – et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser», konkluderer de med at slike undersøkelser både kan være farlige og konfliktforsterkende.
Dette er et inntrykk Sturla Søpstad deler. Som tillitsvalgt ved NTNU har han bistått medlemmer der metoden har blitt brukt av arbeidsgiver.
– Når det iverksettes en faktaundersøkelse, blir det med en gang konstruert en problemstilling, og det blir veldig gjerne person mot person. Det som er sagt av en person, blir fremlagt for andre, og det får en vifteeffekt som spres utover, forklarer han.
Personifiseringen gjør at man ikke avdekker de bakenforliggende årsakene til problemet, og det er lite fokus på å finne løsninger i prosessen, mener Søpstad.
– For meg er opplevelsen at faktaundersøkelser nesten alltid er konfliktforsterkende.
Søpstad har opplevd at situasjonen har blitt så tilspisset at det har vært umulig å gjenopprette arbeidsmiljøet igjen, og enkelte ender med å måtte bytte jobb:
– For ingen sier stopp. Ingen leter etter andre løsninger underveis. Ingen spør om vi er på rett vei eller om det bidrar til bedre og forsvarlig arbeidsmiljø for dem som er involvert.
Avsløring: Arbeidstimer skjules som «pause»
Et rop om hjelp
Rasmus Rydland er tillitsvalgt i Nav og forteller om et varsel mot en leder og et dårlig arbeidsmiljø ved et Nav-kontor i en liten kommune.
– Det var et rop om hjelp fra de ansatte, og de fleste på kontoret stilte seg bak varselet, forteller Rydland.
FIKK ETTERSPILL MED NYE ANKLAGER: Selv om de ansatte ved det lokale Nav-kontoret etter hvert fikk medhold i faktaundersøkelsen, fikk den et etterspillet som ennå ikke avklart, forteller Rasmus Rydland, tillitsvalgt i NTL NAV.
Anders Hauge-Eltvik
De ansatte ble innkalt til møter under trussel om konsekvenser hvis de ikke deltok. Intervjuene var svært tunge og gikk over mange timer.
– Det var en skremmende prosess der de også måtte signere en taushetserklæring, forklarer han.
De ansatte fikk medhold i denne konkrete undersøkelsen. Etterspillet derimot, er ennå ikke over.
– De ansatte ble innkalt til en ny samtale etterpå. Samtalen i seg selv var grei, men referatet lignet på en skriftlig advarsel på ting som ikke var dokumentert. Varslerne fikk dermed en reaksjon og ble møtt med generelle påstander som kom fram i faktaundersøkelsen, forklarer han.
Angrep er ofte det beste forsvar, sies det. Måten man forsvarer egne kritikkverdige handlinger på, blir ofte å fortelle om noe kritikkverdig andre har gjort.
– Det flyr med anklager. Alle vil forsvare seg. Noe som igjen blir en invitasjon for å komme med nye anklager. På den måten dras konfliktnivået opp, konkluderer Rydland.
Mye lest: Da Jorunn kom på jobb dagen etter en krangel med sjefen sin, var PC-en hennes fjernet
– Arbeidsgivers verktøy
NTL-leder Kjersti Barsok påpeker at faktaundersøkelsen er arbeidsgivers verktøy, underlagt arbeidsgivers mandat. Hun mener metoden ikke hører hjemme i et organisert arbeidsliv:
– Mange oppgir at de opplever de innleide aktørene, ikke som upartiske, men som arbeidsgivers forlengede arm inn i konfliktene.
Men verktøyene til å løse konflikter på jobben, finnes allerede i det organiserte arbeidslivet, mener Barsok:
– Skal innbyggerne fortsatt ha tillit til forvaltningen, må forvaltningen ha tillit til de institusjoner og det rammeverket som allerede er på plass.
Mye delt: Alf Åge får endelig full yrkesskadeerstatning – 19 år etter arbeidsulykken
KAFKA: NTL-leder Kjersti Barsok påpeker at faktaundersøkelsen er og forblir arbeidsgivers verktøy. – Noen av historiene vi hører, kan nesten få oss til å tenke på Kafkas Prosessen, men jeg tør minne om at Prosessen var en roman, sier Barsok.
Ole Palmstrøm
En enkel samtale kan være nok
Ifølge Sturla Søpstad kan en enkel samtale være nok til å løse konflikter på arbeidsplassen:
– Vi har eksempler på personer som har vurdert et varsel, men som har satt seg ned med den andre personen, pratet og spolt litt tilbake. Det har faktisk medført at saken har blitt lagt bort og vedkommende er fornøyd med det.
Han tror også at lederne må bli mer bevisst eget ansvar, og benytte seg av medbestemmelses- og medvirkningsordningene.
– Medarbeiderne må bli tøffere til å ta opp ting hvis en sier noe som ikke er greit. Mens leder må ta ting direkte opp med folk, hvis de hører noe bli sagt, sier Søpstad.
Også Rydland tror det finnes langt enklere løsninger enn å bruke politiets avhørsmetoder og la arbeidsgiver overta rollen som både etterforsker, jury og bøddel.
– I en konfliktsituasjon tenker jeg en mekling vil være mye lurere, sier han.
– Er det uenighet, må det være et lederansvar å finne ut hva dette handler om. Er det en dyp konflikt, vil heller ikke interne undersøkelser løse noe, men det er en løsning som har mindre uheldige konsekvenser, sier Rydland.
Et «hybrid konfliktvåpen»
Forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova har sett nærmere på faktaundersøkelser som arbeidsmiljø- og konflikthåndteringsmetode.
Forskningsprosjekt ble finansiert av LO og resulterte i boken «Faktaundersøkelser – et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser» som ble utgitt av Gyldendal Akademisk våren 2021.
Et «hybrid konfliktvåpen»
Forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova har sett nærmere på faktaundersøkelser som arbeidsmiljø- og konflikthåndteringsmetode.
Forskningsprosjekt ble finansiert av LO og resulterte i boken «Faktaundersøkelser – et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser» som ble utgitt av Gyldendal Akademisk våren 2021.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin