Psykisk syke «Jon» lever totalisolert fra omverdenen. Her snakker han med fengselsbetjenten gjennom en luke

KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst)

katharina@lomedia.no

OLE PALMSTRØM (foto)

ole@lomedia.no

Se for deg at du sitter på senga i et lite rom og stirrer på de nakne veggene. Døra inn til badet er borte. Kjøleskapet mangler en dør. Det er ingenting på rommet. Ingen bøker, ingen DVD-er og ingen familiebilder. Dette er hverdagen til langtidsisolerte «Jon». Han soner på avdeling A i Ringerike fengsel i Tyristrand.

– Jeg har ingenting å gjøre. Jeg er innsperret 23 timer i døgnet, sier «Jon».

Fengselsbetjent Sunniva Årmo snakker med ham gjennom en liten luke i døra. I dag er «Jon» blid og pratesjuk. Det er ikke hver dag han er i så godt humør.

Bak Årmo står fire kolleger. Hun er aldri alene når hun åpner luka eller celledøra. Noen ganger er innsatte i så dårlig humør at betjentene bruker verneutstyr for å gå inn til dem.

– Det er nærmest som en glattcelle. Når innsatte ødelegger ting, fjerner vi mer og mer. Til slutt har de ingenting å gjøre. De begynner å pirke på skorper og tulle med avføring og urin, sier fengselsbetjent Dag Økern.

– De er til oppbevaring de gutta der nede, sukker han.

Fem betjenter med en fange

I april i år satte Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» søkelyset på langtidsisolerte innsatte på Ila fengsel- og forvaringsanstalt. I filmen fikk vi innblikk i hva det gjør med personer når de har lite eller nesten ingen menneskelig kontakt i mange år. Vi ble også kjent med rettspsykiater Randi Rosen­qvists utrettelige kamp for de sykeste og farligste innsatte. I 2014 vant hun fram. Regjeringen bevilget penger til et ressursteam som skal aktivisere fangene. Teamet gir langtidsisolerte en mulighet til et litt mer verdig liv.

– Målet vårt er at innsatte skal tilbringe flere timer sammen med andre mennesker, sa fengselsbetjent Steffen Toppe Aarlie til NFF-magasinet i fjor.

Men tilbudet er ressurskrevende: Ofte er én fange sammen med fem betjenter.

• Ila fengsel: Fem fengselsbetjenter på én farlig fange

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SIKKERHET: Når innsatte er i dårlig humør, trengs fire-fem betjenter for å åpne døra. Noen ganger bruker de verneutstyr for å gå inn til dem.

Ole Palmstrøm

Soner på en strippet celle

I Ringerike fengsel er det intet ressursteam. Akkurat den dagen NFF-magasinet besøkte fengselet, hadde de fire innsatte som var så farlige og ustabile at de måtte være tre betjenter bare for å åpne luka i døra.

– Tilbudet til isolerte innsatte er veldig dårlig. Vi har ikke nok ressurser til å finne på noe med dem utenfor cella. Vi har en fin idrettsplass, men der er de aldri, sier avdelingsleder Henriette Viker.

Hun drar gardinen til side og viser det store atriet hvor innsatte fra andre avdelinger har samlet seg rundt en sittegruppe.

– Sakens kjerne er at vi ikke tør å sende dem ut i fellesskap, for vi er redd for at de skal skade seg selv eller andre, sier Viker.

De innsatte faller mellom to stoler. De er for syke og farlige til å sone med andre og ikke syke nok til å legges inn med tvang i psykiatrien. Og blir de lagt inn, kommer de raskt i retur. Det eneste Ringerike og andre høysikkerhetsfengsel kan stille opp med, er en strippet celle.

– De er heller ikke mottagelige for behandling, og de ønsker ikke å snakke med psykiater, sier avdelingslederen.

To dager i uka er to psykiatere til stede i Ringerike fengsel. De skal betjene 160 innsatte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

RESTRIKSJONER: Tavla viser hva innsatte kan ha på cella si. Noen får ikke lov til å ha papir fordi de putter det i rompa eller tisser på det.

Ole Palmstrøm

En daglig luftetur – hvis de vil

Henriette Viker har ansvaret for bemanningen på avdelingen og sikkerheten til ansatte. Det er 34 plasser på avdeling A, men ofte bare fem-seks betjenter på jobb. En av dem er fengselsbetjent Sunniva Årmo. Hun låser opp luftegårdene og dytter hardt i gitteret for å sjekke at alt er i orden. Klokka er tolv, det er regn i lufta og snart tid for lufting. Men langt fra alle innsatte vil ut.

– Det er ikke noe hyggelig å ta dem fra cella for å lufte dem her ute. Det eneste de får er frisk luft og en tur ut fra cella. De får ingenting mer. De er alene, og utsikten er den samme som fra cella, sier Årmo.

I tillegg til lufting, kan innsatte gå ut av cella for å hente middag og ta den med inn igjen. De som ikke vil, blir servert på cella. En sjelden gang er det tid til å aktivisere en og en i en liten gymsal.

Syke innsatte trenger en egen avdeling

Hva gjør det med et menneske å bli låst inne uten menneskelig kontakt? At de begynner å gjøre svært merkelige ting, har Sunniva Årmo og kollegene erfart. De husker en innsatt som klippet av seg en bit av øret. En annen mann dusjet ikke på seks måneder og gjemte poser med avføring under puta. Til slutt ble han sendt til Brøset psykiatrisk sykehus i Trondheim. Dette høres kjent ut for psykiater Randi Rosenqvist. Hun har jobbet med voldelige og psykisk syke personer i hele sin karriere.

– Robuste mennesker klarer en lang isolasjon. Men hvis du har en psykotisk lidelse, en realitetsbrist, blir du totalt tullerusk av å forholde deg til bare vegger og ditt eget syke sinn, sier Rosenqvist.

FORKJEMPER: Randi Rosenqvist kjemper for at de sykeste syke fangene ikke skal bli enda dårligere av å være i fengsel.

Ole Palmstrøm

Fem prosent av alle landets innsatte har en psykoselidelse, ifølge psykiateren. Hun kjemper for at de farligste og sykeste får et bedre tilbud, en forsterket fengselsavdeling som ligner en psykiatrisk avdeling.

– Det må ikke oppfattes som et fengselssykehus, men et anstendig sted hvor de veldig psykisk syke kan være mens de venter på innleggelse i psykiatrien, sier psykiateren.

Hun mener de regionale sikkerhetsavdelingene må øke kapasiteten og ta imot flere pasienter.

Fengselsleder Håkon Melvold i Ringerike fengsel har hørt om planene til Rosenqvist og etterlyser midler til å opprette en lignende avdeling bak murene i Tyristrand.

– Disse innsatte har et stort behandlingsbehov som de ikke får dekket i fengsel. Vi trenger mer personalressurser og nødvendige fasiliteter, sier Melvold.

• Rosenqvist er psykiater for de aller farligste fangene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MER MIDLER: Fengselsleder Håkon Melvold etterlyser penger til å opprette en egen avdeling for syke og farlige fanger.

Ole Palmstrøm

Regjeringen svarer på kritikk

– Jeg, og regjeringen, er enige med Rosenqvist i at bruken av isolasjon kan være skadelig for innsatte. Derfor står det i regjeringsplattformen at vi ønsker å redusere bruken av isolasjon i norske fengsler, skriver helseminister Bent Høie (H) i en epost til NFF-magasinet.

På spørsmålet om å opprette en egen avdeling for psykisk syke innenfor murene, henviser Høie til Justisdepartementet. Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) forteller at Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet har foreslått å etablere en nasjonal, forsterket fellesskapsavdeling for innsatte med sterkt aggressiv atferd og psykiske lidelser for å forebygge og hindre langvarig isolasjon. Forslaget er til vurdering i departementet.

– Om en psykisk syk innsatt skal overføres til en helseinstitusjon, er dette en medisinsk vurdering som foretas av helsemyndighetene, og overføring skal skje uten unødig opphold, skriver Wara i en epost.

Han legger til at det er naturlig å oppsummere erfaringer med ressursteamet i Ila fengsel og forvaringsanstalt før regjeringen iverksetter nye tiltak overfor farlige og syke innsatte.

MÅ VELGE: – Vi må også være kyniske. Når en innsatte sparker mye i døra og ringer på callingen hele tida, er det ikke sikkert vi tar han ut til lufting om det er 30 andre rolige som også vil ut. Det handler om ressurser, sier Henriette Viker.

Ole Palmstrøm

Norge får kritikk av FNs torturkomité

FNs torturkomité kritiserer også den høye bruken av isolasjon i norske fengsler, særlig når det gjelder psykisk syke fanger. I mai kom komite med sin rapport om hvordan Norge etterlever FNs torturkonvensjon. Komiteen er særlig uroet over den utstrakte bruken av isolasjon som har økt de siste årene. Det finnes heller ingen grense for hvor lenge en fange kan isoleres. Det er kritikkverdig, konstaterer komiteen i rapporten. En annen ting komiteen setter fingeren på, er hvordan psykisk syke fanger holdes isolert i fengslene.

– En svært høy andel av fangene har psykiske problemer og får ikke riktig helsehjelp, heter det i rapporten.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil følge opp rapporten fra komiteen.

– Jeg tar kritikken som har kommet om isolasjon i fengsler på alvor. Vi vil gjennomgå kritikken og vurdere hvilke tiltak det er grunnlag for, skriver Wara i en epost til NFF-magasinet.

– Vi løslater dem til ingenting

Mens Justisdepartementet og Helsedepartementet diskuterer seg imellom om hvem som har ansvaret, går hverdagen sin vante gang i Ringerike fengsel. Sosialkonsulent Anne Marit Borg er bindeleddet til livet etter soning. Hun jobber for at innsatte skal ha noe å gå til utenfor murene, men den jobben er ikke lett.

– Det er vanskelig å komme i dialog med dem. De er uforutsigbare. En dag vil de snakke og neste dag vil de ikke, sier Borg.

For å opprette kontakt med hjelpeapparatet utenfor, trenger hun fullmakt fra innsatte, noe de ofte ikke gir.

– Vi løslater dem til ingenting, og da kommer de tilbake til fengsel, sier Borg.

Avdelingsleder Henriette Viker synes det er paradoksalt at bak murene er innsatte så farlige at de må isoleres. Men idet de har sonet ferdig, slippes de ut i det fri og kan bli din og min nabo.

Grundig sjekk: Sunniva Årmo (29), fengselsbetjent ved Ringerike fengsel, sjekker nøye at ingen har gjemt noe under bordene, at dørene er låst og at gitteret ikke er skadet, før de innsatte slippes ut i luftegården.

Ole Palmstrøm

– Vi har brukt verneutstyr for å beskytte oss når vi har fulgt innsatte ut porten. Det er helt vanvittig at vi slipper dem ut i samfunnet, men vi kan ikke holde dem tilbake, sier Viker.

Les også:

• Tillitsvalgt: – Vi løslater innsatte, og vi vet at det kommer til å gå gærent

• For psyk for fengsel

• Fengselsansatt forteller om kvinner som sitter på cella og hører mannlige innsatte skrike og sparke i døra

{"406615":{"type":"m","url":"/image-3.406615.553b9a6ac1","cap":"TILSYN: Sunniva Årmo snakker med «Jon». I dag er han blid og pratesjuk. Det er ikke hver dag han er i så godt humør. Bak Årmo står to kolleger. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406627":{"type":"l","url":"/image-3.406627.6786396416","cap":"MÅ VELGE: – Vi må også være kyniske. Når en innsatte sparker mye i døra og ringer på callingen hele tida, er det ikke sikkert vi tar han ut til lufting om det er 30 andre rolige som også vil ut. Det handler om ressurser, sier Henriette Viker. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406631":{"type":"m","url":"/image-3.406631.62c7085328","cap":"MER MIDLER: Fengselsleder Håkon Melvold etterlyser penger til å opprette en egen avdeling for syke og farlige fanger. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406634":{"type":"s","url":"/image-3.406634.1251fcf946","cap":"FOR FÅ: – De er til oppbevaring de gutta der nede. De sitter på cella si 23-24 timer. Vi er fem-seks betjenter som må serve opptil 34 innsatte, sier Dag Økern.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406637":{"type":"m","url":"/image-3.406637.004c926cb4","cap":"RESTRIKSJONER: Tavla viser hva innsatte kan ha på cella si. Noen får ikke lov til å ha papir fordi de putter det i rompa eller tisser på det. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"406645":{"type":"m","url":"/image-3.406645.23db7949b0","cap":"SIKKERHET: Når innsatte er i dårlig humør, trengs fire-fem betjenter for å åpne døra. Noen ganger bruker de verneutstyr for å gå inn til dem. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408336":{"type":"s","url":"/image-3.408336.f23f189b8e","cap":"FORKJEMPER: Randi Rosenqvist kjemper for at de sykeste syke fangene ikke skal bli enda dårligere av å være i fengsel. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410508":{"type":"l","url":"/image-3.410508.f45728126f","cap":"Grundig sjekk: Sunniva Årmo (29), fengselsbetjent ved Ringerike fengsel, sjekker nøye at ingen har gjemt noe under bordene, at dørene er låst og at gitteret ikke er skadet, før de innsatte slippes ut i luftegården.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"410826":{"type":"s","url":"/image-3.410826.54841.dff66fb41e","cap":"VURDERER TILTAK: – Jeg tar kritikken om isolasjon i fengsler på alvor, sier Tor Mikkel Wara. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"68","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}