ADVARER: Styremedlem Magnu Aasbrenn i NTL Utenriksdepartementet mener reglene for sikkerhetsklareringer gjør det vanskeligere for utenrikstjenesten å få tak i den kompetansen som trengs.
Kai Hovden
Forskrifter om sikkerhet på høring
Reglene for sikkerhetsklarering har blitt for strenge, mener UD-ansatte: – Flere erfarne dyktige folk har mistet klareringen
NTL-tillitsvalgt Magnus Aasbrenn (45) i NTL UD er bekymret for utviklingen der mange erfarne kolleger mister sikkerhetsklareringen. Han er redd UD dermed mister mangfold og internasjonal kompetanse.
nina.hanssen@lomedia.no
NTL Utenriksdepartementet mener reglene for sikkerhetsklareringer har blitt altfor rigide, og fører til at ansatte mister klareringen sin og dermed ikke kan jobbe med det de har gjort.
Styremedlem Magnus Aasbrenn i NTL UD understreker at sikkerhet er svært viktig og tas på største alvor. Samtidig er han bekymret for kolleger som brått har mistet sin klarering grunnet strengere praksis i behandlingen av sikkerhetsklareringer.
– Vårt inntrykk er at det ikke blir gjort individuelle helhetsvurderinger og at dette strider mot den enkeltes rettsvern, sier han.
• Norge går til sak mot USA på grunn av toll på stål og aluminium
Fortvilelse og usikkerhet
Selv har Aasbrenn jobbet 12 år i utenrikstjenesten og har de siste tre årene vært aktiv i styret i NTL Utenriksdepartementet. Han har tidligere jobbet med global helse og jobber nå i seksjon for sikkerhetspolitikk og Nord-Amerika.
– I de fleste tilfelle virker det som om de ikke har tatt en reell helhetsvurdering, dersom personhistorikk på den det gjelder eller nærstående av ulike årsaker ikke kan spores ti år tilbake i tid. Flere erfarne dyktige folk har mistet klareringen. Vi i NTL har fått inn mange saker fra enkeltpersoner som er fortvilet over stor usikkerhet om videre karriere og lurer på om de har gjort noe galt, sier han.
Ofte rammer det folk som har giftet seg med utenlandsk partner.
– Jeg er bekymret for mangfoldet og at vi mister verdifull kompetanse, sier han.
I Utenriksdepartementet i Oslo jobber det i dag rundt 800 mennesker, men ikke alle har sikkerhetsklarering lenger. Nå roper NTL et varsku og mener regjeringen bør se på konsekvensene av sikkerhetsloven og særlig praktiseringen av den.
Ifølge Aasbrenn kan personer i dag miste klareringen fordi de har jobbet som lokalt ansatt for den norske stat i utlandet, eller har giftet seg lokalt, fordi utenlandsoppholdet gjør at den norske lokalt ansatte, eller partneren, mangler personhistorikk og derfor ikke er sporbare.
• Nødnettet ble slått ut av ekstremværet i september. Men på statsbudsjettet er det ikke penger til oppgradering
Familie og andre nærstående skal også sikkerhetssjekkes
Dette har også opprørt 1. nestleder Kjersti Barsok i NTL og Paul Sverre Tharaldsen, leder av NTL UD.
I sitt høringssvar i høst har de særlig reagert på at kravet til langsiktig sporbarhet ikke bare skal gjelde for den som skal klareres, men også familie og andre nærstående, så langt tilbake i tid som 10 år.
– Dette står i klar motstrid til ønsket om et inkluderende arbeidsliv og om en mer mangfoldig statsforvaltning. Vi mener krav om sporbarhet må underlegges en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, sier Kjersti Barsok.
Hun mener det er et paradoks at regjeringen på den ene siden øker antall sikkerhetsklareringer og graderinger samtidig som de driver gjennom konkurranseutsetting av oppgaver innen de samme virksomhetene med åpenbart økt sikkerhetsrisiko.
Aasbrenn reagerer også på at det i forskriften står at «nærstående som ektefelle, partner, samboer, tidligere ektefelle, samboer eller partnere, barn, stebarn, adoptivbarn, fosterbarn, foreldre til felles barn, stebarn, adoptivbarn, fosterbarn, foreldre, steforeldre adoptivforeldre, fosterbarn, søsken, halvsøsken, ste-søsken, adoptivsøsken og fostersøsken og samboere eller personer man har et personlig forhold til» også skal inngå i sikkerhetsklareringen.
– Det blir utrolig mange mennesker å sjekke. At dette kan føre til at det også blir vanskelig å rekruttere mennesker med internasjonal erfaring som også har bakgrunn fra andre kulturer er åpenbart. Dette er også krevende for arbeidsgiver fordi det nå er en reell mulighet for at personer ikke vil kunne få klarering på grunn av internasjonal bakgrunn når de skal ansette folk i stillinger der sikkerhetsklarering er nødvendig. Det innebære at personen som er best kvalifisert ikke blir tilbudt stillinger.
NTL er svært bekymret over utviklingen der stadig flere medlemmer mister at sikkerhetsklareringen som de er avhengig av for å gjøre jobben sin.
– Jeg er redd mange flinke folk forsvinner, at det blir vanskelig å rekruttere folk med den kompetansen utenrikstjenesten trenger og at vi heller ikke får en tjeneste som gjenspeiler det flerkulturelle og internasjonale samfunnet vi lever i, sier han.
Ingen oppsigelser, men flere omplasseringer
Foreløpig har ingen blitt sagt opp, men blir satt til diverse oppgaver som ikke krever klarering. De plasseres på eksterne kontorer og kan bare komme inn i UDs bygninger på Victoria Terrasse i følge med sikkerhetsklarert kollega. Mange tar permisjon. Noen har også sluttet.
– Vi frykter at mange flere vil miste klareringen med det forslaget til forskrifter som nå har vært på høring. Det er viktig at det settes inn nok ressurser slik at det kan gjøres forsvarlige helhetsvurderinger i hvert enkelt tilfelle, og at det fastlås tydeligere i forskriften at en slik helhetsvurdering må gjøres. Dette er etter vårt syn like viktig for arbeidsgiver og statsforvaltningen som for den enkelte ansatte, sier Aasbrenn.
Han understreker at det er viktig for samfunnet at sikkerhet blir prioritert og at den enkeltes sikkerhetsmessige skikkethet blir vurdert.
– Samtidig må det ikke legges opp til et regime hvor internasjonal erfaring og bakgrunn i seg selv er til hinder for klarering. Da mister vi verdifull kompetanse som også er viktig for Norges interesser og sikkerhet.
• NTL fikk medhold i retten: UD-ansatte slipper å legge ut for flybilletter og hotell
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin