NINA HANSSEN | KATHARINA DALE HÅKONSEN

nina.hanssen@lomedia.no | katharina.haakonsen@lomedia.no

– Vi har i dag kjønnsforskjeller som kan ha negative konsekvenser i årene som kommer - blant annet for yrkesdeltakelsen blant menn, andelen som får høyere utdanning, familiedannelse, dødelighet og psykiske lidelse. Dette er en samfunnsutfordring vi alle bør ta på alvor, sa forsker og direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet på Kartellkonferansen i dag.

Det var en baksidetekst med tittelen Guttegæern som Camilla Stoltenberg skrev i begynnelsen av 2017 som sparket i gang en debatt om kjønnsforskjellene i skoleprestasjonen.

Noen måneder senere ble hun utfordret av kunnskapsministeren til å lede et ekspertutvalg som skal avgi sin innstilling i form av en NOU 1. februar 2019.

Selv om utvalget fortsatt jobber med dette og at de ikke ennå kjenner alle årsakene til at jentene får bedre resultater enn guttene, så oppfordrer hun deltakerne på Kartellkonferansen til å engasjere seg.

Store konsekvenser

– I utvalget ser vi på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, men konsekvenser for deltagelse i høyere utdanning og hva dette kan bety for folkehelsa i fremtiden er vi også opptatt av, sier hun.

Stoltenberg viser til at utdanningsgapet mellom kjønn har utviklet seg siden 1970-tallet.

– Dette har ikke bare vært en trend i Norge, men i nesten alle OECD-land. Gapet får lite oppmerksomhet, trass i at det er en av de store endringene i samfunnet, på linje med eldrebølgen, innvandring, urbanisering og kvinnefrigjøring. Jeg tenker at dette er en samfunnsutfordring, slår hun fast.

Rapporten, som utvalget bestilte fra OECD, viser at det er en sammenheng mellom landenes vurderingssystem og kjønnsforskjeller i deltakelse i høyere utdanning.

– OECD-rapporten viser at det i liten grad finnes nasjonal politikk for å redusere uønskete kjønnsforskjeller i utdanning, selv om det antagelig gjøres tiltak lokalt. Derfor er utvalgets arbeid på flere måter banebrytende, men også vanskelig, sier hun.

Stoltenberg håper at også LO vil engasjere seg i dette spørsmålet og at det blir mange innspill på et møte utvalget arrangerer i neste uke der SL skal være med.

Arbeidsmarked for menn i endring

Selv om det er vanskelig å forutse hvordan samfunnet vil utvikle seg, frykter hun at forskjellene i skoleprestasjonene kan føre til større endringer.

– Så langt har kjønnsforskjeller mellom kvinner og menn i utdanning blitt kompensert ved at vi har hatt et arbeidsmarked som har passet for menn. Men dette ser ut til å endre seg nå. En del av det arbeidsmarkedet som finnes spesielt for menn med lav utdanning, skrumper inn og vil kanskje forsvinne helt, sier hun.

I et arbeidsmarked der utdanning blir viktigere enn før, må også guttene få samme mulighetene som jentene til utdanning.

– SSB rapporterte nylig at andelen av de med lav utdanning som er i jobb eller utdanning har gått ned fra 74 prosent i 2008 til 64 prosent i 2018. Det er enda et eksempel på at utdanning blir stadig viktigere for deltakelse i arbeidslivet, sier hun.

Jobb og familie

Utdanning påvirker om folk blir alene eller stifter familie

– I tillegg ser det ut til at utdanning også blir stadig viktigere for om folk stifter familie eller ikke. Alle vet at både jobb og familie har stor betydning for livet.

Stoltenberg sier at utvalget først og fremst skal bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. De vil også komme med forslag som lokale og nasjonale myndigheter skal ha for å ha et bedre grunnlag for å velge de mest effektive virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Haster med tiltak

Hun mener det haster å utforske dette og finne ut hva vi skal gjøre.

– Utdanningsgapet mellom menn og kvinner og konsekvensene for samfunnet på sikt, er en betydelig samfunnsutfordring. Vi har skapt nye urettferdige kjønnsforskjeller før vi har rukket å kvitte oss med de gamle. Vi som trenger alle hodene, alle menneskene, avslutter hun.

SL: – Skolen må bli mer variert, praktisk og relevant

Leder Anne Finborud i Skolens Landsforbund (SL) er enig i mange av funnene til Camilla Stoltenberg, men skulle ønske at LO eller SL ble invitert inn i arbeidet til ekspertutvalget.

Finborud representerer 6700 lærer rundt omkring i hele landet, som vet hvor skoen trykker.

– Vi mener at skolen burde tilrettelegge for en mer variert, praktisk og relevant opplæring, sier lederen i SL.

Hun har også tro på at elevene burde få en større innflytelsen på sin egen skolehverdag.

– Vi vet at elevene lærer 60 prosent mer når de lærer av hverandre. Så gi dem mer tillit.

I det siste har Arbeiderpartiet tatt til orde for å innføre et gratis måltid til skolebarn. Det er politiske takter som Finborud liker.

Undersøkelser om gratis frukt til elever viser at barns prestasjoner blir bedre, spesielt unger fra hjem hvor foreldrene ikke hadde høyere utdanning.

– Tenk om skolebarn kunne få skolemat uten å betale egenandel. Det hadde gitt resultat, sier Finborud.

Flere saker fra Kartellkonferansen:

• EØS-skepsisen i fagbevegelsen bekymrer LO-lederen
• Hun krever et tydelig Ap mot privatisering: – Vi vil begeistres og se handling
• Postkom utfordrer Arbeiderpartiet på sosial dumping i transportbransjen
• Stenseng (Ap) med utilslørt frieri til fagbevegelsen
• Ungdomspolitikerne vil at flere organiserer seg: – Når fagbevegelsen svekkes, påvirker det kjøttvekta i samfunnet
• Teknolog Seres mener staten må tilrettelegge for framtidens næringer: – Hele grunnlaget for velferdssamfunnet er i endring
• Møbelprodusent Vestre vil ha drahjelp fra LO: – Vi trenger en statlig næringspolitikk
• Dette er Hadia Tajik (Ap) og Petter Stordalen veldig enige i
• Petter Stordalen med råd til statlige arbeidsgivere: – Kultur, mangfold og inkludering lønner seg alltid
• – Kriminalomsorgen er ikke modernisert, effektivisert eller avbyråkratisert. Vi er redusert, sier Tommy Fredriksen i NFF
• Hardkjør mot regjeringens regionreform på Kartellkonferansen
• Statsråd Mæland: – Jaggu på tide at også staten effektiviserer
• LO Stat utfordrer statsråd Mæland til å evaluere ostehøvelreformen
• Nå har EØS-skeptikerne i LO fått vind i seilene
• Hotelleier Stordalen, teknolog Seres og statsråd Mæland er med når Kartellkonferansen 2018 skal diskutere framtida for staten