JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stort flertall av LO-medlemmene sier ja til lønnsoppgjøret i staten

Et solid flertall på 87 prosent har akseptert hovedtariffavtalen for statsansatte som ble forhandlet frem hos Riksmekleren i slutten av mai. Deltakelsen i uravstemningen var imidlertid lav.
24. mai var lønnsoppgjøret i staten i havn. Fra venstre: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland; LO Stats leder, Egil André Aas; YS-leder Pål N. Arnesen; personalsjef i staten, Gisle Norheim og Unio-leder Petter Aaslestad.

24. mai var lønnsoppgjøret i staten i havn. Fra venstre: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland; LO Stats leder, Egil André Aas; YS-leder Pål N. Arnesen; personalsjef i staten, Gisle Norheim og Unio-leder Petter Aaslestad.

Ole Palmstrøm

merete.jansen@lomedia.no

– Vi har en jobb å gjøre med å motivere flere til å delta i uravstemningene, sier leder av LO Stat, Egil André Aas.

Av 38.600 stemmeberettigede medlemmene i LO Stat, var det bare 42 prosent som valgte å bruke stemmeretten denne gangen. Dermed er det formelt sett forhandlingsutvalget som setter godkjentstempel på resultatet som ble forhandlet frem etter en langtrukken mekling.

Storstreik i staten avverget: – Slo tilbake angrep og sikret viktige krav, sier LO Stat-lederen

Stor støtte

Samtidig er Aas svært fornøyd med at så mange som 86,7 prosent av deltakerne landet på et «ja».

– Det er alltid litt spenning i dette. Uansett hva man forhandler frem, er det medlemmene som må si om de er enige eller ikke. Det gjør godt med et så stort flertall.

LO Stat-lederen tror mange av de som har stemt ja, setter pris på at forhandlerne klarte å slå tilbake de mange angrepene på rettigheter som er opparbeidet gjennom lang tid. Selv om det bare er et mindretall som nyter godt av tillegg for ubekvem arbeidstid, mener han at justeringen av disse ble tatt svært godt imot i denne gruppen.

Også lederen av Norsk Tjenestemannslag (NTL), John Leirvaag, er glad for at signalet fra medlemmene er så tydelig.

– Tilbakemeldingen fra de tillitsvalgte er at det var helheten som gjorde at vi fikk et så klart resultat.

2000 ansatte i luftfarten kan bli tatt ut i streik i sommer

En del takket nei

Blant de 11 prosentene som takket nei til den foreslåtte løsningen, tror Egil André Aas forklaringen først og fremst ligger i en misnøye med at det generelle tillegget ikke ble større. Selv hadde han gjerne sett at hele potten ble delt ut til sentrale tillegg. Dette var også kravet fra LO Stat innledningsvis. Staten krevde på sin side at alt skulle fordeles lokalt.

– Sett i et slikt lys, må vi være fornøyd med å ha landet på en 50-50-fordeling. Jeg mener selv at vi klarte å hente ut det som var mulig. Det klarte vi takket være et godt samarbeid med YS og Unio, i tillegg til at mekleren hadde god forståelse for utfordringen vi sto i.

Et resultat Aas er mer usikker på om medlemmene har fått med seg, er klausulen som åpner for at man også i neste års mellomoppgjør kan forhandle om grunnlaget for opptjening av pensjon. I år klarte arbeidstakerorganisasjonene å få hevet taket for variable tillegg med 10.000 kroner. Om et år vil det altså bli mulig å fortsette forhandlingene om slike og andre endringer. Og det med streikerett, selv om det er et mellomoppgjør.

Skal universiteter og høyskoler drives som bedrifter? Nå sier Arbeiderpartiet nei

Nytt lønnssystem

En av de store utfordringene i kommende oppgjør, blir å holde den lokale potten så liten som mulig samt å få på plass et godt, nytt lønnssystem. Aas satser også her på å videreføre det gode samarbeidet med YS og Unio.

– Staten har ikke vært villig til å vedlikeholde dagens system, det har dessverre vært i ferd med å råtne på rot. Under vårens oppgjør fikk vi heldigvis lagt til to ekstra lønnstrinn på rammen, noe som har skaffet oss litt mer tid til å jobbe med en varig løsning.

NTLs forbundsleder John Leirvaag håper også på en god prosess i fortsettelsen.

– Vi kommer i hvert fall ikke videre ved at Staten bare gjentar mantraet sitt om større handlingsrom.

Det er usikkert hvordan det nye lønnssystemet kommer til å se ut, men LO Stat-leder Egil André Aas er i hvert fall klar på en ting: Det skal ikke være likt det Akademikerne har forhandlet frem.

– De har gått i en retning som medfører at streikeretten svekkes og at man ender opp med individuell avlønning. Det er det stikk motsatte av det vi jobber mot. For oss er det viktig å ha et system som ivaretar alle – ikke et der man er sin egen lykkes smed.

Ekspert ber Stortinget stanse ny offentlig pensjonsavtale

Dette har medlemmene sagt ja til

Totalramma er på 2,8 prosent. Det gis et generelt tillegg på 5100 kroner til og med lønnstrinn 47 og deretter 1,25 prosent til lønnstrinnene over. Dette gis fra 1. mai.

Det er satt av 0,95 prosent til lokale forhandlinger, noe som utgjør ganske nøyaktig halvparten av disponibel ramme.

Alternativene 1 og 2 fjernes fra lønnsrammene og nye alternativer 7 og 8 innføres. Slik vil flere grupper få ytterligere uttelling i år.

Gjennomslag for økning i ulempetilleggene. Dette er tillegg som ikke har vært justert på lenge.

For pensjonsgivende variable tillegg heves taket med kr 10.000 (fra 56.000 til 66.000).

Andreårsklausul på pensjon: Gir åpning for å forhandle om de forhold som er viktig for opptjeningsgrunnlag for ny offentlig tjenestepensjon allerede ved mellomoppgjøret i 2019.

Kilde: LO Stat

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Dette har medlemmene sagt ja til

Totalramma er på 2,8 prosent. Det gis et generelt tillegg på 5100 kroner til og med lønnstrinn 47 og deretter 1,25 prosent til lønnstrinnene over. Dette gis fra 1. mai.

Det er satt av 0,95 prosent til lokale forhandlinger, noe som utgjør ganske nøyaktig halvparten av disponibel ramme.

Alternativene 1 og 2 fjernes fra lønnsrammene og nye alternativer 7 og 8 innføres. Slik vil flere grupper få ytterligere uttelling i år.

Gjennomslag for økning i ulempetilleggene. Dette er tillegg som ikke har vært justert på lenge.

For pensjonsgivende variable tillegg heves taket med kr 10.000 (fra 56.000 til 66.000).

Andreårsklausul på pensjon: Gir åpning for å forhandle om de forhold som er viktig for opptjeningsgrunnlag for ny offentlig tjenestepensjon allerede ved mellomoppgjøret i 2019.

Kilde: LO Stat