KUTT: 2. nestleder Morten Fjeld Ørsnes i NTL Skatt registrerer at det er 222 færre ansatte etter at ostehøvelkuttene startet.
May Berg
Budsjettforliket mellom regjeringen, Venstre og KrF
Tillitsvalgte er bekymra over kuttene i staten
Tillitsvalgte i staten varsler om stillinger som ikke blir fylt, svekkelse av utviklingsarbeid og mindre vedlikehold.
may.berg@lomedia.no
I forrige uke rodde regjeringen budsjettet i havn takket være en «ekstrapakke» til Venstre og KrF verdsatt til 6 milliarder kroner. Den ble dels finansiert med at regjeringen økte det årlige budsjettkuttet i statsforvaltningen fra 0,5 til 0,8 prosentpoeng.
Regjeringen sier med egne ord at den «styrker avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» når den tar et par ekstra drag med ostehøvelen over budsjettene i statsforvaltningen på denne måten.
• Regjeringen kutter i statsforvaltningen for å berge regjeringssamarbeidet
LO Stat og NTL uttrykker derimot bekymring for at budsjettkuttene, som har vært en gjenganger siden Solberg-regjeringa tiltrådte i 2013, skal gå ut over tjenestene som offentlig sektor skal levere til befolkningen.
– Hvis man kutter i budsjettene uten å kutte i oppgavene, vil det etter hvert gå ut over kvaliteten på det som gjøres. Det er innsparing uten å vurdere konsekvensene for de de tjenestene som virksomhetene skal levere, sier NTL-leder John Leirvaag.
222 færre ansatte
Morten Fjeld Ørsnes, 2. nestleder i NTL Skatt har sett på utviklingen i antallet ansatte i Skatteetaten i perioden siden regjeringsskiftet for tre år siden, og tallene viser at de har blitt 222 færre ansatte – fra 6359 ved årsskiftet 2013 til 6137 i høst.
Ørsnes påpeker at tallene er korrigert for de omtrent 750 ansatte som er kommet inn i Skatteetaten fra Statens innkrevingssentral og Tolletaten i perioden.
Ansetter ikke nye folk
Ørsnes mener nedgangen må ses som et resultat av ostehøvelkuttene til regjeringen.
– I Skatteetaten tas kuttene stort sett pro-rata mellom enhetene, slik at det er opp til hver enkelt driftsenhet å finne innsparingsmuligheter. Det vi ser er at kuttene ofte medfører at det ikke alltid blir ansatt nye medarbeidere når noen slutter. Når budsjettene blir mindre, er det stort sett lønnsmidlene det er enkelt å kutte i, ved å la være å ansette nye folk. Driftskostnadene ellers er stort sett faste, sier Ørsnes, og påpeker at det for det meste er driftsenhetene ute som har tatt de største kuttene.
– Det er ofte medarbeidere «på golvet» som ikke blir erstattet. Antallet ledere kan vi ikke se har gått betydelig ned de siste årene, sier Ørsnes.
Nye kutt betyr enda færre
Budsjettforliket i år innebærer at regjeringen øker kuttene fra 0,5 til 0,8 prosent. Ørsnes anslår at de økte kuttene vil bety ytterligere 10-15 millioner kroner i innsparinger, men påpeker at dette ikke er bekreftede tall.
– Det var allerede trange budsjettrammer med 0,5 prosent kutt. Med ytterligere kutt vil det bli vanskelig å finne støtte til alle utviklingstiltak som «må» og «bør» gjennomføres. Det er også flere store lovendringer og oppgaver som påvirker Skatteetaten i 2017 som koster penger, hvor det ikke er gitt ekstra midler til gjennomføring.
– Så økningen på 0,3 prosentpoeng vil nok føre til at enda færre medarbeidere i produktive stillinger, og enda vanskeligere å gjennomføre alle utviklingstiltak innen IT, sier Ørsnes.
– Går til slutt utover bemanninga
For Navs del, utgjør kuttene i 2017 rundt 150 millioner kroner, når man slår saman kutt i forbindelse med økt digitalisering og ostehøvelkuttet. Det bekymrer nestleder Sven Ivar Skodjevåg i NTL NAV.
– Om vi regner dette over de tre neste år, er det et kutt i Nav på 350 millioner kroner. Disse midlene tilsvarer rundt 600 stillinger. Om dette fortsetter, kan det gå utover tjenestene til brukerne, sier han.
Han savner signal fra regjering og politikere på hvilke oppgaver Nav skal velge bort.
– For oppgavene vokser og ressursene blir mindre – det sier seg selv at det ikke er fornuftig.
Han sier etaten kommer til å lete alle steder for å finansiere kuttene, men frykter det bli vanskelig å unngå stillingskutt i en tid med økte oppgavemengde på grunn av økt arbeidsledighet og økt innsats på mange områder.
– Dette er en reform som prøver å få folk som allerede løper fort til å løpe enda raskere. Er dette avbryåkratisering? At vi kan stå i fare for å redusere bemanninga på Nav-kontorene og i ytelsesforvaltninga, som faktisk betaler ut pengene til folk, spør Skodjevåg.
Går ut over drifta av Forsvaret
Rune Bjørseth i NTL Forsvaret sier at Forsvaret ikke klarer å hente inn potensialet i den såkalte effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen til regjeringen. Resultatet blir innskrenkninger i drifta.
– Det går ut over reservedelslager, vedlikehold, omstillings- og velferdstiltak – oppgaver som ikke synes så godt, sier Bjørseth.
Bjørseth påpeker at Forsvaret allerede har problemer med å nå de kuttene som er satt over år, som blant annet innebærer at å kutte 1400 stillinger fram til 2020.
– De årlige kuttene gjennom statsbudsjettet kommer på toppen av dette, og betyr redusert operativ aktivitet. Det er det motsatte av hva regjeringen ønsker av Forsvaret: at pengene skal brukes i «den spisse enden», sier Bjørseth.
Han viser til at Forsvaret er i en krevende situasjon hvor det fases inn mye nytt materiell.
– Når vi i tillegg til å fase inn nytt materiell skal gjøre kutt i driften, skaper det svært store utfordringer for oss som skal gjennomføre det. At regjeringen har økt kuttene på budsjettet for 2017, forverrer situasjonen ytterligere, sier Bjørseth, som viser til at Forsvaret ikke får oversikt over hvordan kuttene skal gjennomføres før iverksettingsbrevet kommer i januar neste år.
Ostehøvelkuttene
Regjeringens navn på kuttene i driftsutgifter er Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.
Da den ble lansert i forbindelse med budsjettet for 2015, sa Siv Jensen at de ville motarbeide sløsing med offentlige midler.
Alle statlige virksomheter som har driftsbevilgning omfattes av reformen. Også sektorer som er politisk prioritert, poengterer regjeringen.
Dette kuttet er en del av det faste budsjettarbeidet til regjeringa, og starter stort sett på 0,5 prosent, for så å bli økt i forhandlingene med støttepartiene om budsjettet.
• 1,7 milliarder kroner ble kuttet i 2015.
• 2,1 milliarder kroner ble kuttet i 2016.
• I 2017 blir kuttet nærmere 2,5 milliarder kroner.
Ostehøvelkuttene
Regjeringens navn på kuttene i driftsutgifter er Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.
Da den ble lansert i forbindelse med budsjettet for 2015, sa Siv Jensen at de ville motarbeide sløsing med offentlige midler.
Alle statlige virksomheter som har driftsbevilgning omfattes av reformen. Også sektorer som er politisk prioritert, poengterer regjeringen.
Dette kuttet er en del av det faste budsjettarbeidet til regjeringa, og starter stort sett på 0,5 prosent, for så å bli økt i forhandlingene med støttepartiene om budsjettet.
• 1,7 milliarder kroner ble kuttet i 2015.
• 2,1 milliarder kroner ble kuttet i 2016.
• I 2017 blir kuttet nærmere 2,5 milliarder kroner.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer