JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Inkludering og sosial beredskap:

Velferdsstaten er det viktigste redskapet mot utenforskap, mener Mimmi Kvisvik

FO-leder Mimmi Kvisvik advarer mot å svekke den sosiale beredskapen som ligger i velferdsstaten.
BEREDSKAP: FO-leder Mimmi Kvisvik understreket på Kartellkonferansen hvor viktig den sosiale beredskapen i et samfunn er.

BEREDSKAP: FO-leder Mimmi Kvisvik understreket på Kartellkonferansen hvor viktig den sosiale beredskapen i et samfunn er.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

I debatten på LO Stats Kartellkonferanse var FO-leder Mimmi Kvisvik invitert til å diskutere utenforskap og hvordan dette kan forebygges.

Hun mener sosial beredskap ikke må undervurderes.

– Beredskap handler også om fysisk sikring og responstid, men la oss huske hva vi har holdt på med i snart to år. Velferdsstaten, den sosiale beredskapen, mener jeg er den viktigste grunnen til at Norge har kommet bedre ut av koronakrisen enn mange andre land, sier Kvisvik.

Forebygging koster, men er lønnsomt

Hun advarer mot å la velferdsstaten bli svekket.

– Når velferdsstaten bygges ned, fjerner vi også noe av den sosiale beredskapen, sier Kvisvik.

Dette gjelder også for samfunnets evne til å forebygge utenforskap.

– Man kan si at «Når det som er viktig ikke kan måles, blir det som kan måles viktig». Hvis forebyggingen virker, dukker jo ikke ungdommen opp i frafallsstatistikken, overdosedødsfallene stiger ikke, det er ikke flere avvik i Nav som vi kan måle. Det er først når det går dårlig at vi har noe å måle og resultatene av forebygging ser vi først om mange år. 

Dette er ikke lett å tallfeste, men Kvisvik illustrerer samfunnets kostnader ved utenforskap med en studie fra NTNU fra 2009, som sa at å redusere frafallet fra skolen med en tredjedel vil spare samfunnet for mellom 1 og 9 milliarder kroner. Og at en plass på ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel koster 20.000 kroner i døgnet.

– Man får mye forebygging for de pengene, sier Kvisvik.

Hindrer radikalisering

Kvisvik peker på at én konsekvens av at mennesker faller utenfor samfunnet, kan være at de søker seg til mer radikale miljøer.

– Etter noen har gjennomført en terrorhandling i Europa får vi ofte høre at de har falt ut av psykisk helsehjelp, at samfunnet ikke plukket dem opp eller at ingen så faresignalene. Det mener jeg er den største risikoen ved utenforskap, sier hun.

Om kommuneøkonomien blir for dårlig, vil det bli vanskeligere å fange opp disse menneskene, mener Kvisvik:

– Stenging av ungdomsklubber, færre miljøterapeuter i skolen og dårlig omfordelingspolitikk er bare noen av tiltakene som øker den risikoen.

Nå satser Kvisvik på en politikk framover som skal styrke dette arbeidet.

– Hurdalsplattformen betyr bedre politikk for barn og unge og mindre forskjeller mellom folk. Det mener jeg er det viktigste for å hindre utenforskap, sier hun.

Annonse
Annonse