JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com

Dårlig idé å kutte i arbeidsmarkedstiltak

I høst behandler Stortinget regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Når vi skal vurdere budsjettet, er ett av de første spørsmålene vi stiller oss om det er godt tilpasset dagens situasjon.
23.10.2019
10:28
23.10.2019 10:28

Regjeringen er fornøyd med situasjonen: «Sysselsettingen har økt markert de siste årene, og mange som tidligere har stått utenfor arbeidsmarkedet, har kommet i jobb.» Derfor ønsker regjeringen for tredje år på rad å kutte i arbeidsmarkedstiltakene som skal hjelpe flere i jobb. Det er en dårlig idé.

Norge bruker ikke spesielt mye penger på arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med andre land. Men det kan argumenteres for at vi bør ha en spesielt høy innsats nettopp her. Våre koordinerte lønnsoppgjør gir relativt små lønnsforskjeller, og dette bidrar til høy omstillingstakt og produktivitet. Fordi små lønnsforskjeller innebærer at de høye lønningene er lavere enn de ellers ville vært, kan arbeidsgiver ansette flere med høy formell kompetanse og/eller investere mer i ny teknologi. Samtidig er de lave lønningene høyere enn de ellers ville vært, noe som blant annet gjør at bedrifter som ikke går så godt, i mindre grad vil holdes i live ved å presse arbeidstakernes lønninger ned. Da går de heller konkurs, og frigjør ressurser til mer produktiv virksomhet.

Den høye omstillingstakten er et gode, men bare hvis arbeidstakerne henger med i svingene. Derfor må den norske modellen smøres med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og en høy satsing på kompetanse. Uten dette vil flere falle fra, og andelen i jobb vil gå ned.

I tillegg til det kontinuerlige behovet for høy satsting på arbeidsmarkedspolitikk, er ikke dagens arbeidsmarked så rosenrødt som man kan få inntrykk av ved lesing av regjeringens budsjettdokumenter. Det har gått oppover med norsk økonomi siden årsskiftet 2016/2017, men oppgangen har vært svak. Etter en nedgang gjennom nesten en tiårsperiode, steg andelen sysselsatte første halvår 2018. Det siste året har det bare vært små endringer, og de siste tallene viser at andelen gikk opp med 0,2 prosentpoeng sammenlignet med samme tid i fjor. Sysselsettingsandelen er nå fire prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i 2008.

Antall sysselsatte øker. Men en stor del av denne jobbveksten går til lønnstakere på korttidsopphold – som ikke er bosatt i Norge. En femdel av økningen det siste året har kommet i denne gruppen – og bidrar dermed ikke til å få opp jobbandelen i befolkningen.

Det er mye som tyder på at norsk økonomi nå står overfor et taktskifte. Lavere vekst internasjonalt, økte renter og dempet konsumvekst bidrar til at konjunkturoppgangen kan være over i løpet av et års tid, og deretter snu til nedgang. Nedturen vil i så fall komme uten at vi har rukket å løfte særlig mange flere inn i arbeidslivet – slik vi bør gjøre i gode tider. Det å bruke mer penger for å hjelpe flere inn i arbeid, er en av de beste investeringene vi kan gjøre nå.

Den høye omstillingstakten er et gode, men bare hvis arbeidstakerne henger med i svingene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.10.2019
10:28
23.10.2019 10:28