Svein Roald Hansen

I opptakten til Eftas 60-års jubileum neste år, svekkes samarbeidet. De fire landenes handelsministre har bestemt seg for at det holder med ministermøte kun en gang i året. Det årlige høstmøtet kuttes ut fra i år. I en tid da WTO svekkes og internasjonale handelsavtaler er i spill, svekker regjeringen Norges redskap for handelsavtaleforhandlinger.

ph

Efta har lykkes ganske godt med å bygge et omfattende nett av handelsavtaler, 29 avtaler som dekker 40 land. Men i viktige markeder, sliter vi med å komme i mål med forhandlingene. I India, Vietnam og Malaysia er vi ikke i mål, tross årelange forhandlinger.

Handelspolitikken er blitt mer krevende. Arbeidstakerrettigheter, miljø- og klima, kvinnenes muligheter, er blitt viktige deler av avtalene. Investeringer og tvisteløsningsmekanismer, tjenester med tilhørende behov for mer fri bevegelse av personer, gjør forhandlingene mer komplekse.

I denne situasjonen finner altså Efta-landenes handelsministre ut at det ikke er nødvendig å møtes så ofte. Selv to ganger i året er unødvendig. En gang er nok. Beslutningen ble tatt under ministermøtet i Liechtenstein i juni. Uten konsultasjon, verken med parlamentarikerkomiteen eller komiteen for arbeidslivets parter. I begge komiteene var reaksjonene sterke.

Nedtrappingen av møtevirksomheten innebærer også at møtene ministerne imellom og med parlamentarikerkomiteen og arbeidslivets partier halveres. Under ministermøtene har ministerne hatt møte med parlamentarikerne og med arbeidslivets parter hver for seg. Under møtet i Liechtenstein ønsker ministerne å slå sammen disse møtene, til ett. Et signal om at ministerne ikke finner det nyttig å bruke så mye tid på møter med disse foraene.

Mens EUs handelskommisjonær, Cecilie Malmstrøm, har hatt møter med EU-parlamentarikerne før og etter forhandlingsmøtene, trapper Efta-ministrene ned fra to til en gang årlig. Ett årlig møte seg imellom, ett årlig møte mellom parlamentarikere og arbeidslivets parter. Det er usedvanlig uklokt i en periode med handelskrig og økende uro over globaliseringens følger i mange land.

ph

Efta-samarbeidet er ikke som EU-samarbeidet. Men utfordringene Efta-landene står overfor i handelspolitikken er de samme. Efta målsetting for handelspolitikken er å følge EU, slik at Efta-landenes næringsliv får samme markedsadgang i globale marker, som EU-landenes næringsliv. Nå ligger EU hestehoder foran, med nye, omfattende avtaler med MERCOSUR (et frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay), Vietnam, Japan og oppgraderte og moderniserte avtaler med Canada og Mexico.

Eftas handelsministre burde møtes oftere, ikke sjeldnere. Hvis ikke kan neste års 60-års jubileum bli opptakten til Eftas svanesang.