JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com/Else Sofie Ruud

Skatteplanleggerne må reguleres strengere

Norge går glipp av 10 milliarder kroner i selskapsskatt hvert eneste år. Det kunne ikke skjedd uten tilretteleggere. Konsulenter og advokater som hjelper selskaper med skatteplanlegging må reguleres strengere.
16.09.2019
11:18
16.09.2019 11:23

Det største hullet i skattesystemet vårt har et navn: overskuddsflytting. Flernasjonale selskaper som ved hjelp av til dels kompliserte metoder flytter sitt overskudd fra land som Norge til lavskattland, for å unngå beskatning. Anslagsvis 40 milliarder kroner flyttes fra Norge hvert år. Dermed går vi som samfunn glipp av rundt 10 milliarder kroner i årlige skatteinntekter.

Like mye som vi betalte i bompenger i 2017.

ph

Mange land bruker store ressurser på å forsøke å tette hull i skattesystemet og sikre at skatten betales der de økonomiske verdiene skapes. De møter ofte på kompliserte og uoversiktlige selskapsstrukturer. Penger sendes på kronglete reiseruter gjennom en lang rekke land for å utnytte de mulighetene skatteavtaler mellom landene gir. Til slutt havner de gjerne i et skatteparadis. Selskapene som benytter seg av disse metodene får hjelp av tilretteleggere, som har spesialisert seg på nettopp å bistå flernasjonale selskaper med å unngå å skatt.

De største aktørene i dette markedet kalles gjerne De fire store – PwC, Deloitte, EY og KPMG. På sine nettsider beskriver selskapene sine tjenester:

«Grundig skatteplanlegging er avgjørende for forretningsmessig suksess i en uforutsigbar global økonomi.» «Vi leder an i debatten med skattemyndigheter og regjeringer verden rundt og endrer måten vi alle tenker på om skatt.»

De kalles ikke De fire store uten grunn. I 2011 hadde disse selskapene til sammen 560 milliarder kroner i inntekter. I 2016 var inntektene nesten doblet – målt i norske kroner. Med nesten en million ansatte er de, samlet sett, blant verdens største arbeidsgivere. De opererer i hundrevis av byer rundt i verden, inkludert mer enn 80 kontorer i skatteparadis som ikke krever revisorgodkjente regnskapsrapporter eller betaling av selskapsskatt.

I vår bok Rødt lys. Det store skatteranet – og hvordan vi kan stoppe det, fremmer vi 16 konkrete politikkforslag for å stoppe overskuddsflytting fra Norge. Minst to av forslagene vil ha store konsekvenser for disse tilretteleggerne.

Vi foreslår å forby skatterådgivning til revisjonsklienter av samme selskap.

«Revisjon bidrar til tillit – tillit til at tallene er i orden, at lover etterleves og at viktige rutiner er på plass i virksomhetene. Det gir trygghet og tillit både internt og eksternt for kunder og andre forretningsforbindelser», skriver Revisorforeningen på sine nettsider. En helt nødvendig forutsetning for denne tilliten er at revisor er uavhengig fra selskapet som revideres. Men hvordan kan vi være sikre på at denne uavhengigheten er ivaretatt, så lenge det er tillatt med skatterådgivning fra et selskaps valgte revisor? Når Stortinget (langt på overtid) får et forslag til ny revisorlov til behandling, bør det settes en stopper for denne dobbeltrollen.

ph

Det andre forslaget går ut på å unnta skatte- og transaksjonsrådgivning fra advokaters taushetsplikt. Når selskaper flytter overskudd kunstig ut av landet for å slippe å betale skatt, skjer det som regel under dekke av å ha en forretningsmessig begrunnelse: Et internlån som skal betjenes. Betaling for å bruke et varemerke. Ofte er lovligheten vanskelig å avgjøre.

Dokumentasjon på hvorfor selskapet har valgt et spesifikt skattearrangement, finnes som regel. Og om myndighetene begjærer innsyn i grunnlagsdokumenter, brev og e-poster som kan opplyse skattesaken, vil de få det uten problemer – med mindre tilretteleggeren er en advokat.

Bruk av advokater til skatterådgivning beskytter kunden mot innsyn fra myndighetene. Som det heter på nettsiden til selskapet som omtaler seg som Nordens største advokatfirma, DLA Piper:

«Vår globale skattegruppe hjelper også klienter med å strukturere et bredt spekter av transaksjoner, fra egenkapitalavtaler til bedriftsoppkjøp og avhendelser. Vi tilbyr disse internasjonale skattetjenestene samtidig som klientene får fordelen av å være beskyttet av advokaters taushetsplikt.»

ph

Advokaters taushetsplikt står sterkt og har sitt fundament i menneskerettighetene, men er ikke uten begrensninger. Den gjelder ikke om det er mistanke om at advokaten selv er involvert i noe kriminelt, og den kan settes til side hvis det er nødvendig for å forhindre at noen blir uskyldig dømt. Det er også stor enighet om at taushetsplikten ikke kan omfatte alt en advokat tar i, uansett hva det er. Taushetsplikten gjelder for opplysninger advokaten får i kraft av å drive med egentlig advokatvirksomhet. Men hva er egentlig advokatvirksomhet?

Slik det fungerer i dag kan man ved å bruke advokat begrense skattemyndighetens tilgang til informasjon på en måte som ikke er mulig for folk som ikke har tilgang til advokattjenester. De som har betalingsevne kan kjøpe sekretesse. (Hemmeligholdelse av opplysninger.) Det er grunnleggende urettferdig. At mennesker under press skal kunne snakke med sin advokat i fortrolighet for å avklare rettsstatusen sin, er selvsagt. Men transaksjonsrådgivning og skatteplanlegging har ikke det samme legitime behovet for beskyttelse.

Flernasjonale selskapers skatteomgåelse tjener ikke fellesskapets interesser – tvert imot. De som har som forretningsidé å gi råd om hvordan man kommer seg rundt skatteregler, bør reguleres strengere enn i dag.

Anslagsvis 40 milliarder kroner flyttes fra Norge hvert år.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.09.2019
11:18
16.09.2019 11:23