Torbjørn Bongo

Det er en avgjørende uke og utslagsgivende uker vi står foran med tanke på den fremtidige pensjonsordning for militært personell. Våren 2018 forhandlet hovedsammenslutningene og Regjeringen om den nye tjenestepensjonsordningen for offentlig ansatte.

P

Denne avtalen ble godkjent av medlemmene og er vedtatt av Stortinget. Så ny tjenestepensjonsordning er dermed klar for iverksetting fra nyttår ved inngangen til 2020, med et unntak. Pensjon for gruppene med særaldergrense er ennå ikke avtalt. I tråd med avtalen fra våren 2018, skal denne var ferdig forhandlet innen utgangen av oktober 2019. Det er med andre ord, bare dager igjen av tiden til å lande disse forhandlingene.

En annen betydelig utfordring som Forsvaret sliter med knyttet til pensjon, er at vesentlig og betydelige deler av inntekten ikke telles med i grunnlaget for opptjening av pensjon. Eller med andre ord, særavtalen som gir lønn for øvelser, vakt, fartøystjeneste og luftoperativvirksomhet gir ikke pensjon. I Forsvaret så er det ikke en rent liten del av den totale lønnen som kommer fra å gjennomføre eller trene på Forsvarets kjernevirksomhet. Og på dette området er Forsvaret i særstilling.

I Staten er det ingen andre deler som har så stor andel av lønnen som ikke gir pensjon. Det er heller ingen andre deler av offentlig virksomhet som er i samme situasjon. Og i folketrygden som gjelder alle i hele landet, så er det heller ikke en slik forskjellsbehandling. Forsvarets ansatte har en meget klar forventning til at dette blir rettet opp i, og snarest mulig.

Disse spørsmålene er viktig for forsvarets ansatte, for deres fremtidige pensjoner. Men disse spørsmålene er kanskje enda viktigere for Forsvaret, og for Forsvarets mulighet til å løse samfunnsoppdraget fremover. Muligheten for å forsvare landets interesser og verdier.

Forsvaret sliter allerede i dag med å beholde personell. Vi har en turnover, antall som slutter hver år, på ca 10 prosent av de ansatte. Dette er dyrt og det koster mye å rekruttere, utdanne og trene opp mye nytt personell. Forsvaret sliter også med å beholde nok kompetanse til å holde hjulene i gang. Og mye dyrekjøpt erfaring, forlater Forsvarets leire hvert år.

Forsvaret har iverksatt mange ulike reformer de siste årene, med hensikt å motvirke denne utviklingen, men uten noen form for målbare forbedringer. Og det hjelper heller ikke at Forsvaret med basis i harde effektiviseringskutt, har kuttet i mange insentiver som skulle hjelpe på dette området. Blant annet er det varslet at leien på forsvarets boliger skal øke opptil 4 ganger dagens pris.

Forsvarets ansatte har en opplevelse av at mange av godene som skulle kompensere for mye arbeid, hardt arbeid, ubekvemme forhold på trening og øvelser, oppdrag innenlands og utenlands, risikofylte operasjoner og mye tid borte fra familien er tatt fra dem, bit for bit.

Og skulle resultatet av de to prosessene som er viktig for den fremtidig pensjon for militært ansatte, bli at man sitter igjen med den dårligste pensjonen blant alle offentlig ansatte, ja da tror jeg veien ut av Forsvaret vil være kort for mange. Og et forsvar uten personell, er ikke et forsvar.

P

Så vil noen nok raskt spørre, kan ikke de militært ansatte jobbe litt lengere for å få en god pensjon? Det er et omfattende spørsmål, men jeg skal nøye meg med å stille følgende spørsmål. Hvis du kan velge mellom en ordinær 8 til 16 jobb, eller en jobb med mye arbeid, hardt arbeid, ubekvemme forhold på trening og øvelser, oppdrag innenlands og utenlands, risikofylte operasjoner og mye tid borte fra familien, og få like mye i pensjon. Hva ville du valgt?