Arbeiderpartiet støtter en palestinsk stat
I LO-Aktuelt nr. 9/2011 stiller Gullbrand Giacobbe-Helleberg en rekke spørsmål omkring opprettelsen av en egen palestinsk stat og mitt syn på norsk anerkjennelse. Det setter jeg pris på. Engasjementet i saken er stort i Norge, og også i Arbeiderpartiet.
De siste årene har statsminister Fayaad og selvstyremyndighetene bygd institusjoner fra bunnen og opp, noe vi fra norsk side har støttet klart opp om. I vår har vi sett at det har kommet på plass en avtale mellom palestinerne på Vestbredden og i Gaza, og det arbeides i skrivende stund for å få på plass en samlingsregjering. Samtidig ønsker president Abbas og palestinske myndigheter å fremme en resolusjon om uavhengighet i FNs generalforsamling til høsten og ber om internasjonal støtte til denne. Og til sist, det arbeides fortsatt for å få på plass et reelt forhandlingsspor mellom israelere og palestinere.
På landsmøtet i april vedtok Arbeiderpartiet følgende uttalelse om Palestina: «Utviklingen i regionen må også få følger for det palestinske folk. Gjennom statsbyggingsprosjektet ledet av statsminister Fayaad er Palestina godt forberedt på uavhengigheten som må komme. Arbeiderpartiet ønsker en slutt på okkupasjonen. Vårt mål er en tostatsløsning basert på sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Inntil det skjer må utbyggingen av ulovlige bosettinger opphøre og blokaden avvikles. Alle voldshandlinger må stanses. Vi oppfordrer alle parter til å engasjere seg i en genuin og reell dialog og fredsprosess. Vi støtter palestinernes kamp for en egen stat og står rede til å anerkjenne den palestinske staten.»
Som leder av giverlandsgruppen har Norge støttet sterkt opp om arbeidet for å forberede og bygge de institusjoner som vil være nødvendige i en to statsløsning. Utsikten til å få i gang reelle forhandlinger er liten, og jeg forstår godt frustrasjonen på palestinsk side, og at de nå mobiliserer for å få anerkjennelsen i FN til høsten. Samtidig må vi trykke på for fullt for reelle forhandlinger frem mot september – ikke minst for å opprettholde presset på Israel.
Dersom palestinerne fremmer en resolusjon om uavhengighet i FNs sikkerhetsråd i høst, vil det være vår oppgave å stemme og opptre på en slik måte at vi bidrar til en to statsløsning, at vi får slutt på okkupasjonen og bidrar til at palestinerne får sin egen stat som kan leve side om side med Israel, i fred.
Artikkelen har stått på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2011
