ANE BØRRUD (tekst og foto)

ane.borrud@lomedia.no

Gardermoen er et område med mye bygge- og anleggsvirksomhet. 10 minutter fra flyplassen har NCC hovedentreprise på Flyplasskrysset. Her bygger 30 mann nye veiavkjøringer og en ny bro for å lette trafikk-avviklingen mellom Hamar og Gardermoen. Det jobbes to skift på 7-7. Det vil si at arbeiderne jobber sju dager i uka, med 10,5 timers arbeidsdager, for så å gå på friuke.

Jens Inge Smith, bas og tillitsvalgt, møter Arbeidsmanden på brakkeriggen til NCC. Han er betongarbeider, og har jobbet i bedriften i 13 år. Med erfaring både fra bygg og anlegg, er han klar i sin sak: På anleggssiden må basen som skal forhandle om akkorden komme tidligere inn i prosessen.

– Det er mye vanskeligere å påvirke kalkylen når prosessen har kommet for langt. Vi opplever noen ganger at tegningene kommer for sent, og når de plutselig kommer, da skal all jobben gjøres med en gang. Det er ikke fort gjort å sette seg inn i timeverk og jobbene som skal gjøres, slår han fast.

Akkord – hva er det?

Men bi litt! Hva er det han snakker om? Han må forklare.

– Akkord er et målbart lønnssystem. Akkorden regnes utfra hvor mange timer som er spart per kalkyle.

Denne forklaringen gjorde ikke undertegnede noe særlig klokere. Hva med et konkret eksempel?

– I dag skal vi støpe brua. Det er 370 kubikkmeter sement som skal støpes. Bedriften har beregnet at vi klarer å støpe 30 kubikkmeter i timer, og at vi skal bruke 16 timer med 13 mann på jobben.

– Så hva er akkorden?

– Hvis vi klarer å gjøre jobben på 14 timer istedenfor 16 timer, så får vi overskuddet i akkordtillegg. Overskuddet regnes ut sånn: To timer spart per mann gir 26 timer. Med en grunnpris på 209 kroner per time, har vi spart inn 5434 kroner. Fordelt på hver mann blir det 418 kroner, og fordelt på 14 timers arbeid blir det 30 kroner mer per time. Akkordtillegget blir 30 kroner per time, og timelønna blir da 239 kroner per time, istedenfor 209 kroner per time som den hadde blitt hvis vi hadde brukt de kalkulerte 16 timene på jobben.

Klarte de det på 14 timer? Å ja da. De brukte 12! Når man bytter ut estimerte 14 timer fra regnestykket over med 12 timer, som arbeidslaget faktisk brukte, ble akkordtillegget på 70 kroner. Fire timer spart per mann er 52 timer. Det gir en innsparing på 10.868 kroner. Det blir 836 kroner per mann, delt på 12 timer - og nesten 70 kroner per time i akkordtillegg.

– Det var tungt, men vi greide det. Det ble bra med penger på den støpen, oppsummerer Smith.

Kalkyleakkord – hva er det?

En kalkyleakkord er en beregning av hvor lang tid som skal brukes på de forskjellige oppgavene. Så lang tid på forskaling, så lang tid på armering, så lang tid på støping og så lang tid på rivning av forskaling. For eksempel. Hvis man bruker færre timer enn beregnet gir det altså et overskudd.

Det er bedriften som legger fram forslag til kalkyleakkord, men her er det forhandlingsrett etter tariffavtalen (se undersak).

– Hvis vi mener at akkorden er feil – da må vi inn å forhandle. Det er basen som forhandler med ledelsen på vegne av arbeiderne, forklarer Smith.

Må ha oversikt og innsikt

For å kunne vite om ledelsens forslag til kalkyleakkord er korrekt eller ikke, må basen ha oversikt over og innsikt i anleggsprosjektet. Jens Inge Smith peker på et ark.

– Se her er arbeidsområde 112. For å kunne ha noen formening om akkorden her, må jeg finne ut hvor det er. Det sjekkes enkelt på kartet, men jeg må også ut og se på terrenget. Hva skal gjøres her? Hva blir utfordringene? Og det hjelper ikke meg som betongarbeider å snakke med en annen bas for betong. Jeg må snakke med grunnarbeidene. Så må jeg ha innsikt i
hva ledelsen har tenkt – og deretter bedømme om det ledelsen har tenkt er gjennomførbart på den tiden de har estimert. Er det nok antall maskiner? Er det nok folk? Alt må stemme med ledelsens kalkyler og fremdriftsplanen. Hvis det ikke gjør det, må vi inn å forhandle.

Og det er her tiden er en kritisk faktor. Hvis han som bas får tegningene for sent, blir det ikke tid nok til å sette seg inn i alt dette – ikke tid nok til ta en korrekt avgjørelse om akkorden er bra eller ei.

– Spesielt på anlegg i bynære områder opplever vi at anlegget helst skulle ha vært ferdig før man har begynt, sukker han.

Akkord øker produktiviteten

Men utfordringene til tross. Jens Inge Smith er sikker på at bruk av akkord øker produktiviteten på et anlegg.

– Akkorden gir en fin arbeidsflyt i alle prosessene på anlegget. Alle på akkord er interessert i å jobbe effektivt. Når en som jobber på akkord er ferdig med en arbeidsoppgave, setter han seg ikke ned og venter på beskjed om hva han skal gjøre nå. Han starter planleggingen av neste oppgave. Man må jo stå på for å tjene penger, avslutter Smith.