TØFFERE ENN SKOLEBENKEN: Marius Både er tømrerlærling på andre og siste året, og er takknemlig for alt han har lært gjennom praksisen. Her jobber han på et bygg i Våler.
Emmie Olivia Kristiansen
– Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den, sier tømrerlærling Marius
Regjeringen vil erstatte praksis ute i bedrift med mer tid på skolebenken for yrkesskoleelever som ikke får læreplass. Det synes Marius Både er en dårlig idé.
merete.holtan@lomedia.no
Marius Både er 20 år og utdanner seg til å bli tømrer. Han har gått to år på skole og er nå inne i sitt andre og siste år som lærling i firmaet Recover. Der bygger han opp hus som har vært utsatt for skader fra vann, brann eller skadedyr.
I slutten av juli er han ferdig med fagbrevet som tømrer, og kan søke jobb. Etter to år i lære føler han seg klar.
– Men hvis jeg skulle gått rett fra skolebenken og ut i jobb, tror jeg bedriften hadde blitt sjokkert over hvor lite jeg kunne, sier Marius Både.
Lære det samme på skolen
Han er kritisk til enkelte av endringene regjeringen foreslår i den såkalte Fullføringsreformen. Reformen har som mål å forandre strukturen i videregående utdanning så flere elever står skoleløpet helt ut, og flere av forslagene berører fagutdanningene.
Regjeringen sier blant annet at de vil sikre alle «en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud» og «styrke kvaliteten på å ta fagbrev i skole, slik at det blir likeverdige tilbud.»
I praksis betyr dette å gi yrkesskoleelevene mulighet til å erstatte praksis ute i bedrift med mer tid på skolebenken i de tilfellene hvor det ikke er læreplasser å oppdrive. Med andre ord:
Får ikke en elev læreplass i faget sitt, skal han eller hun isteden kunne hente den samme kompetansen på skolen.
Aktuelt: Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav
– Får prøvd og feilet
Det tror ikke tømrerlærling Marius Både noe på. Han setter fram følgende formel for hvor mye mer han har lært av praksis enn teori:
– Etter to måneder i lære føltes det som om jeg hadde lært dobbelt så mye som etter to år på skolen.
Marius mener det er flere årsaker til at læringen skyter fart i praksis.
– Ute i lære får du prøvd og feilet samtidig som du får tilbakemeldinger hele tiden. Selv er jeg blitt fulgt av en person fast. Han har jobbet som snekker i 25 år og ser med én gang når jeg gjør noe feil. Så retter han på meg, og så klarer jeg det neste gang.
Fått med deg denne? Josef og Lukas droppet ut av skolen. Så ble de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling
– Får tøffet deg opp
Tømrerlærlingen mener også det er fint å kjenne på arbeidslivets krav med én gang.
– På skolen kan du for eksempel få i oppgave å sette opp en dør sammen med fem andre, mens du i lære blir satt til å gjøre det alene. Du blir presset til å gjøre ting selv, du får større oppgaver og du må bare levere. Det er bra – det er jo sånn arbeidslivet er. I min bransje er dessuten tonen ganske røff, og som lærling får du tøffet deg opp de første månedene.
20-åringen mener at læretida har gjort ham rustet både psykisk, fysisk og faglig til å gå ut i jobb etter fagbrevet.
– Jeg hadde sikkert lært mye på skolebenken også, hvis jeg ikke hadde fått praksis. Men læringen hadde vært mer teknisk og faglig. Det er mye tøffere å være ute i bedrift enn å gå på skolen, sier Marius Både, og konkluderer:
– Læretida er viktig. Regjeringen burde ikke endre på den.
Les også: Få bruker suksess-ordningen mot frafall: Elevene er ikke interessert, ifølge fylkeskommuner
Marius mener også det er fint å kjenne på arbeidslivets krav med én gang.
Emmie Olivia Kristiansen
Arbeidsmandsforbundet: – Helt feil retning
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, hvor Marius Både og flere andre fagarbeidere er medlemmer. Edvardsen opplyser at muligheten til å erstatte læring i bedrift med mer tid på skolebenken eksisterer også i dag, men er lite brukt.
Nestlederen ser utfordringen med at fylkeskommunene, som har ansvar for å tilby læreplasser, ikke klarer å finne mange nok lærebedrifter.
– Å ta imot lærlinger er for en bedrift veldig lurt på lang sikt, men kan på kort sikt virke som mest plunder og heft, sier Edvardsen.
Han og Arbeidsmandsforbundet mener likevel det er feil å utvide adgangen til å droppe læretida. Denne holdningen deler forbundet med LO.
– Da vil bedriftene får enda færre insentiver til å ta imot lærlinger. Og da er vi på vei i helt feil retning, sier Brede Edvardsen.
Han forstår fullføringsreformens mål, men ikke middelet.
– Det vil sikkert se pent ut for regjeringen å få flere gjennom skoleløpet, men det vil gå på bekostning av noe. Elevene vil miste relevant kompetanse for den jobben de skal utføre, og bedriftene får ikke den kompetansen de trenger for å påta seg de oppdragene som finnes.
Les også: Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen
Departementet: – Så mange som mulig skal få læreplass
Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet opplyser at så mange som 4.400 ungdommer sto uten læreplass i 2020.
– Vi ønsker å føre en politikk som tar innover seg denne virkeligheten. Elever som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram, må også vite at de kan fullføre med en verdsatt kompetanse uten mye venting, usikkerhet og store forsinkelser, sier Johansen.
Hun forsikrer at regjeringens mål er at så mange som overhodet mulig skal få læreplass.
– Det er et viktig tiltak for å forhindre frafall, og vi vil fortsette å jobbe for dette framover. Likevel vil det alltid være noen som ikke får læreplass – særlig når det er dårligere tider i bedriftene. Noen elever trenger også litt mer tid til å modnes før de begynner i en bedrift. Ikke alle ungdommer er klare for å gå rett ut i arbeidslivet etter to år på videregående skole.
Les også: Gard satte en stopper for søndagsåpen butikk: – Dette er et lite slag i den store kampen
200 millioner til «Fagbrev i skole»
Yrkesskoleelever som ikke får læreplass har i dag rett på et tredje videregående år i skole. Anja Johansen presiserer at dette ikke er et teoritilbud, og at elevene følger samme læreplan som lærlinger i bedrift.
Regjeringen ser likevel at tilbudet ikke er godt nok, og har bevilget 200 millioner kroner for å lage et alternativ i samarbeid med partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og lærer- og elevorganisasjoner. Det er her formuleringen «rett til læreplass eller et likeverdig tilbud» kommer inn.
– Vi foreslår at Vg3 i skole erstattes med et nytt tilbud som foreløpig har navnet «fagbrev som elev». Tilbudet vil ha ny organisering, nytt innhold og ny finansiering, som til sammen skal gi et likeverdig tilbud som læreplass. Også i dette tilbudet skal elevene følge samme læreplan som lærlinger i bedrift. Tilbudet skal ikke være en del av det ordinære tilbudet elevene kan søke seg til, men skal være et tilbud til dem som ikke har fått læreplass, forklarer statssekretær Anja Johansen.
Mye lest: Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin