JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Vi har en plikt til å hjelpe

Kaja Tangen mener alle har en plikt til å hjelpe sine medmennesker. For henne er derfor vekteryrket perfekt.

Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Med en mamma som er spesialpedagog og en pappa som jobber i arbeidstagerorganisasjonen Delta, er det tre grunnleggende holdninger Kaja Tangen har fått med seg her i livet. Man skal ikke gjøre forskjell på folk, man skal passe på alle - og man skal være fagorganisert.

Vekter

Etter videregående trengte Kaja jobb. Via Adecco fikk hun jobb på Gardermoen. Hun skulle jobbe i nærheten av sikkerhetskontrollen, der hun blant annet skulle passe på køen og svare på spørsmål. Men jobben var ikke sånn helt midt i blinken.

– Det så ut som om sikkerhetskontrollørene hadde det så mye bedre enn oss, ler hun.

Som selverklært adrenalinjunkie, ville hun bli en av dem. Så hun søkte jobb i G4S - og ble ansatt. Fikk de nødvendige kursene, og ble en av vekterne i sikkerhetskontrollen.

– Det var et fantastisk år. Så dynamisk! Det skjedde noe hele tiden, sier hun.

Etter ett år sa hun opp jobben på Gardermoen, men kontakten med vekteryrket ble holdt gjennom sommerjobbing. I fjor ble hun vekter på heltid igjen. I mellomtiden har hun bodd, studert og jobbet i Russland.

Filolog

Det var ikke første gangen Kaja var i Russland da hun flyttet dit i 2009. Hun hadde allerede bodd der et år, da hun tok tredje året på videregående i Moskva.

– På Skedsmo videregående hadde de tilbud om russisk. Jeg syntes det så kjempespennende ut. Det var helt forferdelig de to første årene. Men da jeg bodde i Russland i tredjeklasse, så ble det enklere å forstå det russiske språket og kulturen, slår hun fast.

Det ble begynnelsen på en forelskelse i det russiske språket. Hun måtte tilbake. Og dro.

– Jeg ville gjøre noe jeg ville gjøre, ikke noe jeg burde gjøre. Og jeg tror det var et riktig valg, oppsummerer hun.

Etter fire år i Russland kom hun tilbake til hjemlandet i fjor sommer, med en bachelor i filologi i lomma. Hun ringte sporenstreks til G4S på Tåsen.

– Jeg spurte om de ville ansette meg. «Yes», sa de, og «Yes», sa jeg, ler Kaja.

Gir trygghet

Kaja liker å være vekter.

– Jeg får nok noen skråblikk fra andre som også har bachelor, som har mer høytlønte yrker. Men jeg ser ikke noe poeng i at man ser ned på folk som tjener mindre enn seg. Jeg liker å være vekter, slår hun fast.

I dag jobber hun mest i Regjeringskvartalet og Justis- og beredskapsdepartementet. Etter at Nokas kjøpte opp G4S, er det Nokas som er arbeidsgiveren. Arbeidstiden er fra klokken 16 til 23.30. Hun sjekker ID på alle som skal inn, samt sjekker alle kjøretøy.

– Vi gir menneskene i Regjeringskvartalet trygghet. Det er en fin følelse, at vi bidrar til at de som opplevde bombeangrepet skal føle seg trygge på jobben. 22. juli skal aldri skje igjen, slår hun fast.

Det er ikke første gang hun jobber i Regjeringskvartaler. Juli 2011 hadde hun sommerjobb i G4S. Da bomben eksploderte var hun hjemme i Rælingen. Noen få dager etter var hun en av de fire første fra G4S som startet på jobb i Regjeringskvartaler. Det har satt spor.

– Hele Norge ble satt ut. Uansett hvor du var da det skjedde, så ble vi alle rammet.

Spesielt en episode har brent seg fast. En av de første dagene sto det en dame nederst i Grubbegata. Kaja så at hun var beveget. Hun skalv, og øynene flakket.

– Jeg spurte om det gikk bra med henne, forteller Kaja.

Damen pekte mot høyesterettsbygget, og sa at hun hadde stått der da bomben gikk av. Hun hadde fått glassplinter i ryggen, og hørselsskader.

– Hun hadde også tydelig fått en psykisk skade. Jeg spurte om hun hadde fått krisehjelp. Det hadde hun ikke. Hun virket litt forundret over spørsmålet. Jeg tok kontakt med politiet, som ordnet det slik at hun fikk krisehjelp.

Plikt å hjelpe

Som tidligere nevnt mener Kaja at man skal passe på andre mennesker. Også dem man ikke kjenner. En holdning som ble forsterket da hun bodde i Russland.

– Er det noe jeg lærte i Russland, så er det dette: Man skal ikke la være å blande seg inn i saker der noen mindre enn deg selv blir tråkket på!

Dette er ikke bare en teori. Kaja gjennomfører det også i praksis. For ikke så mange dager siden var hun på vei til jobb. Ved Jacobs kirke så hun en dame som ble angrepet av en gruppe med menn.

– Det var midt i rushen, med mange mennesker som gikk forbi. Men det var ingen som grep inn. Det var åpenbart for meg at det var min plikt å gripe inn. For det første fordi jeg hadde på meg uniform, selv om jeg hadde en sivil jakke utenpå. Da er det min plikt til å hjelpe. Men også fordi det er min plikt som medmenneske.

Kaja gikk bort til gruppen.

– Jeg sa med min mest autoritære stemme: Nå er det nok! Jeg ringer politiet.

Alle stoppet opp. Også mennene.

– Det var ingen av mennene som gjorde meg noe. Men det var ingen forbipasserende som løftet en finger for å beskytte ryggen min.

Fagforening

Da Kaja fikk jobb som vekter i 2008, meldte hun seg inn i Arbeidsmandsforbundet.

– Jeg følte at det var en helt naturlig sak. Jeg har fått det inn med morsmelka, slår hun fast.

Hun har blitt spurt flere ganger om hun vil bli aktiv. Hun skulle gjerne ha vært det, men har ikke hatt tid. Ved siden av fulltidsjobb, har hun tatt 50 studiepoeng i russisk litteratur og politisk filosofi på Blindern.

– Jeg skulle gjerne ha vært aktiv i forbundet, men det går ikke. Jeg har ikke hatt tid til noe annet enn jobb og studier.

Det betyr ikke at hun ikke bryr seg.

– På jobben diskuterer vi fagforening, lover og avtaler jevnt. Vi finleser Arbeidsmiljøloven når det er noe vi lurer på, ler hun.

I uravstemningen over årets vekteroppgjør har hun stemt ja.

– Jeg finleste informasjonen vi fikk flere ganger. Jeg synes partene har vært flinke til å komme til enighet. Og graderingen av lønnstillegget etter ansiennitetsskalaen virker helt rimelig, mener hun.

Rettferdighet

Kaja har søkt om å kommer inn på mastergradsstudier på Blindern til høsten, i oversettelsesstudier. Hun har lyst til å jobbe som oversetter. Gjerne i UD, men aller helst i FN.

– Det er det ultimate målet. Jeg har lyst til å jobbe internasjonalt, og FN er den organisasjonen jeg har mest respekt for i hele verden. FN tar seg av de svake, og prøver å opprettholde en viss rettferdighet i verden, sier hun.

Men først må hun komme inn på studiene. Og hun vil fortsette å jobbe som vekter ved siden av studiene. En jobb der hun kan hjelpe sine medmennesker.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse