Mellomoppgjøret 2021
– Vi kunne ikke lamme hele landet midt i en pandemi for å streike om 30 øre
LO og NHO er enige om lønnsoppgjøret. – Jeg er glad med at vi kom i havn, og at vi fikk et lavlønnstillegg, sier Anita Johansen, leder i Arbeidsmandsforbundet.
Anita Johansen. leder i Arbeidsmandsforbundet.
Ole Palmstrøm
ane.borrud@lomedia.no
aslak@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Dette ble resultatet av lønnsoppgjøret mellom LO og NHO for 2021:
Alle får 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.
Lavtlønte får 1 krone per time. Det gir 1.950 kroner ekstra på årsbasis.
Lavtlønte får dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt får 6.337 kroner mer i året.
Alle tilleggene ble gitt fra og med 1.april.
– Jeg er glad med at vi kom i havn, og at vi fikk et lavlønnstillegg, sier leder i Arbeidsmandsforbundet Anita Johansen.
Partene og riksmekleren enige om at det har vært en tøff mekling
30 øre fra mål
LO hadde i forkant av mellomoppgjøret krevd 2,8 prosent lønnsøkning for sine medlemmer, det sam me som prisene er anslått å øke. LOs krav var derfor å opprettholde kjøpekrafta for medlemmene, det vil si at LO-medlemmene skulle kunne kjøpe like mye for lønna si som i dag.
NHO krevde på sin side at lønna ikke skal øke mer enn 2,2 prosent, som er det man anslår lønnsveksten til å være i land Norge konkurrerer mest med. Hvis prisene øker med 2,8 prosent, betyr en lønnsøkning på 2,2 prosent at reallønna går ned, det vil si at folk får kjøpt mindre for lønna si.
Resultatet av mellomoppgjøret ble en lønnsøkning på 2,7 prosent. 0,1 prosent lavere enn det LO krevde, og omregnet i kroner 30 øre mindre i timen enn LOs opprinnelige krav.
– Jeg er fornøyd med at løsningen kom så nærme 2,8 prosent som den gjorde. Vi kunne ikke lamme hele landet midt i en pandemi for å streike om 30 øre. Det ville vært helt uansvarlig, mener forbundsleder Johansen.
Lavlønnstillegg
LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke. I alle samordnede oppgjør siden 2005 har LO krevd at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. Det var også et krav i denne gangen.
NHO var i utgangspunktet svært negativ til lavlønnstillegg. Hvis det skulle gis lavlønnstillegg, krevde NHO at mange færre skal få det enn ved tidligere oppgjør, det vil si at grensen for hvem som får tillegget settes lavere, for eksempel på 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
LO klarte å opprettholde 90-prosentgrensen i meklingen. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Det betyr at det kun er ansatte som er omfattet av overenskomster med en gjennomsnittslønn under 455.950 kroner som får lavlønnstillegg.
Seks av Arbeidsmandsforbundets overenskomster får lavlønnstillegget på en krone mer i timen:
• Renholdsoverenskomsten
• Vekteroverenskomsten
• Parkeringsselskaper
• Skianlegg
• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten
• Fritids- og aktivitetsavtaler
– Jeg skulle gjerne ha sett av lavlønnstillegget skulle vært litt høyere. Men jeg er likevel fornøyd med at det kom på plass. Det var ikke gitt, sier Anita Johansen.
Fra leie til eie, en klassereise? skriver ungdomssekretær Karina Veum
Lokale forhandlinger
Det finnes to typer overenskomster: Normallønnsoverenskomster og minstelønnsoverenskomster. På minstelønnsoverenskomstene er det lokale forhandlinger på arbeidsplassene i tillegg til de sentrale forhandlingene. Det gjelder for eksempel for asfaltarbeid og veivedlikehold, bergindustrien og private anlegg.
– Når de tillitsvalgt skal forhandle lokalt, er det ut fra bedriftens økonomi. Det er noen bransjer som går bra, også under pandemien. Det skal også komme arbeidstakerne til gode, med lokale tillegg, avslutter Johansen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
