Merete Holtan Garté" />
UVENTET SYK: Ann Jeanette Westrum er regiontillitsvalgt i renholdsbedriften ISS og har i flere år hjulpet andre med tvister om blant annet lønn. Nå har hun selv fått erfare hvordan det er å bli syk og avhengig av systemet.

UVENTET SYK: Ann Jeanette Westrum er regiontillitsvalgt i renholdsbedriften ISS og har i flere år hjulpet andre med tvister om blant annet lønn. Nå har hun selv fått erfare hvordan det er å bli syk og avhengig av systemet.

Glen Musk

Forskuttering av sykepenger:

Ann Jeanette måtte stoppe lånet da sykepengene ikke kom: – Fikk beskjed om at jeg kunne gå på «sosialen»

Renholder Ann Jeanette Westrum måtte lære seg å snakke på nytt etter en operasjon i hjernen. Samtidig måtte hun få seg og familien ut av en økonomisk knipe.

merete.holtan@lomedia.no

Det er i juni 2019 at Ann Jeanette Westrum får vite hvorfor hun den siste tiden ikke har følt seg som seg selv. Hun har vært renholder i nesten hele sitt yrkesliv, for bedriften ISS siden 2001. De siste åtte årene har hun vært regiontillitsvalgt i bedriften og nestleder for Arbeidsmandsforbundets avdeling 8 i Midt – Norge. Likevel synes hun sjelden at det har vært for mye å gjøre.

Hun er av typen som gjerne kan reise tur-retur Trondheim – Oslo på en arbeidsdag, sitte i lange møter, sende noen mailer på flyplassen og sneie innom middag med mann og to barn, før hun blir med den yngste på håndballtrening. Men den siste tiden er det noe som har lugget. Ordene har begynt å glippe unna, gjerne et halvt minutt av gangen, og hun får stadig behov for å hoste.

Det er en øre – nese – hals – lege som sender Ann Jeanette til MR og gir 47 – -åringen beskjed om at hun er alvorlig syk. Ann Jeanette sitter på bussen da beskjeden kommer, og begynner å gråte først da hun kommer inn døra hjemme på Heimdal i Trondheim.

Hun skjuler tårene for 17–åringen som skal ha muntlig eksamen dagen etter, og sier heller ikke noe til ektemannen.

Først etter å ha tatt en røyk på verandaen kommer hun tilbake til mannen og forteller at hun har en kreftsvulst på hjernen.

Våkner opp uten språk

Hevelsen rundt svulsten er så stor at Ann Jeanette må gå på tabletter i to uker før hun kan opereres. Hun får ikke lov til å kjøre bil.

20. juni blir hun lagt på operasjonsbordet, og våkner opp igjen sju timer senere. Hun kan ikke snakke, og har lammelser i halve ansiktet. Lammelsene synes ikke så godt, men gjør at hun har problemer med å svelge. På et rehabiliteringssenter får hun gå til logoped for å lære seg å snakke på nytt.

Hun tar ord for ord tilbake. Lærer først å si «klokka», deretter hvor mye den er, og i dag sier folk rundt henne at hun snakker nesten som vanlig. Men alt går litt langsommere, og verst er slitenheten, det som på fagspråket kalles fatigue. Ann Jeanette er kreftfri, men savner sin gamle energi.

– I begynnelsen sa jeg dette: «Bare jeg får språket, klarer jeg alt annet». Nå er det fatiguen som er verst, forteller hun.

Fikk du med deg denne? Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

MINDRE ENERGI: Ann Jeanette Westrum omtaler ikke seg selv som syk lenger, men har fatigue og mindre energi enn før. Dessuten mangler hun fremdeles litt på full taleevne, og trener den opp med ordspill på mobilen.

MINDRE ENERGI: Ann Jeanette Westrum omtaler ikke seg selv som syk lenger, men har fatigue og mindre energi enn før. Dessuten mangler hun fremdeles litt på full taleevne, og trener den opp med ordspill på mobilen.

Glen Musk

Samler all kraft

Etter operasjonen i juni 2019 er hun 100 prosent sykmeldt. De første 16 dagene er det bedriften som betaler sykepengene hennes, deretter overtar Nav.

Det er overlegen på St. Olavs hospital som sender sykmeldingen. Ann Jeanette reagerer på at den blir sendt på papir, men det går greit – hun får pengene i tide.

Først etter fire måneder, da fastlegen sender sykmelding via nettet, stopper utbetalingen opp. Hun får vite at det er blitt kluss i systemet på grunn av kombinasjonen papir og nett.

Bedriften kan ikke hjelpe, Ann Jeanette forteller at ISS bare forskutterer sykepenger til ansatte i lederposisjoner. Renholderen går derfor to måneder uten noen utbetaling fra Nav, og blir stresset.

Like før svulsten ble oppdaget, hadde hun og mannen fått bygd seg hytte og tatt et ekstra lån. Nå må Ann Jeanette kontakte banken. Hun, som fremdeles bruker lang tid for å finne og forme ordene.

– Det er ikke noe artig å ringe banken og spørre om å få stoppe lånet, og si: «Jeg vet ikke når jeg har penger til å betale igjen.» I tillegg kunne jeg nesten ikke snakke. Men jeg bestemte meg for at jeg skulle samle all kraft og ringe. Jeg var så irritert, forteller Ann Jeanette Westrum.

Les også: Renholder Solveig mistet først sønnen, så ektemannen: – At jeg ble aktiv i fagforeninga, reddet meg

Kunne gå på «sosialen»

Hun er ikke irritert på banken, men på det hun kaller systemet. På at ikke sykepengene kan bli utbetalt av arbeidsgiver, og på Nav–maskineriet som ikke fungerer.

Som tillitsvalgt har hun i flere år hjulpet kollegaer i lignende situasjoner. Likevel er hun ikke forberedt på det som skjer.

– Hos Nav fikk jeg beskjed om at jeg kunne gå på «sosialen» hvis jeg kunne dokumentere at jeg var helt blakk. Tenk å få høre det når du virkelig er dårlig, sier Ann Jeanette, og presiserer at hun selv ikke plasserer seg i den kategorien.

– Når jeg forteller min historie i denne saken, er det egentlig ikke for meg selv jeg snakker – jeg har ressurser og kan si hva jeg mener. Men tenk på dem som går på cellegift og ligger helt nede, eller de som for eksempel sliter med angst. Og så får de beskjed om å ta med en kontoutskrift og gå på «sosialen».

TILBAKE PÅ JOBB: Ann Jeanette har økt stillingsprosenten gradvis, og er nå tilbake i 50 prosent jobb.

TILBAKE PÅ JOBB: Ann Jeanette har økt stillingsprosenten gradvis, og er nå tilbake i 50 prosent jobb.

Glen Musk

– Først nå jeg forstår

Allerede i september 2019 er Ann Jeanette tilbake i jobb. Hun starter med 20 prosent, øker til 40 og er i dag i 50 prosents stilling som regiontillitsvalgt i ISS.

Det er på grensen til hva helsa tillater, men hun har sånn glede av å jobbe. Dessuten vet hun at hjelpen hennes trengs.

– Jeg har jobbet med saker for kollegaer i alle år, og trodde jeg forsto utfordringene deres. Men det er først nå når jeg selv er inne i systemet at jeg forstår hvor elendig det er, sier hun.

Fått med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

Krav om likebehandling

Et av Fellesforbundets krav til fjorårets lønnsforhandlinger handlet om forskuttering av sykelønn fra bedrift til ansatte. I dag er det mange bedrifter som forskjellsbehandler funksjonærer og arbeidere, på den måten at bedriften utbetaler sykepenger på forskudd til ledere mens øvrige ansatte må gå veien om Nav.

Fellesforbundet fikk ikke innfridd kravet om at bedrifter skal forskuttere sykepenger til alle, men fikk slått fast at det skal bli slutt på forskjellsbehandlingen. Enten skal alle ansatte få forskuttert sykepenger – eller ingen.

Den samme enigheten kom inn i de aller fleste overenskomstene, også for renholdere i private renholdsbedrifter. Kravet om likebehandling gjelder senest fra 1. januar 2022.

I praksis betyr forskuttering at du som ansatt skal få utbetalt sykepengene direkte av arbeidsgiver, også etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Får du forskuttert sykepenger, får du altså lønna di fra arbeidsgiver hele veien, og bedriften får etterbetalt pengene av Nav. Får du ikke forskuttert sykepenger, må du søke Nav om å få pengene og stå i fare for å måtte vente på utbetalingen. Det var dette som rammet Ann Jeanette Westrum.

Da livet hennes ble kastet rundt av alvorlig sykdom, måtte hun i tillegg bruke krefter på å komme ut av en økonomisk knipe.

Industrien og byggebransjen: Nå skal flere slippe å vente på Nav for å få sykepenger

FAMILIELIV: Ann Jeanette hjelper datteren Trine Mercedes med engelskleksene hjemme på Heimdal i Trondheim.

FAMILIELIV: Ann Jeanette hjelper datteren Trine Mercedes med engelskleksene hjemme på Heimdal i Trondheim.

Glen Musk

ISS vurderer dagens ordning

Arbeidsmanden har spurt ISS om bedriften kan bekrefte at det hittil har vært slik at bare ledere har fått forskuttert sykepenger. Vi har også spurt om hvordan ordningen blir framover.

Konserndirektør for kommunikasjon i ISS, Ronny Pettersen, forklarer at bedriften er delt opp i tre aksjeselskaper, ISS Management, ISS Service Management og ISS Facility Services, hvor de to førstnevnte inneholder ledere og funksjonærer mens sistnevnte inneholder servicemedarbeidere.

– Vi følger et likebehandlingsprinsipp på den måten at ansatte i samme AS blir behandlet likt når det kommer til forskuttering av sykepenger, sier Pettersen.

I praksis har ledere og funksjonærer på den ene siden og servicearbeidere på den andre siden i dag ulike ordninger når det kommer til forskuttering av sykepenger. Nå skal selskapet vurdere om de fortsetter med denne ordningen.

– Vi har satt ned et arbeidsgruppe som vurderer konsekvensene av fjorårets lønnsforhandlinger. Dette arbeidet er vi ikke helt i mål med ennå, sier Ronny Pettersen.

Mye lest: Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone er en av dem

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss