ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Gruppeleder i renhold, Bojan Orelj, står på scenen på et hotell i Stockholms skjærgård og mottar prisen som «Årets leder» i Coor, et konsern som har over 10.000 ansatte i Norden. Mikael Stöhr, konsernsjefen i Coor, overrekker blomster, diplom og gavesjekk og roser Bojan for innsatsen han gjør på jobb for Coor hver eneste dag, til stor applaus fra toppledelsen i konsernet. Hva førte Bojan hit?

Sånn åpnet en e-post Arbeidsmanden fikk fra Coor. Og det pirret selvfølgelig nysgjerrigheten vår. Hva førte Bojan hit?

Kjærligheten brakte ham til Norge

Vi begynner med begynnelsen. Hva brakte Bojan til Norge?

p

Det var kjærligheten. Han møtte sin kone Anja da hun var på ferie i Sarajevo. Hun hadde flyktet til Norge under borgerkrigen i Jugoslavia da hun var barn. Nå bodde hun i Stavanger.

– Etter et par år med avstandsforhold fant vi ut av vi skulle gifte oss, og da flyttet jeg til Stavanger, forteller Orelj.

Planen var å gjøre ferdig det siste året på maskiningeniørstudiet i Norge. Men livet ble ikke akkurat som planlagt.

– Vi fikk to barn og kjøpte bolig, så jeg begynte å jobbe, forklarer han.

Innovativ renholdsbransje

Og han angrer ikke et sekund.

– Det er ikke så spennende å være ingeniør her i Norge som jeg trodde. Det er mye arbeid foran en dataskjerm, mens jeg ville ut, ha dialog og jobbe med innovasjon.

Og det fant han i renholdsbransjen. Først jobbet han deltid i ISS, i en kveldsstilling på 50 prosent. Da han så at Coor utlyste et vikariat i 100 prosents stilling på dagtid, tok han sjansen og søkte.

– Jeg visste hva jeg hadde, en fast deltidsstilling. Det jeg søkte på var et vikariat for ei som var i barselpermisjon. Men jeg måtte ta sjansen. Og det har jeg ikke angret på! Coor tør å satse på unge folk, slår han fast.

Katrine Hverven Sontum

– Viktig med trepartssamarbeid

Bojan har også være aktiv en periode i Arbeidsmandsforbundets avdeling 7 Sør-Vest, blant annet satt han i ungdomsutvalget i avdelingen.

– Men da vi fikk barn nummer to ble det litt vanskelig å få kabalen til å gå opp. Kona mi jobber turnus, og jeg må ofte ta ettermiddagene med ungene alene. Da fikk jeg ikke tid til å være aktiv i forbundet lenger.

p

Det var en teamleder i Coor som fikk ham til å organisere seg.

– Han presenterte NAF for meg, og jeg tenkte at det er en god ide å være organisert. Trepartssamarbeidet som er i Norge er viktig for å ha et godt og fungerende arbeidsliv, sier han.

Fra vikar til «årets leder»

På jobben steg han fort i gradene. Nå er han gruppeleder for åtte personer på en rekke renholdskontrakter i Stavanger-området. Fra å ha startet som vikar i Coor, avanserte han til fast ansatt og teamleder, og i 2017 ble han gruppeleder.

– Hvordan er det mulig å gå fra renholdsvikar til «årets leder» på under fire år?

– Jeg brukte tiden på å lære alt fra alle andre; ansatte, teamledere og gruppeledere. Jeg er en sånn som stiller spørsmål om alt mulig. Jeg må vite bakgrunn, hvorfor, hva er årsaken til at vi skal gjøre det sånn eller sånn. Så jeg maser ganske mye, ler han.

– Hva tenkte du da du sto der på scenen og mottok prisen?

– Det føltes virkelig uvirkelig, som i en drøm. Jeg tenkte: Dette skjer ikke meg.

– Hvorfor vant du denne prisen, tror du?

p

– Jeg har fått 100 prosent på lederindeksen. Jeg har et kanonbra forhold til både kunder, teamet og andre avdelinger i Coor. Jeg tror at man alltid må jobbe i lag, og at man ikke kan være leder fra kontoret. Man må være der ute og samarbeide tett, forklarer han.

Og han tar fortsatt i et tak.

– Jobben min i dag er mye administrasjon. Men når det er boning eller skuring som står på planen, så er jeg med. Det er ikke så mange som kan det, avslutter han smilende.