Merete Holtan Garte " />

Vekter ble truet med koronasmitte:

Den astmasyke vekteren «Mina» ble hostet på av en som sa han var koronasmittet

«Mina» anmeldte koronatrusselen til politiet, men saken ble henlagt. – Jeg skjønte ingenting. Så vidt jeg kan forstå, ble det ikke gjort noen etterforskning i det hele tatt, sier vekteren.
SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

Emmie Olivia Kristiansen

merete.holtan.garte@lomedia.no

Vekteren i denne artikkelen heter egentlig ikke Mina, men vil være anonym for sin egen sikkerhets skyld. I mai ble hun og en kollega angrepet med et helt spesielt våpen – en trussel om koronasmitte.

For Mina var hendelsen ekstra skremmende, siden hun har astma og er i risikogruppen for covid-19. Det er likevel det prinsipielle hun vil løfte.

For da hun og kollegaen anmeldte trusselen, ble saken henlagt – to ganger.

– Vi har sett saker i mediene der personer er blitt straffet med fengsel for å true med koronasmitte, blant annet mot politi i tjeneste. Hvorfor prioriteres ikke vekternes sikkerhet på lik linje med politiets? spør vekteren.

Mye lest: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Valgte å stå i jobben

Vi må tilbake til en tirsdag morgen tidlig i mai for å forstå hvorfor Mina sliter med disse spørsmålene. Hun var på sin vanlige inspeksjonsrunde for Avarn Security, tidligere Nokas. På sjekkrunden er hun vanligvis innom alt fra steder oppe i Maridalen til kjøpesentre og offentlige bygg i Oslo sentrum. Denne dagen skulle hun inspisere et garasjeanlegg hvor hun ofte har truffet på en som overnatter der – og så høflig som mulig har måttet be ham om å pakke sakene sine.

Disse yrkesgruppene er mest utsatt for korona

Mina omtaler dagene sine på jobb for vaktselskapet som «snille» – det mest dramatiske kan typisk være å varsle om et knust vindu eller en ulåst dør. Da koronaen kom i mars, måtte Mina likevel ta en vurdering: Skulle hun, med sin astmasykdom, fortsatt stå i jobben, eller skjerme seg og få en sykmelding? Hun valgte det første.

– Vekterne er tross alt blant dem som bidrar til å holde samfunnet åpent og i gang under en slik krise, der vi står og passer på folk i kjøpesentre, på apoteker, på vinmonopol og i offentlige bygg. Den innsatsstyrken ville jeg være en del av, sier Mina.

Hun fikk grønt lys fra lege og arbeidsgiver.

BLE STÅENDE I JOBB: Hun valgte å fortsette å jobbe, selv om hun har astma og er spesielt sårbar ved koronasmitte.

BLE STÅENDE I JOBB: Hun valgte å fortsette å jobbe, selv om hun har astma og er spesielt sårbar ved koronasmitte.

Emmie Olivia Kristiansen

Ba om bistand

Dagene forut for denne tirsdagen gikk da også bra. Folk holdt høflig avstand når Mina minnet dem om enmetersregelen, og vekteren følte seg trygg på jobb. Men så var det mannen som overnattet i garasjeanlegget.

Mina hadde tidligere opplevd ham som truende, og fikk denne dagen følelsen av at noe var i gjære. Da hun så ham ligge der og sove, varslet hun en kollega og ba om bistand. Kollegaen var raskt på plass og førte dialogen med nattegjesten, som riktignok pakket sakene sine, men bare flyttet seg noen meter lenger inn i anlegget. Da vekterne gjentok at han måtte forlate stedet, ble de svart med en trussel.

– Mannen hevdet han hadde koronasmitte og at han hadde til hensikt å smitte oss hvis vi ikke lot ham bli, forteller Mina.

• Vekter-streiken: Securitas-sjefen tjener ti ganger mer enn en vanlig vekter

Politiet la seg på hjul

Hun hadde nettopp lest om en mann som fikk idømt 75 dagers fengsel etter ha spyttet på politiet og hevdet han var koronasmittet, hvorpå påtalemyndigheten understreket at det skal reageres strengt mot slike forhold. Hun nølte derfor ikke med å kontakte politiet, som var raskt på ballen.

Politiet sa de ville sende en patruljebil og instruerte Mina og kollegaen til følge med på hvor mannen gikk. Vedkommende gikk inn i en butikk, kom ut igjen og fikk øye på vekterne.

– Så tok han noen raske skritt mot oss og hostet demonstrativt i vår retning, forteller Mina.

Avstanden var mer enn en meter, likevel ble hun redd – på den tiden var det mer usikkert hvordan smitten spredte seg enn nå. Etterpå kastet mannen seg på en buss, Mina tok registreringsnummeret og politiet la seg på hjul.

– Jeg fikk inntrykk av at de tok hendelsen alvorlig, forteller vekteren.

Men så ble det stille.

Streikende vektere ble provosert da kollegene i Parat inngikk avtale med arbeidsgiverne: – Det ble munnhoggeri

«Har jeg vondt noen steder?»

«Var han virkelig syk? Har jeg vondt noen steder? Smitter viruset på mer enn en meters avstand, og vil mannen oppsøke meg igjen?»

Tankene raste i Minas hode etter hendelsen. For første gang siden hun tok valget om å stå i jobb under pandemien, ble hun i tvil om hun hadde valgt rett.

– Det hele var skremmende, sier hun.

Mina lurte på om de fikk stoppet mannen og om han testet positivt på korona. Men fra politiet hørte hun og kollegaen ingenting.

– Vi fikk ingen informasjon, verken da eller siden. Det skjedde rett og slett ingenting.

Hun og kollegaen bestemte seg for å anmelde, og følte at de ble tatt på alvor på politistasjonen. Men et par uker senere kom beskjeden: Saken var henlagt på bevisets stilling.

– Jeg skjønte ingenting. Det var snakk om en kjent gjerningsperson, stedet hadde kameraovervåking og vi var to vitner til det som hendte. Jeg ringte kollegaen min og spurte: «Er du blitt kontaktet og avhørt?» Svaret var nei. Ingen av oss ble avhørt. Så vidt jeg kan forstå, ble det ikke gjort noen etterforskning i det hele tatt. Kan de da henlegge på «bevisets stilling»? spør Mina.

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

– Jeg ble skikkelig sinna

Hun leverte en klage fordi hun mente saken var henlagt på feil juridisk grunnlag. Avslaget kom i slutten av juli. Nå var henleggelsen begrunnet med manglende kapasitet til å behandle saken.

Avslaget var signert samme saksbehandler som sist.

– Jeg trodde at en klage skulle behandles av en annen instans, ikke av den samme påtaleansvarlige juristen. Det blir jo som bukken som pakker havresekken, påpeker Mina. Nå hadde hun mistet tålmodigheten.

– Jeg ble forbanna. Jeg ble skikkelig sinna! Er det greit at jeg og mine kolleger blir behandlet sånn?

– Utsatt yrkesgruppe

Mina viser til paragrafer i straffelov og smittevernlov, hvor sistnevnte med nye forskrifter for covid-19 sier at «særskilt utsatte grupper er politi, vektere og helsearbeidere». Vekteren minner også om at Arbeidstilsynet plasserer hennes yrkesgruppe i kategorien for mest utsatte yrker, på lik linje med politi.

I saken om mannen som spyttet på politiet og fikk 75 dagers fengsel, bet Mina seg merke i politiadvokat Karl Kristian Nordheims kommentar til Aftenposten: «Denne saken gjaldt trusler mot polititjenestemenn, men det samme vil gjelde for annet samfunnskritisk personell, for eksempel personer innenfor helsetjenesten.»

Redd for falsk unnskyldning

– Om vi ikke er samfunnskritisk personell, er vi i hvert fall en utsatt yrkesgruppe. Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, kommenterer Mina.

Vektere som jobber ufrivillig deltid tør ikke å stå fram: – Frykter hevnaksjoner

Vekteren påpeker at hun ikke ble syk og det sånn sett gikk bra, men kan ikke la saken ligge. Hun har vurdert å klage på ny, men er redd for å ende opp med det hun kaller en falsk unnskyldning og ingenting mer.

– Nok er nok. Nå vil jeg ha svar på hvorfor politiet henla saken, og jeg vil ha det offentlig. Nå må politiet begynne å ta vår yrkesgruppe på alvor.

Hovedtillitsvalgt: – Forskjellsbehandling

Ole Morten Karlsen, hovedtillitsvalgt i Avarn Security, kjenner seg igjen i det Mina beskriver.

– Jeg tror nok ikke vektere har dårligere lovmessig vern enn politiet, men vi opplever dessverre at vernet etterleves forskjellig: En trussel mot en polititjenesteperson straffes, mens den samme trusselen mot en annen yrkesgruppe – i dette tilfellet en vekter – straffes ikke, sier Karlsen, og fortsetter:

– Hvorfor det forskjellsbehandles, har nok mye med kapasitet å gjøre. Det offentlige har ikke kapasitet til å håndtere alle anmeldelser, og prioriterer egne tjenestepersoner. De sitter jo tross alt «på systemet» og kan fremme sin egen sak overfor påtalemyndigheten, mens en anmeldelse på et stykke papir fra en vekter som regel blir henlagt.

Oslo politidistrikt svarer

Arbeidsmanden har gjort Oslo politidistrikt kjent med påstandene i saken, og stilt følgende spørsmål:

– Kan en sak bli henlagt på bevisets stilling uten at det er gjort noen etterforskning? Og er det riktig at denne saken ikke ble etterforsket fra politiets side?

– Kan en klage behandles av samme saksbehandler/instans?

– Er det sant som vekteren «Mina» sier, at vektere har svakere vern enn polititjenestemenn når det kommer til koronatrusler – eller andre trusler – i tjenesten?

Politiadvokat Jo Heine Faavang sier at politiet har taushetsplikt i konkrete straffesaker, og svarer på generelt grunnlag:

– En straffesak kan henlegges på bevisets stilling når man antar at ytterligere etterforskningsskritt ikke vil skaffe tilstrekkelige beviser for domfellelse. Det er ikke krav om at alle relevante etterforskningsskritt faktisk er prøvd.

– Hvis en politijurist henlegger en sak kan fornærmede normalt klage på henleggelsen. Klagen blir da først gjennomgått av en politijurist, helst den som henla saken, slik at man får mulighet til å omgjøre henleggelsen hvis klagen er velbegrunnet. Hvis henleggelsen omgjøres av politijuristen til en annen henleggelseskode så er dette en ny henleggelse, som også kan påklages. Hvis politijuristen derimot mener at henleggelsen var riktig så sendes saken til Oslo statsadvokatembete, som er våre faglige overordnede, som avgjør klagen. Det som er beskrevet i spørsmålet er altså ikke egentlig en klagebehandling, men en omgjøring av henleggelsen og ny henleggelse med en annen begrunnelse.

– Trusler eller forsøk på å utsette noen for koronasmitte kan rammes av ulike bestemmelser. Blant annet er offentlige tjenestepersoner vernet av straffelovens § 155, og enkelte yrkesgrupper er vernet mot trusler, hindring og forulemping i straffelovens § 265 eller mot vold i straffelovens § 286. I tillegg er alle mennesker, uansett yrke, også vernet av de vanlige forbudene mot trusler, vold og smitteoverføring, blant annet i § 263 om trusler, § 271 om kroppskrenkelse og § 237 om smitteoverføring. Forskjellige straffebestemmelser gjelder med andre ord for forskjellige yrkesgrupper. Vektere ansatte i private vekterselskaper vil for eksempel sjelden vernes av straffelovens § 155 om offentlige tjenestepersoner.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse