Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Onsdag 16. september gikk 420 vektere i Norsk Arbeidsmandsforbund, fra de store selskapene Securitas og Avarn, ut i streik etter brudd med NHO Service og Handel hos Riksmekleren. Samtidig tok Parat ut 383 vektere i de samme to selskapene i streik.

– Vi opplevde ikke at kravene våre ble imøtekommet, verken på økonomi eller tekst, sa forbundsleder i Arbeidsmandsforbundet og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, da streiken var et faktum.

Oversikt: Her er resultatene i lønnsoppgjøret så langt

En uke senere, onsdag 23. september, ble streiken trappet opp. Arbeidsmandsforbundet tok ut ytterligere 389 medlemmer, fortsatt i Securitas og Avarn Security.

Undersøkelse: Nesten ingen vet at vekterne streiker. Fafo-forsker forklarer hvorfor

Fra mandag 5. oktober var det 1.150 vektere i streik, da forbundet tok ut 341 nye vektere i streik, og fra onsdag 14. oktober ble streiken trappet ytterligere opp til 1.738 vektere.

Så hva var vekternes krav?

1. Bedre lønn

Etter at vekterne streiket i 2010, fikk de inn en protokoll i tariffavtalen som sa at partene var enige om at lønnsutviklingen i bransjen skulle bedres. I tillegg til en treåring opptrappingsplan for lønna, slår protokollen fast at målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dette førte til at vekerlønningene kom nærmere industriarbeiderlønna. Toppåret var i 2016, da tjente en vekter 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I 2020 er prosenten falt til 88,4.

En nyansatt vekter tjener i dag 184,97 kroner i timen ved 37,5 timers uke, og etter ni år er ansiennitetstoppen nådd. Da tjener vekteren 194,47 kroner i timen.

– Fra 2016 har vekterne bare sakket akterut sammenlignet med industriarbeiderlønna, sa forbundsleder Johansen til Arbeidsmanden forrige uke.

2. Ufrivillig deltid

I tillegg til høyere lønn, ville vekterne sette i gang et arbeid med å se på ufrivillig deltid i bransjen, som er en viktig grunn til at folk havner i lavlønnsfella.

– Dette er en bransje med mye deltid. For ungdom og studenter er det greit, men vektere som har dette som levebrød, ønsker full, fast stilling. Vi tenker at partene bør kunne drøfte hva slags tiltak man kan gjøre. Vi mener også at det burde være mulig å få en oversikt fra bedriftene på hvor stor del av de ansatte som jobber deltid. Det ville de ikke, forklarte Johansen.

Les mer: – Vekterne går ut i streik for å komme ut av lavlønnsfella

• Securitas-sjefen tjener ti ganger mer enn en vanlig vekter

3. Økte tillegg

Mange vektere jobber mye kveld, natt og helg, når andre har fri. Dette er både en helsemessig belastning, og betyr mye fravær fra familie og venner. Dette krevde vekterne kompensasjon for med økte tillegg for ubekvem arbeidstid, eller redusert arbeidstid.

Vekterne har i dag et natt-tillegg på 26 kroner i timen for å jobbe mellom klokka 21:00 og 06:00. Helgetillegget er på 46 kroner i timen, og det får de utbetalt for å jobbe på lørdager fra klokka 18.00 til mandag klokka 06.00.

– Tilleggene har nesten ikke endret seg på ti år, så noe må skje, sa klubbleder i Oslo og Akershus vekterklubb, Dan Christian Torres Legaspi, da de streikende vekterne møtte LO-lederen.

For 18 år siden, i 2002, var tillegget for natt 20 kroner per time, og helg 40 kroner per time. Satsene sto stille fram til streiken i 2010, da fikk vekterne en økning på 5 kroner på begge, med 2 kroner i 2010 og 3 kroner i i 2011. Den siste økningen kom i 2014, da vekterne fikk en krone ekstra på begge satser.

Vekterne krevde også økning i tillegget for vektere med fagbrev.

LO-lederen om vekterstreiken: – De har hele LO bak seg

• Butikkansatte blir spurt om å gjøre streikende vekteres jobb: – Pass opp for streikebryteri

4. Bedre ordning for lærlinger

Vekterne vil ha på plass en ordning der lærlingenes opplæringsplaner og arbeidsplaner skal drøftes med de tillitsvalgte, og at de tillitsvalgte to ganger i året skal ha en gjennomgang for å se hvordan lærlingene ligger an i læringsløpet.

Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, har forklart at de tillitsvalgte skal passe på at bedriftene oppfyller sine forpliktelser overfor lærlingene som lærebedrift, og sørge for at lærlingene får en god start på arbeidslivet.

– Når vi får tilbakemeldinger om at ordningen ikke fungerer optimalt, og at lærlinger blir brukt til å fylle opp vakter ved sykdom og lignende, da må vi gjøre noe med det, sa forbundsleder Anita Johansen til Arbeidsmanden den dagen streiken brøt ut.

– Denne streiken trengs, sier lærling i Securitas, Silje Odden fra Sandefjord.

Les mer om bakgrunnen for vekterens krav og hva Securitas svarer: Silje forstår godt hvorfor vekterne streiker for henne

Det provoserer at arbeidsgiverne i forhandlingene, ifølge vekterne, skal ha gitt uttrykk for at de vil fjerne garantibestemmelsene i tariffavtalene, som er en sikkerhet mot at arbeidstakere i lavtlønnede yrker sakker enda mere akterut lønnsmessig. Arbeidsgiverne skal også ha ønsket å fjerne fastlønnsordningen for vektere, som sikrer en fast og forutsigbar lønn på konto hver måned.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen møtte streikende vektere i Oslo sentrum på dag åtte av vekterstreiken. Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen og hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas står til venstre for LO-lederen.

Leni Aurora Brækhus

5. Minstelønnsgaranti

I vekteroverenskomstens bilag 3 står det: «Bedriften skal årlig med basis i NHOs lønnsstatistikk (kolonne 6) regulere fortjenestenivået i bedriften slik at gjennomsnittlig fortjeneste minst tilsvarer 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn». Denne bestemmelsen gjør at vekterne ikke kan falle lavere enn 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det provoserer at arbeidsgiverne i forhandlingene, ifølge vekterne, skal ha gitt uttrykk for at de vil fjerne garantibestemmelsen i tariffavtalen, en garanti vekterne ser på som en sikkerhet mot at de skal sakke enda mer akterut lønnsmessig.

• Vekterstreiken er like mye en kamp om en kursendring som det er en lønnskamp, skriver tillitsvalgt

6. Fastlønn

I 2017 vant Arbeidsmandsforbundet en prinsipiell viktig sak i Arbeidsretten. Mens Nokas ville gi vekterne lønn etter antall timer de hadde jobbet forrige måned, mente forbundet vaktselskapene skulle betale fast månedslønn. Dette ville sikre en fast og forutsigbar inntekt for de ansatte. Arbeidsretten slo fast at «Vekteroverenskomstens § 2 er slik å forstå at ansatte har krav på fast månedslønn i henhold til avtalt stillingsstørrelse angitt i den ansattes arbeidsavtale». Ifølge vekterne vil arbeidsgiverne også fjerne fastlønnsordningen for vektere.

• Samleside om vekterne