JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen

Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Da Ellisif Wessel oppdaget hvordan arbeiderne ble utnyttet av det mektige gruveselskapet A/S Sydvaranger, startet en politisk oppvåkning.
Ellisif Wessel har betydd mye for gruvesamfunnet i Kirkenes.

Ellisif Wessel har betydd mye for gruvesamfunnet i Kirkenes.

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek

anne.siri@lomedia.no

Ellisif Wessel (18661949) – legefrue, journalist, fotograf og fagforeningsgründer.

Alt lå til rette for at hun kunne velge seg et komfortabelt liv, jenta som vokste opp i en rik familie i Gudbrandsdalen. I stedet fulgte hun som 20-åring med ektemannen til Kirkenes, hvor han fikk jobb som distriktslege. Her var tuberkulosen utbredt og nøden stor.

Samtidig ble det funnet jernmalm i området og Kirkenes utviklet seg til et travelt gruvesamfunn. Wessel så hvordan arbeiderne ble utnyttet og fikk en politisk oppvåkning.

Det mektige gruveselskapet A/S Sydvaranger tok i bruk kraftige midler for å hindre arbeiderne i å organisere seg, men mye takket være Ellisif Wessel, ble fagforeningen Nordens Klippe stiftet i 1906.

Johanne Reutz ville innføre sekstimersdagen allerede i 1932

Hun skrev tekster for arbeiderbevegelsens aviser og tidsskrifter, og hun lærte seg russisk og tysk for å kunne formidle revolusjonær litteratur. Hun ga også ut flere diktsamlinger.

Ekteparets hjem ble et møtested for opposisjonelle arbeidere og russere på flukt fra tsardømmet.

Dokumenterte samisk kultur og sosial nød

Ellisif Wessel var en dyktig fotograf og dokumenterte både den samiske kulturen i Sør-Varanger og den store nøden i arbeiderklassen. Hun kom nært innpå folk de gangene hun reiste med ektemannen på hans doktorbesøk. Trist nok gikk mesteparten av negativene opp i røyk da tyske soldater i 1944 bombet og brant Kirkenes.

I Kirkenes finnes Ellisif Wessels vei, og en utstilling med mange av fotografiene hennes står permanent utstilt på torget i byen.

Utstillingen «reiser» for øvrig rundt i både inn- og utland.

Flere pionerer:

Ellen Stensrud (1953 –), første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall
Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund
Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør
Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»
Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger
Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge
Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO
Gerd-Liv Valla (1948-), LOs første kvinnelige leder

Har du tips til flere vi bør skrive om? Send mail til: anne.siri@lomedia.no.

Den internasjonale kvinnedagen:

Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.

Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.

I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.

Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.

I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.

Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.

I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.

*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.

Kilde: Store norske leksikon

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen

Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Den internasjonale kvinnedagen:

Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.

Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.

I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.

Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.

I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.

Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.

I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.

*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.

Kilde: Store norske leksikon

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen

Å arbeide for kjønnskvotering på 1930-tallet eller være leder for et sosionomforbund på 1970-tallet, var slett ikke bare-bare. Vi serverer her et knippe kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

Kvinnene vi har valgt ut har trådt inn på mannstunge arenaer, noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinner, mens andre har blitt løftet fram som representanter for en ny og mer «kvinnevennlig» tidsalder.