ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Personalsjef Inger Marie Aasen Bjerkerud hilser på tur innover i Bjørneparken.

– Hei Selma!

Det er ikke et menneske å se. Selma viser seg å være en selskapssyk ungarsk ullgris.

– Alle avlsdyra har navn, men ikke kyllingene, hønene, marsvinene og kaninene, forklarer Mai Kristin Nilsen.

Hun har ansvaret for alle hjortedyrene i parken, (elg, hjort og rådyr), og er tillitsvalgt i Arbeidsmandsforbundet.

Denne sommerdagen i begynnelsen av juni er det stille i Bjørneparken. To barnehager er på besøk for å lære om dyrene, og for å leke. Parken har mange aktiviteter for barn. Det er store lekeanlegg, hinderløype, klatrevegg og zip-liner.

– Vi er en familiepark, ikke kun en dyrepark. Vi ønsker å gi et tilbud som gjør at familier vil komme tilbake hit, selv om de har vært og sett på bjørnene, forteller Inger Marie.

Det er 12 helårsansatte i parken. Nå nærmer det seg høysesong. Bjørneparken har rundt 70.000 besøkende i året. 35.000 av dem kommer i juli. I sommersesongen nesten tidobles antall ansatte; da er det rundt 100 som jobber i parken.

Rugg og Nora

I dag er det Heidi Thorsdalen Hartz som skal gi bjørnene formiddagsmat. Barnehageungene står spent og ser på. Først får Trym og Anton mat. De to brunbjørnene får servert et måltid bestående av to svære bøtter med frukt og grønnsaker.

– Bjørnene er som Ole Brumm. Hva er det Ole Brumm liker? Spør Heidi barna.

– Honning! Er det flere som svarer.

– Nettopp. Og disse bjørnene her er også veldig glade i søte ting.

Anton og Trym understreker Heidis poeng ved å hive seg over frukten, og viser ikke så stor interesse for grønnsakene.

På området ved siden av bor hunnbjørnene Idun, Embla, Berte og Marit.

– De ser litt skabbete ut, men det er fordi litt av vinterpelsen fortsatt sitter igjen, forklarer Heidi.

Ungene er helt stille når hun forteller om brunbjørnene.

– Guidene våre er veldig flinke til å snakke på det nivået tilhørerne er på. I dag er det en barnehage her, og da snakker guidene sånn at barna forstår, forteller Inger Marie.

Etter hunn-bjørnene er det revene som får mat. Et revepar, Tønna og Mikkeline, har akkurat fått tre valper, og barnehagebarna er fra seg over hvor søte de er. Til slutt får Rugg og Nora mat. I fjor, før han gikk i hi, var Rugg Skandinavias største brunbjørn med sine 350 kilo. Binna Nora er heller ikke liten.

Heidi sitter tett inntil gjerdet som skiller henne fra bjørneparet. De ligger helt stille mens de venter på mat.

– Ser du at bjørnene ligger med potene innover? Det er et tegn på at det er greit at Heidi sitter såpass nære dem. Men de kan uansett ikke nå henne, forklarer Inger Marie.

Det er ikke lite mat som skal til for å fóre alle dyrene. Bare bjørnene spiser mellom 25 og 30 kilo mat hver, hver dag. De spiser 70 prosent frukt og grønt, og 30 prosent fisk og kjøtt. Bjørnen vil helst ha kjøttet så gammelt som mulig, mens gaupa vil ha kjøttet så ferskt som mulig.

– Men vi gir aldri noe levende dyr som mat til noen dyr, understreker Inger Marie.

Kjøttet får de fra påkjørte dyr fra Hallingdal og nærliggende områder.

– Vi får veldig mye kjøtt inn hit fra påkjørsler. Mer enn vi trenger. I vintersesongen får vi ett til to dyr hver eneste dag, forteller hun.

Kjøttet legges i frysecontainere fram til det blir delt ut som mat.

Forebygging

For å forebygge sykdom, blandes ikke matbøttene til de forskjellige dyrene.

– Tundyr er for eksempel bærer av et virus som kan gjøre hjortedyrene alvorlige syke. Sauene og geitene merker ikke at de har dette viruset, mens elgene kan dø av det, forteller Mai Kristin.

Dyrepasserne blander heller ikke arbeidssted på samme dag. Men dersom Mai Kristin, som vanligvis jobber med hjortedyrene, skal inn til noen av de andre dyrene, så desinfiserer hun skoene mellom de forskjellige hegnene. Nye dyr som kommer til parken blir satt i karantene en stund, for å være sikre på at de ikke er bærere av noen sykdommer som kan smitte de andre dyrene.

Det er flere sykdommer dyrene kan få.

– Vi frykter at hjortelusflua skal komme hit, men den er ikke her så langt. Dyrene kan også få skabb. Men det er ikke dødelig her hos oss i parken, for vi har egen veterinær og kan sette i gang med umiddelbar behandling, forteller Inger Marie.

De ansatte i parken ønsker selvfølgelig at dyrene skal se bra ut. For det betyr at de har det bra. Men de gjemmer ikke vekk dyr.

– Har man alltid 100 prosent flotte dyr, så gjemmer man vekk sannheten. Vi opplyser isteden for å gjemme bort. Vi forteller hvorfor dyrene er som de er.

Mai Kristin forteller at hun ofte får tilbakemeldinger på at dyrene ser friske og våkne ut.

– Det betyr at vi har oppnådd det vi jobber for hver dag. Og at vi klarer å gi publikum innblikk i den gleden det er å jobbe med dyrene, smiler hun.

Et paradis

Laila Sævre er ekstrahjelp i parken. Hun er bonde på fulltid, og har en gård med sau og storfe. Hun stortrives i Bjørneparken.

– Dette er et paradis, rett og slett!

Inne hos geita Frida har de akkurat satt to av de fire killingene hennes i en egen bås.

– De to største har fått nok melk, og i dag har vi satt dem over på melkebar.

Melkebar er en tønne med sugesmukker, der geitene kan drikke en blanding av H-melk, egg og tran.

– Hvis dette går bra, så vil det si at det blir mer melk på de to killingene som er igjen hos Frida, forklarer Laila.

Hun har fulgt killingene siden de lå i magen til Frida. Det er tydelig at hun bryr seg om dem.

– Disse killingene har jeg kosa utrolig mye med, smiler Laila.

Det er mange av de ansatte i parken som er agronomer, som Laila. Det finnes ikke noen egen dyrepasserutdanning i Norge. Men flere av de som jobber i parken har dyrepasserutdanning fra Danmark.

Skal ha det bra

22. mai i år åpnet Rovdyrsenteret i Bjørneparken. Rovdyrsenteret er ikke en del av Bjørneparken som sådan, men ligger lokalisert i parken. Hittil har parken vært åpen fra mars til og med høstferien, men grupper har kunnet besøke parken hele året igjennom. Nå skal parken være åpen i helgene i vintersesongen også.

– Med Rovdyrsenteret har man en grunn til å komme til parken i vintersesongen, selv om bjørnene ligger i hi. Og vi har jo mange andre dyr som ikke er i hi, påpeker Inger Marie.

De har allerede mye skolebesøk. Målet til Bjørneparken og Rovdyrsenteret er å få besøk av alle 5.klassinger i Buskerud og på sikt resten av Øst - og Sør Norge.

Bjørneparken har et forprosjekt gående for å se på mulighetene for å utvikle en klima - og energipark, der også kanskje isbjørn kan brukes som symboldyr på klima og energiproblemene. Det er noen som har reagert på at parken kanskje skal få isbjørn, ettersom det ikke er naturlig habitat for isbjørn i fastlands Norge. Inger Marie forklarer at dersom parken får tillatelse til å få isbjørn, vil det ikke være snakk om hente vill isbjørn fra Svalbard, men fra en annen godkjent dyrepark, trolig fra Sverige.

– De vil få det fint her i parken. Isbjørnene vil få et stort hegn bestående av en stor ishall, badeanlegg og variert terreng. Alle dyr som lever i parken vår skal ha det bra, avslutter Inger Marie.