JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Forstår du hva jeg sier?»

Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet med felles veileder om krav til kommunikasjon og språk på bygge- og anleggsplassene.
Ny brosjyre: I dag presenterte Ingrid Finboe Svendsen fra Arbeidstilsynet, Erna Hagensen fra Arbeidsmandsforbundet, Jon Sandnes fra BNL og Steinar Krogstad fra Fellesforbundet den nye brosjyren "Forstår du hva jeg sier?", om krav til kommunikasjon og språk på bygge- og anleggsplassen.

Ny brosjyre: I dag presenterte Ingrid Finboe Svendsen fra Arbeidstilsynet, Erna Hagensen fra Arbeidsmandsforbundet, Jon Sandnes fra BNL og Steinar Krogstad fra Fellesforbundet den nye brosjyren "Forstår du hva jeg sier?", om krav til kommunikasjon og språk på bygge- og anleggsplassen.

Torkjell Trædal

ane.borrud@lomedia.no

«Forstår du hva jeg sier?» heter Arbeidstilsynets veileder som ble presentert på et møte i formiddag. Brosjyren viser de viktigste kravene til språk og kommunikasjon, og viser hvor kravene finnes i regelverket. Og hvem som har ansvaret for å unngå at språkutfordringer skal gi økt risiko på bygge- eller anleggsplassen.

Samarbeid

«Forstår du hva jeg sier?» er utarbeidet av Arbeidstilsynet i samarbeid med Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Byggenæringens landsforening (BNL) og Maskinentreprenørenes forbund (MEF).

– Jeg er glad vi kan stå her og vise fram noe vi har samarbeidet om. Jeg er imponert over de kloke tankene som er klekket ut under dette arbeidet, så Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, da veilederen ble presentert.

Verden har kommet til Norge

– Verden har kommet til Norge. Vi har forskjellig kulturer og språk, og det fører til andre typer risiko enn hos andre, slo Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL fast.

Fafo-forsker Line Eldring gikk gjennom forskning som slo fast det samme som BNL-sjefen: Verden har kommet til Norge. I alle fall deler av den. For fortsatt er det flest øst-europeere som kommer hit til landet, og flesteparten av dem jobber i bygge- og anleggsbransjen.

I 2006 var det 19 prosent av bedrifter i bransjen som hadde brukt arbeidskraft fra de øst-europeiske landene. Fem år senere var tallet økt til 42 prosent. Fafo-forskeren hadde ikke tall fra de siste årene, men slo fast at antall bedrifter som har bruker øst-europeisk arbeidskraft er stabilt høyt.

Språkproblemer

«Regelverket her i landet har ingen direkte krav om norskkunnskaper, men opplæring, instruksjon og skriftlige instrukser skal gis på et språk mottageren forstår. Et minimum av felles språkkunnskaper kreves når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten», åpner veilederen.

Når en stadig større del av arbeidsstokken er utenlandske, og kun et mindretall av disse snakker norsk, er det duket for utfordringer. I følge Eldring er det sannsynligvis ikke så vanlig med språkopplæring i bygge- og anleggsbransjen. Å organisere arbeidslag etter språk er ikke uvanlig i bransjen.

– Å organisere jobben etter språk har konsekvenser, påpekte Eldring.

Hun viste til at i renholdsbransjen, som også er en bransje med stort innslag av utenlandske arbeidstagere, lærer de ansatte seg bedre norsk, siden de ikke bare går sammen med folk som snakker det samme språket.

Bedriftene må etterspørre norsk

Steinar Krogstad fra Fellesforbundet mener at bedriftene i større grad må etterspørre norskkunnskaper hos arbeidere de leier inn, og ved bruk av underentreprenører. Ifølge Krogstad vil det bli mer fokus på norskopplæring hos bemanningsselskapene og underentreprenørene hvis det blir et krav fra bransjen. Han mener at ved å heve blikket fra prosjektnivå til bedriftsnivå, vil sannsynligheten for å få gjennomført norskopplæring bli større.

– Vi er fornøyd med veilederen, nå gjenstår utfordringen med å praktisere den. Hovedansvaret ligger på bedriftene, som nå vet hva de bør gjøre. Det er også avgjørende hvordan Arbeidstilsynet ser etter hvordan veilederen følges når de har tilsyn, påpeker Krogstad.

Også forbundslederen i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, er fornøyd med den nye veilederen.

– Jeg er veldig glad for at denne veilederen endelig har kommet.

I følge Hagensen er det et stort behov for mer fokus på språk og kommunikasjon i anleggsbransjen.

– Vi har hatt 16 dødsulykker i anlegg de siste tre årene. Det er ikke sikkert alle disse har med manglende språk og kommunikasjon, men det ulykker er et økende problem i bransjen, sier hun.

Fokus på språk

Arbeidstilsynet har et ekstra fokus på språk i bygge- og anleggsbransjen.

– Vi har språk som et av temaene når vi er ute på tilsyn, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.

Dersom tilsynet finner avvik blir det gitt pålegg, og ved alvorlig og gjentagende brudd kan tilsynet gi overtredelsesgebyrer.

– Vi håper denne veilederen vil være en hjelp til virksomhetene.

Da er det en forutsetning at mottageren er god i norsk, for veilederen er ikke oversatt til andre språk. På spørsmål om hvorfor, svarer direktøren raskt:

– Det bør vi vurdere. Men denne veilederen er blodfersk, og vi må ta et steg av gangen.

Les brosjyren ved å trykke her.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse