I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.
Tri Nguyen Dinh
Likestilling og diskriminering i arbeidslivet
«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk
Lagmannsretten skal avgjøre om arbeidsgiver hadde rett til å si opp renholderen Grethe Beck, som trenger tilrettelagt arbeid på grunn av Tourettes syndrom.
merete.holtan@lomedia.no
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm minner om en bestemmelse som sjelden brukes i arbeidslivet, som kan hjelpe Beck og andre å komme ut i jobb – og å stå i den.
I november skrev Arbeidsmanden om Grethe Beck som har Tourettes syndrom og ble sagt opp av arbeidsgiveren ISS. Beck gikk til sak for å beholde jobben, og Oslo tingrett ga renholderen medhold.
Tingretten slår fast at arbeidsgiveren ikke i tilstrekkelig grad har tilrettelagt for Becks behov etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Sentralt sto behovet for tilrettelegging med tanke på psykiske begrensninger, da Beck trenger trygge og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
ISS anket dommen, og til høsten skal saken opp i Borgarting lagmannsrett. Arbeidsmanden vil omtale dommen når det foreligger, men først: Hva sier egentlig lovverket om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt?
Bakgrunn: Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én
Arbeidsmiljølov kontra likestillingslov
Det var arbeidsmiljøloven som lå til grunn for kjennelsen i Oslo tingrett, og den brukes også under ankebehandlingen. Lovens § 4–6 (1) lyder slik:
«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. (…)».
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har merket seg saken om Grethe Beck, og vil gjøre oppmerksom på at også en bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven kan og bør brukes i saker av denne karakter. I lovens §22, den såkalte tilretteleggingsbestemmelsen, heter det blant annet:
«Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre. (…)».
– Ikke bli stående utenfor
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm understreker at hun ikke kommenterer Grethe Becks sak direkte, men vil gjerne gjøre § 22 mer kjent.
LIKHET FOR ALLE: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at mange arbeidsgivere ikke engang vet at de diskriminerer arbeidstakere. – Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
– Likestillings- og diskrimineringsloven har gode bestemmelser som er relevante for arbeidslivet. Styrken med §22 er at denne gjelder i hele prosessen med å få jobb, fra rekruttering til du har fått jobben. Den skal sørge for at personer uavhengig av funksjonsevne kan få tilrettelagt arbeid så de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre og ikke bli stående utenfor arbeidslivet, sier Bjurstrøm, og utdyper:
– Arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilretteleggingsplikt trer først inn når du har fått jobben og noe skjer med deg som gjør at funksjonsevnen blir satt ned.
Fått med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp
Rullestolbrukere diskrimineres
Ombudet erfarer at tilretteleggingsbestemmelsen ikke bare er ukjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og innad i fagforeninger, mens også blant advokater, i Nav og i Arbeidstilsynet.
– Vi ser at mange er veldig skolerte i arbeidsmiljøloven og mindre klar over diskriminerings- og likestillingsloven. Det henger nok sammen med at det generelt er lav bevissthet i norsk arbeidsliv om å tilrettelegge for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, sier Hanne Bjurstrøm, og kommer med et eksempel.
– Mange har hørt på nyhetene at folk med utenlandske navn diskrimineres ved ansettelser, men tallene er faktisk mer graverende når det gjelder rullestolbrukere.
Handikapnytt skrev nylig at forskere har dokumentert at arbeidsgivere diskriminerer rullestolbrukere. Skriver du i jobbsøknaden at du sitter i rullestol, vil det redusere sjansen for å bli innkalt til intervju med 50 prosent.
Bjurstrøm forteller også at mange blinde og svaksynte faller ut av arbeidslivet fordi det stadig innføres nye IKT-systemer på arbeidsplassen.
– Vi tenker nok at vi i Norge «er så snille og gode», men mange arbeidsgivere blander nedsatt funksjonsevne med nedsatt arbeidsevne. De må isteden bli bevisst hva arbeidstakeren deres trenger for å kunne jobbe, sier likestillings- og diskrimineringsombudet, og legger til:
– Jeg tror ikke norske arbeidsgivere ønsker å diskriminere. Mange vet ikke engang at de gjør det.
Denne skaper debatt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker
Psykiske lidelser største årsak til uførhet
Likestillings- og diskrimineringsombudet forteller at det er innført en lovpålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt for arbeidsgivere. Denne kan beskrives som virksomhetens HMS-arbeid når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering.
– Dette er et virkemiddel som kan føre til økt bevissthet, sier Bjurstrøm, som er utdannet jurist og har vært arbeidsminister.
Hun ser gjerne at domstolene oftere henviser til § 22 i arbeidstvister, og presiserer at bestemmelsen også gjelder for tilrettelegging for funksjonsnedsettelser av psykisk art, som i saken til Grethe Beck.
– Likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser gjelder både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Tall på uføre i Norge viser at det er psykiske lidelser som er den største årsaksfaktoren. Det er derfor utrolig viktig å tilrettelegge for funksjonsnedsettelser av denne typen, sier Hanne Bjurstrøm.
Saken til Grethe Beck
Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.
Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.
Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.
Saken til Grethe Beck
Renholderen Grethe Beck ble sagt opp i ISS fordi bedriften mente hun ikke var i stand til å utføre arbeidet sitt.
Beck har Tourettes syndrom som fører med seg ufrivillige bevegelser, såkalte tics. Hun har også ADHD og opplæringsvansker, og trenger rolige omgivelser og forutsigbare rammer rundt arbeidet for ikke å få angst eller slite seg ut.
Beck gikk til sak mot ISS via LOs juridiske avdeling, og fikk medhold i Oslo tingrett. Tingretten slår fast at oppsigelsen er saklig og ugyldig etter arbeidsmiljøloven, og at Grethe Beck skal få beholde jobben sin. ISS dømmes også til å betale Beck en erstatning på 400.000 kroner og saksomkostninger på 290.400 kroner.
Saken skal ankebehandles i Borgarting lagmannsrett til høsten. Dato er ikke satt.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin