Steve Mutch, regionalt verneombud i renhold.
Privat
Hjemmekontor har gitt RVO Steve mer tid til å spore opp renholdsbedrifter uten godkjenning
Da de regionale verneombudene i renhold måtte holde seg hjemme, doblet de kontakten med ikke-godkjente renholdsbedrifter.
ane.borrud@lomedia.no
Da pandemien rammet Norge i fjor, ble begrepet smitterenhold tatt i bruk i dagligtalen og kvaliteten på renholdet ble veldig viktig.
«Det økte fokuset på kvalitet bidro også til at renholdsvirksomheter som tidligere ikke hadde fokusert så mye på fagkunnskap, oppdaget verdien av at de ansatte hadde kunnskap om renholdsmetoder og renholdsfaget», står det i årsrapporten til de regionale verneombudene for renhold.
De regionale verneombudene (RVO) i renhold er ansatt i Arbeidstilsynet, og skal bidra til at renholdsbedriftene følger lover og regler. De bidrar til å opprette verneombud og vernetjeneste der det ikke er på plass i bedriftene, og gir råd og veiledning for å få vernetjenesten til å fungere.
Les også: Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista
Smittevern og smitterenhold
Steve Mutch er RVO i Viken. Han og hans kollegaer fikk mange spørsmål om rutiner rundt smitterenhold i de første månedene av pandemien i fjor.
– Det gikk fra det ene ytterpunktet til det andre. Fra ikke noe fokus på smitterenhold til det ekstreme. Uten at det var behov for det. Godt og hyppig renhold fungerer bra. I dag kan mye fjernes med en fuktig mikrofiberklut og litt rengjøringsmidler, forteller Mutch.
For ordens skyld: Smitterenhold er det renholdet som må gjøres der det er påvist smitte. Forebyggende renhold – eller forsterket renhold – er for eksempel å øke renholdet på utsatte kontaktflater som dørhåndtak, gelender og håndtakene på handlevogner i butikken, for å unngå eventuell smitte.
– Når du rengjør håndtakene på handlevogner er det viktig at du ikke tar med deg eventuell smitte fra en handlevogn til en annen. Da må renholderen bruke en fuktig mikrofiberklut med litt rengjøringsmidler, og bruke en ny flate på hver vogn. En klut kan brettes åtte ganger. Etter det må renholderne ta i bruk en ny klut, forklarer Mutch.
En renholder skal heller ikke ta med en brukt klut fra et rom til et annet, og renholdere som har med seg utstyr skal gjøre rent utstyret etter bedriftens rutiner mellom hvert oppdrag.
Ikke noe nytt
Mutch påpeker at smittevern og smitterenhold er ikke noe nytt for renholdsbransjen. Men det ble et nytt fokus på det i samfunnet da pandemien rammet i fjor.
– Renholdsbedrifter skal, sammen med verneombudet, ha foretatt en risikovurdering, som blant annet skal vurdere fare for smitte. Den skal blant annet inneholde tiltak som forebygger risiko, verneombudenes rolle og hvordan de ansatte informeres. Smitte er ikke noe nytt for bransjen, selv om covid-19 selvfølgelig var det, sier Mutch.
Årsrapporten trekker fram at krav om kartlegging, risikovurdering, opplæring og tiltak innenfor smittevern har aktualisert behovet for HMS-kunnskap og systematisk HMS-arbeid.
«Behovet for informasjon har vært stort og spørsmålene mange, men mange virksomheter har også gjort en god innsats med å tilegne seg den nødvendige kunnskapen. RVO erfarer imidlertid at det er store mangler i forhold til skriftligheten rundt dette. RVO har besøkt/vært i kontakt med virksomheter som ikke har noen skriftlige rutiner, men hvor det kommer fram i samtalen at de har gjort gode vurderinger og tiltak i praksis. En del virksomheter har gitt uttrykk for at de synes det er vanskelig å få på plass skriftlige rutiner», står det i rapporten.
Fått med deg denne? Renholder Solveig mistet først sønnen, så ektemannen: – At jeg ble aktiv i fagforeninga, reddet meg
Økte aktiviteten med hjemmekontor
En av oppgavene til de regionale verneombudene er å finne ikke-godkjente renholdsbedrifter.
I 2012 kom loven som sier at alle renholdsvirksomheter skal ha offentlig godkjenning fra Arbeidstilsynet for å kunne drive lovlig. For å bli godkjent skal bedriften dokumentere at den er tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT), at kravene til vernetjenesten er oppfylt, at alle ansatte har skriftlig arbeidskontrakt, at bedriften har yrkesskadeforsikring, og at bedriftene følger forskrift om allmenngjøring av tariffavtale.
Å finne disse bedriftene er rene detektiv-virksomheten. Å reise ut med håp om å treffe på noen av disse bedriftene er helt fåfengt. Jobben foregår foran PC-en. RVO-ene sjekker blant annet anbudstorget.no, mittanbud.no, finn.no, informasjonstavler i butikker og Brønnøysundregistrene, og de følger med på annonser for renhold på Facebook.
– Bare det å finne epost eller telefonnumre til disse bedriftene kan være en utfordring, forteller Mutch.
Da pandemien kom i fjor måtte de regionale verneombudene i renhold holde seg på hjemmekontor i tre måneder. De fikk tid til å lete etter disse bedriftene, og ta kontakt med dem. Det viser seg i tallene i årsrapporten fra RVO-ordningen. I region Øst, som Mutch sogner til, økte kontakt med ikke-godkjente renholdsbedrifter med 140 prosent. Fysiske bedriftsbesøk gikk ned med 14 prosent, mens samtaler med renholdere økte med 23 prosent.
På landsbasis økte kontakt med ikke-godkjente renholdsbedrifter med 85 prosent, fysiske bedriftsbesøk falt med 13 prosent, mens samtaler med renholdere økte med 31 prosent.
– Vi hadde veldig hektiske dager fra midten av mars til juni, selv om vi ikke fikk lov å være ute på oppsøkende virksomhet, konkluderer Mutch.
Aktuelt: Maskinfører ble sagt opp etter 13 år – får over en halv million i erstatning
Oppsøkende virksomhet
Fra juni i fjor har RVO-ene gjenopptatt utadrettet virksomhet. Og de har vært effektive.
– Da vi først kom ut, måtte vi utnytte tiden. Vi visste ikke hvor lenge vi fikk være ute. Det er viktig å komme seg ut. Ved å besøke arbeidsplassene får man se hvordan virkeligheten er ute, og samtidig være synlig for bedrifter, ansatte og deres verneombud, påpeker Mutch.
Mellom reisene har RVO-ene fortsatt hjemmekontor, og ute på bedriftsbesøk er smittevern i fokus. Både med veiledning om smittetiltak, men også egne tiltak for å unngå at RVO-ene blir smittet av Covid, eller smitter andre.
– Vi avtaler alltid møtet i forveien så bedriftene vet av kommer, vanligvis møter vi daglig leder og verneombudet. Vi utveksler ingen papirer, alt foregår digitalt. Alle bruker selvfølgelig munnbind og holder avstand, og vi bruker våtservietter med Antibac som vi tørker over alle flater vi kommer i kontakt med. Vi er aldri mer enn en person i bilen når vi reiser rundt. Hvis vi er to RVO-er på samme besøk, kjører vi hver vår bil.
Mutch forteller at noen bedrifter har bedt om at møter tas på Teams isteden. Men det er ofte ikke like bra kvalitet på de digitale møtene som de fysiske, særlig hvis det er språkproblemer.
– I noen bedrifter har de verken PC eller iPad, men alt foregår på telefonen. Det er ikke bare bare å lese delte dokumenter på en skjerm på telefonen, eller hvis de holder en handlingsplan foran kamera på telefonen.
Men hovedutfordringen er å komme i kontakt med bedriftene.
– Det er mange renholdsbedrifter som har veldig mye å gjøre om dagen, blant annet med å skaffe vikarer. Ikke fordi ansatte er smittet. Men mange av renholderne er unge kvinner, og det er de som er hjemme når barna er i karantene fra barnehagen eller skolen.
Aktuelt: Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO
Mer digital bransje
Steve Mutch har vært regionalt verneombud i åtte år. Han observerer at renholdsbransjen er i en digital omveltning, og den startet før pandemien.
– Renholderne treffes ikke så ofte. Både personalmøter og opplæring foregår digitalt. Avviksregistreringer og timelister, alt foregår via telefonen.
Mutch peker også på at digitaliseringen ikke har nådd renholdsutstyret. Mens renholderne skal gjøre rent på kortere tid, har ikke renholdsmetodene endret seg vesentlig.
– Det er fortsatt mye vann og blandingsmopper i bruk. Når arbeidstiden blir kortere, burde det bli brukt mer effektive metoder. Det finnes bedre utstyr, men det koster.
Han tror det vil hjelpe på betaling for arbeidstiden når tariffnemnda samles i mai. De skal blant annet bestemme videreføring av allmenngjøringa av renholdsoverenskomsten. Arbeidsmandsforbundet har bedt om at betalt reisetid mellom oppdrag som følger rett etter hverandre i tid, også skal allmenngjøres. Det betyr at det blir lovpålagt å betale for reisetid mellom renholdsoppdrag.
Mutch synes også det virker som om flere har korrekt timelønn nå enn da han startet som RVO.
– Det virker som om flere følger den allmenngjorde lønna. Det virker å informere.
Han understreker at alt er ikke trist i renholdsbransjen.
– Det er mange bedrifter og verneombud som prøver å gjøre og gjør en god jobb, avslutter han.
Dyrere om du mister jobben: Pensjonsselskaper jekker opp gebyret for den som blir arbeidsledig
RVO i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen
Ordningen er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et tiltak i arbeidet mot sosial dumping i utsatte bransjer.
• Ordningen ble opprettet i 2011, men ble først satt ut i livet i 2013
• De regionale verneombudene for hotell, restaurant og renhold ansettes i og oppnevnes av Arbeidstilsynet.
• Ved oppstart i 2013 ble det ansatt 12 regionale verneombud. Høsten 2017 ble ordningen styrket ved ansettelse av fire nye regionale verneombud. Ordningen har nå ni RVO-er for overnatting og servering, og sju RVO-er for renhold.
RVO i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen
Ordningen er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et tiltak i arbeidet mot sosial dumping i utsatte bransjer.
• Ordningen ble opprettet i 2011, men ble først satt ut i livet i 2013
• De regionale verneombudene for hotell, restaurant og renhold ansettes i og oppnevnes av Arbeidstilsynet.
• Ved oppstart i 2013 ble det ansatt 12 regionale verneombud. Høsten 2017 ble ordningen styrket ved ansettelse av fire nye regionale verneombud. Ordningen har nå ni RVO-er for overnatting og servering, og sju RVO-er for renhold.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo