JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyesterett utsetter Skanska-saken i påvente av Arbeidsretten

LO og NHO kommer til å utkjempe to kamper om ansiennitetens betydning ved nedbemanning. Først Arbeidsretten, deretter Høyesterett.
Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Skanska (pressefoto)

ane.borrud@lomedia.no

Seks anleggsarbeidere med lang fartstid i Skanska ble oppsagt da bedriften måtte nedbemanne på nyåret i 2016. De mente oppsigelsene var uriktig, og at andre med kortere ansiennitet burde ha blitt sagt opp før dem.

I Oslo tingrett tapte anleggsarbeiderne. Arbeidsgiversiden fikk medhold i at Hovedavtalens paragraf 8-2, som sier at «ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn», betyr at ansiennitet bare er ett av flere momenter som skal tas med i vurderingen ved nedbemanning.

Men Arbeidsmandsforbundet og LO mente dommen var feil, og anket til Borgarting Lagmannsrett. I Borgarting ble det full sier for arbeiderne.

Fire endringer som kan gi én million nordmenn bedre pensjon, hvis venstresida får flertall

Anket til Høyesterett

Dommen ga Arbeidsmandsforbundet og LO medhold i deres syn om at ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen betyr at bedrifter som hovedregel skal følge ansiennitetsprinsippet ved innskrenkninger, men at det kan gjøres unntak når det foreligger saklig grunn.

Skanska anket dommen fra lagmannsretten til Høyesterett, og da gikk NHO inn som partshjelp for Skanska. Det medførte at LO gikk inn som partshjelp for anleggsarbeiderne i Skanska. Dermed er det to advokater på hver sin side som skal utføre kampen om ansiennitet.

I NHOs erklæring om partshjelp ga de uttrykk for at lagmannsretten tolket Hovedavtalen feil. «Det er intet tariffrettslig grunnlag for å oppstille krav om at ansienniteten skal være hovedregelen», skriver organisasjonen i sin anke.

– Vi må jobbe for at renholdere skal være stolte av jobben sin, sier tillitsvalgt Bjørn-Tore Olsen

Til Arbeidsretten

Da LO ble kjent med NHOs påstander om tolkningen av paragraf 8-2, krevde LO forhandlinger med NHO om tolkning av paragrafen.

– Da NHO gikk offentlig ut med sin tolkning av hovedavtalens 8-2 mente vi den var så uriktig at vi ba om forhandlingsmøte, sier LOs advokat, Edvard Bakke.

Kravet om forhandlingsmøte ble sendt samme dag som NHO erklærte partshjelp til Skanska, og arbeidsgiversiden sendte anken til Høyesterett.

LO og NHO ble ikke enige under forhandlingsmøtet, og LO sendte saken til Arbeidsretten, der de ba om at innholdet og forståelsen av hovedavtalens paragraf 8-2 avgjøres med bindende virkning.

– Skanska-saken består av mange elementer, og tolkningen av paragraf 8-2 i hovedavtalen er ett av elementene. Arbeidsretten er en særdomstol med øverste myndighet på tolkning av hovedavtalen, og det er kun den som med bindende virkning kan si hva som er riktig tolkning av paragraf 8-2. Derfor sendte vi denne saken til Arbeidsretten, forklarer Bakke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LO-advokat Edvard Bakke.

LO-advokat Edvard Bakke.

Sissel M. Rasmussen (arkivfoto)

Høyesterett avventer

Etter at LO sendte saken til Arbeidsretten, har Høyesterett bestemt seg for å vente med sin behandling av Skanska-saken til Arbeidsretten eventuelt har sagt sitt. Men NHO ønsker ikke at saken skal opp for Arbeidsretten.

I sitt tilsvar ber NHO om at stevningen fra LO avvises, under henvisning til at den ikke baserer seg på noen lokal tvist. Spørsmålet om avvisning er nå berammet som en egen sak 20. og 21. august, skriver Rett24.

Advokat Bakke mener det er bra at Høyesterett avventer Arbeidsretten, og han tror at Arbeidsretten kommer til å akseptere saken.

– Det er Arbeidsretten som har kunnskap, erfaring og kompetanse på tolkning av Hovedavtalen, og Høyesterett kan ikke overprøve Arbeidsretten, sier han.

– Og det er mange dommer som er avsagt i Arbeidsretten uten at det foreligger en lokal tvist, fortsetter han.

Hun har kastet ut folk fra hjemmene deres foran barnas øyne og møtt mennesker i deres livs krise. Nå skal Ranja hjelpe folk som har problemer på jobben

Viktig med dom i Arbeidsretten

Ifølge LO-advokaten blir en eventuell dom i Arbeidsretten viktig for Høyesterett sin dom i Skanska-saken.

– Arbeidsretten vil forplikte Høyesteretts forståelse av reglene. For vår del er det viktig å få slått fast at ansiennitet har en helt spesiell stilling ved nedbemanning. Men at andre momenter kan gi saklig grunn til å fravike ansiennitetsprinsippet.

– Kommer Høyesterett til å behandle saken uansett hva som skjer i Arbeidsretten?

– Ja, Høyesterett kommer til å behandle saken uansett.

– Når tror du anleggsarbeiderne i Skanska vet helt sikkert om de får beholde jobbene sine eller ikke?

– Jeg aner ikke, men jeg håper det går fort. Det er tungt for dem å gå og vente. Men de har jobb så lenge rettssakene pågår, og påføres ikke noe økonomisk tap. Og de slipper å vitne mer. Fra nå av er det advokatene i LO og NHO som tar kampen.

Fakta om Arbeidsretten

Arbeidsretten ble opprettet ved lov om arbeidstvister av 6. august 1915 nr. 2 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.

Arbeidsretten er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.

Det er bare de overordnede parter i en tariffavtale som kan reise sak for Arbeidsretten. Det vil si at dersom en tariffavtale er del av et større avtaleverk, må partene i den overordnede avtalen fremme saken for Arbeidsretten.

Arbeidsretten er en særdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets.

Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.

Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet:

• i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens

• i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven

• i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten

På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.

Arbeidsretten kan også treffe avgjørelse i saker om individuelle krav som springer ut av en arbeidsavtale, forutsatt at avgjørelsen av disse kravene følger direkte av avgjørelsen av en tarifftvist i samme sak, jamfør arbeidstvistloven paragraf 34 første ledd. Tvister om slike krav hører i utgangspunktet under de alminnelige domstoler.

Kilde: Arbeidsretten.no

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Fakta om Arbeidsretten

Arbeidsretten ble opprettet ved lov om arbeidstvister av 6. august 1915 nr. 2 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.

Arbeidsretten er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det er som utgangspunkt arbeidslivets organisasjoner som er parter i saker for Arbeidsretten.

Det er bare de overordnede parter i en tariffavtale som kan reise sak for Arbeidsretten. Det vil si at dersom en tariffavtale er del av et større avtaleverk, må partene i den overordnede avtalen fremme saken for Arbeidsretten.

Arbeidsretten er en særdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets.

Retten behandler rettstvister mellom arbeidslivets organisasjoner om tariffavtaler og andre kollektivarbeidsrettslige spørsmål.

Kort skissert har Arbeidsretten domsmyndighet:

• i tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse og eksistens

• i tvist om en arbeidskamp er i strid med den tariffestede fredsplikt eller fredsplikt etter arbeidstvistloven

• i spørsmål om erstatning for brudd på tariffavtale eller den lovbestemte fredsplikten

På de nevnte områder har Arbeidsretten eksklusiv domsmyndighet, og er første og siste instans. Dette innebærer at søksmål om slike spørsmål ikke kan bringes inn for de alminnelige domstoler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.

Arbeidsretten kan også treffe avgjørelse i saker om individuelle krav som springer ut av en arbeidsavtale, forutsatt at avgjørelsen av disse kravene følger direkte av avgjørelsen av en tarifftvist i samme sak, jamfør arbeidstvistloven paragraf 34 første ledd. Tvister om slike krav hører i utgangspunktet under de alminnelige domstoler.

Kilde: Arbeidsretten.no