ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Ebba Wergeland er spesialist i arbeidsmedisin og ansatt i Arbeidstilsynet. I over 30 år har hun forsket på arbeidsforhold og helse. I går var hun på landsstyremøte i Arbeidsmandsforbundet.

Viktig folkehelseaspekt

– Folkehelseaspektet ved arbeidstidsreguleringene er viktig. Hvis alle skal med, så må man ha visse rammer på arbeidstiden. Hvis ikke, vil det bli et ekskluderende arbeidsliv, sa hun til forsamlingen.

Wergeland viste tall fra arbeidslivet, og hvem som blir ekskludert. I yrker uten krav til formell utdanning, er halvparten av dem i alderen 55 til 66 år ute av jobb. Tilsvarende for akademiske yrker er 17 prosent.

– Jo eldre vi blir, jo mindre fysisk arbeidskapasitet har vi. Og vi mister evnen til å tilpasse oss ekstreme arbeidstidsordninger. Sånn er det bare, slår Wergeland fast.

At akademikere uten fysisk belastende jobber uttaler seg på vegne av hele arbeidslivet, har hun lite til overs for. Hun forteller om en konferanse hun var på, der en eldre professor argumenterte for at pensjonsalderen burde heves. Ebba Wergeland spurte hvor professoren hadde tenkt seg at de i hardt fysisk arbeid skulle jobbe.

– Han svarte at de kunne omskolere seg, forteller hun, lettere oppgitt.

Ulykkesrisikoen øker

All forskning viser at jo lengre du jobber, jo større risiko er det for ulykker. Hvis man jobber 12 timer i stedet for 8 timer i risikofylt arbeid, dobles sannsynligheten for at det skal skje ulykker.

– Dette er sannsynligvis er tretthetsfenomen, men statistikken vi har er dårlig. Ved dødsulykker i arbeidslivet granskes for eksempel ikke søvnmengden i døgnene for ulykken, forteller Wergeland.

Nattarbeid er forbudt i Norge

– Dere vet at nattarbeid er forbudt i Norge? Spør Wergeland forsamlingen.

Og fortsetter

– Med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Denne formuleringen er svært farlig, hvis det ikke er klare rammer for tolkningen. I praksis kan det da bli helt opp til arbeidsgiver eller partene lokalt å avgjøre.

Wergeland viser et bilde av en nattfiol.

– Denne blomsten gir fra seg en fin duft om kvelden. Det er da insektene er ute som blomsten trenger for å bli bestøvet. Døgnrytmen er noe basalt i alt som lever. Men den følger forskjellige løp. Menneskene er våkne om dagen når solen er oppe. Flaggermusene er våkne om natten. Og vi får aldri flaggermusrytme, uansett hvor mye vi prøver.

Så forteller hun at hun akkurat har lest en bok om byggingen av Gaularvegen i Sogn og Fjordane.

– Så vidt jeg klarer å tyde det, så jobbet arbeiderne som bygde veien åtte timer på dagtid. Norge hadde sikkert like stort behov for denne veien som vi har for veiene i dag. Hvor kommer hastverket i dag fra, spør hun.

Hun innrømmer at for noen ganske få, så kan nattarbeid være en god løsning.

– Det er store individuelle forskjeller. Folk tåler forskjellig. Ideelt sett burde man tatt hensyn til alle individuelle forhold ved planlegging av arbeidsturnuser. Men vi må lage noen standarder som alle kan overleve i. Hvis alle skal med, så må de sterkeste bremse, understreker hun.

For lite søvn er som å ha promille

Loven sier at det skal minimum være 11 timer mellom arbeidsvakter. Men loven sier ikke noe om når på døgnet denne friperioden skal være. Wergeland viser til en undersøkelse fra lokførere med treskiftsordning. De som går av vakt klokken åtte om morningen har sovet mye mindre etter en periode med 12 timers arbeidsfri, enn de som går av vakt 12 timer etter.

– 11 timers friperiode er uforsvarlig kort når den legges til dagtid, slår Wergeland fast.

Hvis man er for lenge våken, blir reaksjonsevnene og nøyaktigheten sløv. Står du opp klokken 07, jobber nattskift fra 22 til 06 og så kjører hjem, har du en reaksjonsevne som tilsvarer 1 promille alkohol i blodet.

– Dette må jo tas mye mer på alvor av dem som setter skiftplanene. Felles transport hjem etter nattskift er en løsningsmulighet, sier hun.

Men selv om alle tester viser at reaksjonsevnene blir veldig mye dårligere med lite søvn, og at prestasjoner følger døgnrytmen, så viser også forskningen at vi overvurderer våre egne prestasjonsevner under disse omstendighetene.

– De som har sovet for lite regner seg allikevel ofte fullt ut skikket til å gjøre jobben sin, og til å kjøre bil eller farlige maskiner. Det er slett ikke alltid vi skjønner hvor skoen trykker, selv om vi har den på, avslutter Wergeland.